Denne våren blir vi overstrømmet av skjønnlitteratur som tematiserer islam. Og ikke bare islam som sådan, flere av bøkene diskuterer islamsk fundamentalisme. I "Etter attentatet" av Yasmina Khadra blir en ung, palestinsk kvinne selvmordsbomber, i Kader Abdolahs "Huset ved moskéen" er det ayatollaenes maktovertakelse i Iran som er bakteppet. Terrorkrigen intensiverer behovet for bakgrunn, og etter mange debatt- og fagbøker kommer nå romaner som levendegjør overgrep og smerte. Sist ut på norsk er "Den motvillige fundamentalist" av Moshin Hamid. Som hans hovedperson, jeg-fortelleren Changez, vokste Hamid opp i Lahore i Pakistan og studerte ved ærverdige Princeton i USA. Det har gitt ham en gylden anledning til å se kulturkollisjonen fra ulike vinkler. For ham handler konflikten om makt, ikke om religion.
Møte ved middag
Det er en fiffig liten roman Moshin Hamid har skrevet. Boken er på 150 små sider, og er gjennomført som en enetale. Pakistanske Changez møter en amerikaner på en restaurant i Lahore. De kommer i snakk, og Changez forteller om sitt liv i Amerika: han fikk stipend til Princeton og gikk ut som stjernestudent, forelsket seg i en rik amerikansk pike, og ble plukket ut blant flere hundre søkere til en ettertraktet jobb som analytiker. Han begynte nesten å føle seg som en new-yorker da tvillingtårnene ble rammet. Men så begynner bombingen av Afghanistan:
"Jeg var kommet hjem fra New Jersey etter midnatt og satt og zappet gjennom kanalene på jakt etter en beroligende situasjonskomedie, da jeg snublet over en nyhetssending med spøkelsesaktige nattvisjonbilder av amerikanske fallskjerm-tropper som ble sluppet over Afghanistan til noe som ble beskrevet som et dristig angrep på en av talibans kommandoposter. jeg ble forbauset over min egen reaksjon; Afghanistan var Pakistans nabo, vår venn, og dessuten en muslimsk brodernasjon, og synet av det jeg tok for å være begynnelsen på en amerikansk invasjon av landet fikk meg til å skjelve av raseri. Jeg måtte sette meg ned for å roe meg, og jeg husker at jeg gjorde kål på en tredjedels flaske whiskey før jeg klarte å sovne." (s.88)
Den store forandringen
Dette blir starten på en indre og ytre forandring i Changez (navnet er ikke tilfeldig...). Han føler at han har sviktet sine egne, han lar skjegget gro og mister motivasjonen på jobben. Over natten er han en utstøtt, en som ikke hører hjemme, en som vekker mistanke. Hamid beskriver godt det store hysteriets tid; kan det gjemme seg en fundamentalist bak enhver mørk mann med skjegg?
Under hele fortellingen spiser de to mennene, Changez og amerikaneren. Amerikanerens reaksjoner og kommentarer gjengis med jevne mellomrom av fortelleren. Sammenføyningene er ikke alltid like elegante, men de konkretiserer og strammer inn scenen. Som lesere forstår vi at dette ikke er noen vanlig turist, mannen er ute på et oppdrag. Det blir sakte men sikkert klart at slutten på fortellingen blir skjebnesvanger. På hvilken side av bordet sitter fundamentalisten?
Nostalgi og forandring er temaer i denne romanen, som også er en kjærlighetshistorie. Den er fort lest og lett tilgjengelig. Og altså ytterst aktuell.
