NRK Meny
Normal

Når verdener ikke kolliderer

ANMELDELSE: En sympatisk og litt blek sluttakkord om den plagede Neshov-klanen.

Anne B. Ragde

Ifølge forlaget, er opplaget på de fire første Neshov-bøkene til sammen 1 216 000 i Norge. Nå har femte bind i serien kommet.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

  • FORFATTER: Anne B. Ragde
  • TITTEL: Liebhaberne
  • FORLAG: Oktober

Da Anne B. Ragde med «Berlinerpoplene» begynte på sin krønike om den hard prøvede svinebondeslekt på Neshov, var planen å lage en trilogi. Ikke så dumt, for her var det nok av materiale å ta av: Avdekkingen av fortidens overgrep, gammel ondskap fra krigens dager, samt kartleggingen av det innfiltrede familietreet til slekten – hvem er barn av hvem, og hvorfor? I tillegg kommer viderverdigheter i vår tid, med ny dramatikk, nye dødsfall, og det evige spørsmål: Hvem skal overta gården?

Årets roman i serien, «Liebhaberne», er imidlertid den femte i rekken om folket på Neshov. Og man merker at en viss tretthet har satt inn. Prosaen er fortsatt effektiv og ikke minst virkelighetsnær. Anne B. Ragde kjenner disse karakterene ut og inn, og innimellom gnistrer stilisten i henne til. Men likevel sitter man med følelsen av at det er noe som går på tomgang, lik en dreven showmann som med stor profesjonalitet gjennomfører den samme rutinen én gang til. Det er litt som å komme inn i en film som du skjønner har vært ganske spennende, i det øyeblikket oversikten over skuespillere dukker opp på skjermen.

Verdener fra hverandre

Liebhaberne av Anne B. Ragde

Liebhaberne er femte bind i serien som startet med «Berlinerpoplene».

Foto: Forlaget Oktober

Folkene fra Neshov har som kjent tatt ganske så forskjellige veier i livet, langt bort fra utgangspunktet, slik at de nå lever i hver sin verden. Begravelsesagenten Margidos er en ryddig og pliktorientert verden, preget av hans arbeid og hans gudstro. De to andre brødrene, som begge har en homofil legning, har fått vidt forskjellige livsløp. Erlend er den lykkelige og vellykkede av dem, der han bor i København med sin partner, den runde og velbeslåtte Krumme og deres tre barn med diverse lesbiske venninner. Skildringene fra København viser oss et hedonistisk og estetisk orientert homseliv preget av overflod, interiørdesign og raffinerte matvaner. Den eneste malurt i begeret er Krummes desperate forsøk på å gjennomføre et hardt tiltrengt slankekur.

Kontrasten er grell til det livet broren Tormod har hatt. Som odelsgutt ble han på gården, og måtte tåle å bli hundset og plaget av foreldrene. Nå er han trygt installert på gamlehjemmet, med eget kjøleskap på rommet, til og med. Her korter han tiden med bøker om krigen, og med minner om sin store forelskelse, i Dieter, en tysk soldat. Tormod og livet på gamlehjemmet får mye plass i «Liebhaberne», og hans skjebne er utvilsomt medynk-vekkende, og vart skildret.

Men dynamisk og dramatisk, det er det ikke. Og det er trolig noe av problemet til romanen, den dramatiske motoren er lenge fraværende. For hva handler dette om, og hva er det som står på spill? Dynamikken i disse historiene oppstår jo når de vidt forskjellige verdenene møtes, når den ryddige plikt-etikeren og den hundsede odelsgutten møter de flamboyante københavnerne.

Interiør og mat

Det er niesen Torunn, byjenta, som har overtatt gården. Her lever hun stort sett alene, med hunden Anna, mens hun arbeider i begravelsesbyrået med Margido, og pusser opp huset som best hun kan. Det er i det hele tatt i boka, og i resten av serien, mye oppussing og interiør, mye shopping, og ikke minst mye matlaging. Det er et og annet som tyder på at Anne B. Ragde kan være opptatt av interiør, shopping og matlaging, for dette skriver hun detaljert om, med stor innlevelse. Og det treffer nok målgruppen, for vi vet jo at voksne mennesker i dag driver med den slags. Det fungerer også fint som en verdslig kontrast til alle de eksistensielle krisene disse menneskene blir utsatt for.

Men så var det dette møtet, da. Hvordan skal disse aktørene samles under ett tak? Vel, tidligere i serien har det vært krisene og dødsfallene som har ført dem sammen. Og denne gang ligger døden som et bakteppe for den mer hverdagslige handlingen, spesielt får vi sterke innblikk i flere tragiske dødsfall som Margido og hans stab må håndtere; ett dødt barn, et broderdrap.

På lageret ligger det noen eksklusive kister som vi aner det kommer til å bli bruk for. Og ganske riktig, aktørene samles nok en gang på Neshov, for det som ligner på et siste møte. Uten den store dramatiske sluttakkorden, det er mer en melankolsk, avklaret stemning over det hele, jeg antar det er det amerikanerne kaller for «closure».

«Liebhaberne» ser ut som slutten på sagaen om folket på Neshov, og som leser unner man uten tvil denne plagede gjengen en smule fred. For romanens skyld er det kanskje på sin plass å minne om Bjørnsons ord om april: Fred er ei det beste, men at man noe vil. Så er da heller ikke denne romanen april, den er nok heller sent, sent i september.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Interiør med 60-talls familiebilde på veggen. Bokomslag
Foto: Aschehoug forlag

«En moderne familie» av Helga Flatland: Å være et moderne menneske er utfordrende. Vi rives mellom trangen til frihet og behovet for trygghet, understreker Helga Flatland i sin nye roman.

Gutt på elvebredd med fiksestang

«Den forbudte elven» av Chigozie Obioma: «Den forbudte elven» er en dommedagsaktig roman om brodermord fra Nigeria. Det er en av de beste romanene jeg har lest så langt i år.

Mellom dem, Richard Ford

«Mellom dem» av Richard Ford: Den amerikanske forfatteren Richard Ford har skrevet bok om sine foreldre. Fordi Ford er Ford, er den blitt noe mer enn utgangspunktet.