NRK Meny
Normal

Rystende svindelhistorie

Historien om drosjesvindelen i Oslo er både rystende og veldokumentert.

Taxi

'Svindel uten grenser' er en bok til skrekk og advarsel for taxinæringen.

Foto: ScanStock

I flere år jobbet journalistene Einar Haakaas og Kjetil Sæter med å avsløre den økonomiske svindelen i drosjenæringen i Oslo. En av de tingenen de fant ut var at påfallende mange av de involverte hadde norsk-pakistansk bakgrunn.

"Svindel uten grenser"

'Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi.'

Foto: Aschehoug

Nå har de skrevet en bok om saken med tittelen "Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi”. Dette er blitt en veldokumentert, rystende og til tider tragikomisk historie om norskpakistaneres møte med det moderne velferds-Norge.

Når en drosjesvindel har vært på trykk to hundre ganger bare i Aftenposten og Finansavisen - trenger vi da historien i bokform? Svaret er entydig ja, for journalistene Haakaas og Sæter gjør kaldt og ryddig om drosjesvindel til moderne norgeshistorie.

1000 har trikset

Siden 2003 har om lag 1000 drosjeeiere og sjåfører trikset med taksameter og selvangivelse i Oslo. Tre av fire av disse hadde norsk-pakistansk bakgrunn. En halv milliard kroner i omsetning skal være unndratt beskatning. I dagspressen kan slike tall ofte bli hengende litt i løse luften. I denne boken får vi dem presentert i sammenheng med den pakistanske innvandringen til Norge.

Kjetil Sæter

Kjetil Sæter.

Foto: Aschehoug

Den ene hovedskurkene i boken er Mohammad Alsam, som ved hjelp av til dels uvitende sjåfører kjørte inn et hundretalls millioner svarte taxipenger som han plasserte i luksusboliger og investeringsselskaper i Pakistan.

Lærte dem å snyte

Den andre er den helnorske revisoren Henry Amundsen, som ifølge forfatterne lærte opp en hel generasjon av drosjesjåfører til å snyte på skatten. Amundsen benektet dette i rettsaken, men ble ikke trodd, og soner nå en dom på sju års fengsel.

Når denne boken unngår å fyre opp under billige fordommer mot sleske drosjeeiere og enda sleskere revisorer, så skyldes dette at forfatterne ikke nøyer seg med å avsløre lovbryterne. De viser også hvordan det lenge eksisterte nærmest vanntette skott mellom ulike offentlige etater, slik at den ene kontrollinstansen ikke visste hva den andre gjorde.

Einar Haakaas

Einar Haakaas.

Foto: Aschehoug

Til skrekk og advarsel

Men boken stopper ikke der. Vi får også se hvordan det norsk-pakistanske miljøet etter hvert splittes, og at stadig flere av de yngre tar avstand fra de lovbrudd deres fedre har bedrevet bak rattet i Oslos gater.

"Svindel uten grenser er et utmerket eksempel på at gravejournalistikk kan fungere utmerket som bok. Hadde jeg hatt et par tusen eksemplarer på kontoret vil jeg begynt med å dele ut de første tusen til alle som sitter i kontrollfunksjoner i offentlig forvaltning i Norge. Resten ville jeg plassert rundt på hovedkontorene til de ulike taxisentralene i hovedstaden. Til skrekk og advarsel.