Hopp til innhold

Rystende svindelhistorie

Historien om drosjesvindelen i Oslo er både rystende og veldokumentert.

Taxi

'Svindel uten grenser' er en bok til skrekk og advarsel for taxinæringen.

Foto: ScanStock

I flere år jobbet journalistene Einar Haakaas og Kjetil Sæter med å avsløre den økonomiske svindelen i drosjenæringen i Oslo. En av de tingenen de fant ut var at påfallende mange av de involverte hadde norsk-pakistansk bakgrunn.

"Svindel uten grenser"

'Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi.'

Foto: Aschehoug

Nå har de skrevet en bok om saken med tittelen "Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi”. Dette er blitt en veldokumentert, rystende og til tider tragikomisk historie om norskpakistaneres møte med det moderne velferds-Norge.

Når en drosjesvindel har vært på trykk to hundre ganger bare i Aftenposten og Finansavisen - trenger vi da historien i bokform? Svaret er entydig ja, for journalistene Haakaas og Sæter gjør kaldt og ryddig om drosjesvindel til moderne norgeshistorie.

1000 har trikset

Siden 2003 har om lag 1000 drosjeeiere og sjåfører trikset med taksameter og selvangivelse i Oslo. Tre av fire av disse hadde norsk-pakistansk bakgrunn. En halv milliard kroner i omsetning skal være unndratt beskatning. I dagspressen kan slike tall ofte bli hengende litt i løse luften. I denne boken får vi dem presentert i sammenheng med den pakistanske innvandringen til Norge.

Kjetil Sæter

Kjetil Sæter.

Foto: Aschehoug

Den ene hovedskurkene i boken er Mohammad Alsam, som ved hjelp av til dels uvitende sjåfører kjørte inn et hundretalls millioner svarte taxipenger som han plasserte i luksusboliger og investeringsselskaper i Pakistan.

Lærte dem å snyte

Den andre er den helnorske revisoren Henry Amundsen, som ifølge forfatterne lærte opp en hel generasjon av drosjesjåfører til å snyte på skatten. Amundsen benektet dette i rettsaken, men ble ikke trodd, og soner nå en dom på sju års fengsel.

Når denne boken unngår å fyre opp under billige fordommer mot sleske drosjeeiere og enda sleskere revisorer, så skyldes dette at forfatterne ikke nøyer seg med å avsløre lovbryterne. De viser også hvordan det lenge eksisterte nærmest vanntette skott mellom ulike offentlige etater, slik at den ene kontrollinstansen ikke visste hva den andre gjorde.

Einar Haakaas

Einar Haakaas.

Foto: Aschehoug

Til skrekk og advarsel

Men boken stopper ikke der. Vi får også se hvordan det norsk-pakistanske miljøet etter hvert splittes, og at stadig flere av de yngre tar avstand fra de lovbrudd deres fedre har bedrevet bak rattet i Oslos gater.

"Svindel uten grenser er et utmerket eksempel på at gravejournalistikk kan fungere utmerket som bok. Hadde jeg hatt et par tusen eksemplarer på kontoret vil jeg begynt med å dele ut de første tusen til alle som sitter i kontrollfunksjoner i offentlig forvaltning i Norge. Resten ville jeg plassert rundt på hovedkontorene til de ulike taxisentralene i hovedstaden. Til skrekk og advarsel.

Kulturstrøm

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm