Dikt som gjør vondt

Hvem er jeg? Og hvor er jeg? Identitetsspørsmålet står sentralt i Kristin Bergets andre diktsamling, "Der ganze weg", som kommer to år etter den sterke debuten "loosing louise".

Warzsawa, Paris og Berlin

I "Der ganze weg" kretser diktenene innenfor et lite, men utflytende univers: Jeget beveger seg innenfor Europa, men hvor? Ofte klarer ikke jeget å gjøre rede for hvor hun (eller han?) befinner seg, men ramser til stadighet opp bynavn som Warzsawa, Paris og Berlin. Spørsmålet er om disse byene bare nevnes fordi de er kjente: i realiteten sitter denne leseren med en følelse av at hovedkulissene er diverse skoger og landsbyer:

I dette tekstutdraget finner vi også et eksempel på et viktig særtrekk i Bergets diktsamling. Tekstene består av korte og avhugde tekstbiter. Det er en inderlighet i språket, en insisterende jeg som virkelig ønsker å fortelle noe, men som ikke alltid klarer å formidle budskapet. Derfor finner vi flere ufullstendige setninger, eller setninger som gir inntrykk av at jeget gir opp med å forklare: "jeg kom hit for.... jeg vet ikke".

Inviterer rovdyrene

Slik gjør Berget jeget til en kontrastfylt og mangfoldig karakter, der det viktigste spørsmålet er: er det en ung kvinne eller en ung mann? I mange av diktene bakes det inn formuleringer, beskrivelser og spørsmål som gir inntrykk av forvirring rundt jegets kjønnsidentitet. Allerede i samlingens andre dikt står det: "jeg vandrer ut av kjønnet mitt/inn i landsbyen".

Samtidig med kjønnsidentitetsspørsmålet opplever jeget et voksende begjær det synes vanskelig å kontrollere. I håp om å klare å holde seg i tømmene, påkaller jeget den hellige Katarina av Alexandria, "Den Rene", som skulle vokte over alle kvinner i verden, spesielt studenter og de unge.

Men dette ser ikke ut til å hjelpe. I et dikt står det: "jeg forkaster helligheten (...) samler bakterier i hendene" og det såkalte forfallet starter. Jeget drikker seg full og gir seg hen til et du, en kvinne i blomstrete kjole. Samtidig som jeget forlater Hellige Katarine, inviterer hun "rovdyrene inn" (s.15) i livet sitt, og sammen med kvinnen i den blomstrete kjolen vandrer jeget rundt i Europa: "vi er ulver som streifer i landskap om natten".

En krigssone

Et lite, men sentralt dikt i "Der ganze weg" finner på side 11:

Her oppleves konflikten mellom hvem jeget er, en mann eller kvinne, som en krigssone. Gjennom å demontere byer, utøve vold, påføre seg selv et moralsk og kroppslig forfall ("Jeg fyller kroppen med alt"), virker det som om jeget ønsker å rive alt ned, både omgivelsene rundt seg og ikke minst seg selv: "Hver dag må vi konstruere en/ny måte å si hverandre navn på// En ny måte å gi bort ansiktene på". Etter demonteringen er det derfor tid for montering: byggingen av en ny verden, en ny person: nemlig Tom.

Den nye mannen

For har jeget tatt steget, gått "der ganze weg"? Vi kan lese formuleringer som "fyller deg med min fiktive sæd", og jegets refleksjoner over sine egne mandige hender ("Er ikke disse hendene/arbeidshender?"), før jeget hevder følgende: "Dette er sant/ Jeg er den nye mannen i landsbyen/ Se på meg/ My name is tom 22 år 76 år".

"Der ganze weg" er bygget opp som en slags dagbok der vi følger jeget i 30 dager og netter. Det gjør vondt å lese jegets fortvilelse over å ikke vite hvem hun selv er, en fortvilelse som blant annet avler voldelig oppførsel.

Jeg leser også hele diktsamlingen samlet som en slags bønn: om å kunne gå hele veien. Jeg har i alle fall bare en bønn til Kristin Berget: Skriv flere diktsamlinger!