– Han var en rasende skrivemaskin

Fredag har den nye versjonen av filmen Total Recall premiere på norske kinoer, og den er, i likhet med en rekke andre kjente science fiction-filmer de siste tretti årene, basert på en historie skrevet av Philip K. Dick.

• Les Filmpolitiets anmeldelse av Total Recall

Den amerikanske forfatteren har oppnådd kultstatus etter sin død, men for mange lesere utenfor science fiction-miljøet, er han fortsatt ukjent.

Så hvem var Philip K. Dick, og hvilke bøker bør du lese hvis du har lyst til å bli kjent med hans univers?

– Skrev nesten bare om én ting

– Som forfatter hadde han et veldig dynamisk språk og en dynamikk i selve handlingen som gjør at det blir spennende lesning, med uventede reaksjoner og spennende menneskeskildringer, sier forfatter og professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing.

Bing har oversatt og skrevet etterordet til den norske utgaven av Dicks roman Do Androids Dream of Electric Sheep?, som ble gitt ut i Norge i 1995 under tittelen Livstyvene, og ti år senere gjenutgitt som Drømmer androider om elektriske sauer?.

Han mener at det er temaene (eller snarere temaet) Dick tar opp som fascinerer og gjør at historiene hans fortsatt er like spennende i dag.

– Dick skriver nesten bare om én ting: forskjellen mellom virkelighet og ikke-virkelighet. Det er helt klart noe som opptar folk som daglig omgir seg med skjermer og som lever en del av livet sitt i en virtuell virkelighet, sier professoren.

I etterordet til Livstyvene, skriver Bing at Philip K. Dick kanskje «ikke var noen egentlig science fiction-forfatter», selv om det er science fiction-bøkene han er mest kjent for.

– Han skrev også andre typer bøker, mange utgitt posthumt, forteller Bing.

En av disse bøkene har tittelen som Bing trekker frem som sin favoritt fra Dicks forfatterskap: The man whose teeth were all exactly alike. Den ble skrevet ferdig i 1960, men ble ikke gitt ut før 1984, to år etter forfatterens død.

Produktiv forfatter

Philip K. Dick døde i 1982 etter mange år med rusmisbruk, psykiske lidelser og uten mye penger. Han var 53 år gammel.

Likevel rakk han å skrive en imponerende mengde bøker: 44 romaner og over 120 noveller, ifølge forfatterens offisielle nettsted.

– Han misbrukte stoff i en periode og levde et hardt liv på mange måter, men han skrev to eller tre bøker i året, så han var en rasende skrivemaskin, sier Bing.

Selv om han var rimelig kjent mens han levde, nådde Dicks popularitet nye høyder etter at han døde, med god drahjelp fra Ridley Scotts film Blade Runner, som hadde Harrison Ford i hovedrollen.

Filmen var løst basert på Do Androids Dream of Electric Sheep? og Dick døde kort tid før filmens kinopremiere.

– Var opptatt av hva det betyr å være menneske

Journalist og science fiction-entusiast Martin Bergesen ble kjent med Dicks forfatterskap nettopp på grunn av Blade Runner – og han er sannsynligvis ikke den eneste.

– Jeg var i England og kjøpte filmen på VHS. Jeg likte den så godt at jeg senere fikk tak i boken, leste den og ble veldig interessert i ham som forfatter, sier Bergesen til NRK.no.

– Det er naturlig at forfattere blir verdenskjente når bøkene deres kommer på film. Det var vel det som skjedde med Philip K. Dick også. Jeg tror at mye av kultstatusen kom på grunn av Blade Runner, legger han til.

Bergesen er ikke i tvil om hva det er som gjør Dick så god som science fiction-forfatter.

– Han klarer å ta konseptet om hva som er virkelig og ikke-virkelig og gjøre det til veldig menneskelige historier.

– Når man tenker på science fiction, tenker man ofte på romskip og laserpistoler. Dick har noen av disse elementene i bøkene sine også, men mer enn det så handler mange av historiene hans om hva det betyr å være menneske, sier Bergesen.

– Lett å falle for science fiction-klisjeene

De siste tretti årene har flere av Dicks tekster blitt overført til lerretet, deriblant i Minority Report (2002), Paycheck (2003), Next (2007) og The Adjustment Bureau (2011).

Mange av disse filmene har ikke falt i smak hos kritikerene. Filmpolitiets Birger Vestmo kaller den nye versjonen av Total Recall «nok en innspilling vi ikke trenger», og Next med Nicholas Cage ble oppsummert som «flau action».

– Det er fristende å falle for alle science fiction-klisjeene, men den første versjonen av Total Recall synes jeg hadde mye bra i seg, mener Jon Bing.

Martin Bergesen har også sett nesten alle filmene som er basert på Dicks historier.

– Det er en indre driv i historiene hans og de er ofte veldig eksistensialistiske. Film kan være et veldig godt medium for å få frem et indre liv hos karakterene, men ofte plukker man bare ut de kule ideene og gjør dem om til enkle actionkonsepter mens man bryr seg mindre om det menneskelige aspektet. Da blir resultatet ofte ikke så bra, forklarer han.

Disse bøkene bør du lese

Hvis du har lyst til å lese Philip K. Dick, anbefaler Bing to bøker som ble utgitt på Gyldendals Lanterne-serie på 70-tallet:

Mannen i høyborgen (The Man in the High Castle, oversatt av Arne Moen): Dicks gjennombruddsroman fra 1962, en sammensatt fortelling i den tradisjonen innen science fiction som kalles «alternative virkeligheter». Romanen fikk Hugo-prisen for beste science fiction-roman da den ble gitt ut.

Mørke utenfor og mørke inni (A Scanner Darkly, oversatt av Arne Moen): Omtalt i Den Norske Bokdatabasen som «en solid, vittig og melankolsk parabel om et alvorlig samfunnsproblem – narkotikamisbruk.» Boken ble gitt ut på originalspråket i 1977 og fikk BSFA-prisen (The British Science Fiction Association).

Bergesen mener også at Mannen i høyborgen er et godt startpunkt, men han anbefaler i tillegg The Three Stigmata of Palmer Eldritch, en av Dicks viktigste romaner.

Handlingen i boken er satt til det 21. århundre og den handler blant annet om rusmiddelet Can-D, som gjør det mulig for folk å gå inn i en illusorisk verden. Palmer Eldritch introduserer et annet rusmiddel ved navn Chew-Z, som er langt mer potent enn Can-D, men det er en risiko for at hele verden kan ende opp i en permanent illusorisk tilstand kontrollert av Eldritch.