– Stykket ble trolig fremført uten tilskuere

Det var ikke så viktig med publikum da Ibsens siste stykke, «Når vi døde vågner», skulle fremføres for aller første gang. Nå skriver britiske David Miller roman om de virkelige menneskene bak den relativt ukjente oppsetningen.

– Jo mer jeg leste om stykket, jo mer spennende ble det. Jeg fant blant annet mange likheter mellom karaktene og personene som var med i den første oppsetningen av stykket, forteller Miller når NRK.no møter ham i Ibsens gamle leilighet i Oslo.

«En sørgelig fiasko»

Det var Ibsens engelske forlegger, William Heinemann, som sto bak den første offentlige fremførelsen av «Når vi døde vågner», det siste stykket Henrik Ibsen skrev før han døde. Den fant sted på Haymarket i London 16. desember 1899.

– Stykket ble fremført på norsk og trolig uten tilskuere, sier briten, og forklarer at Heinemanns hensikt var å sikre seg copyright til stykket.

To av dem som var med i oppsetningen blir hovedkarakterer i Millers kommende roman: kritiker og oversetter William Archer og den amerikanske skuespilleren Elizabeth Robins.

– Archer og Robins forelsket seg i hverandre samtidig som de forelsket seg i Ibsen. Og når de var ferdige med «Når vi døde vågner», var de også ferdige med hverandre. Archer karakteriserte stykket som «en sørgelig fiasko», sier Miller.

Hør David Miller fortelle om oppsetningen av «Når vi døde vågner» i London:

Foto: NRK/Ana Leticia Sigvartsen

En fascinerende kvinne

William Archer var en varm beundrer av Ibsen og gjorde et banebrytende arbeid ved å oversette hans dramaer til engelsk.

Elizabeth Robins var opprinnelig fra delstaten Kentucky i USA, men flyttet senere til London og hadde roller i en rekke Ibsen-stykker.

Elizabeth Robins og William Archer

Elizabeth Robins og William Archer.

Foto: W&D Downey/Library of Congress / Wikimedia Commons

Hun har blitt beskrevet som en svært fascinerende kvinne. Forlegger William Heinemann skal ha fridd til henne flere ganger og det har blitt spekulert i om forfatter Henry James også var forelsket i henne.

– Elizabeth Robins hadde en spesiell historie. Hun var blant annet den første kvinnen som spilte Hedda Gabler på engelsk – og hun finansierte oppsetningen selv, forteller Miller.

– Hun kom til England etter at mannen hennes døde. Han var også skuespiller. Før han tok sitt eget liv, skrev han til henne at han var lei av å leve i hennes skygge. Han kastet seg i en elv i Boston ikledd en middelaldersk rustning som tynget han ned i vannet, fortsetter han.

I England hadde Robins et forhold til den gifte William Archer.

– William Archer ble født i Skottland, men familien hans hadde tilknytninger til Larvik. Colin Archer (norsk konstruktør og båtbygger, journ.anm.) var Williams onkel.

– Han var en spennende forfatter og en dyktig kritiker i England, og han reiste mye rundt. Det var Kristiania som inspirerte ham til å tenke at England burde ha et eget nasjonalteater. Likevel er han relativt ukjent i dag.

– Gjorde alt for å sikre seg rettighetene til Ibsens verker

Jens-Morten Hansen

Forskningsbibliotekar Jens-Morten Hansen.

Foto: Privat

Jens-Morten Hansen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, synes det er morsomt at en forfatter har lyst til å skrive om førsteoppsetningen av «Når vi døde vågner».

Historien om den engelske oppsetningen er ukjent for mange.

– Stykket ble lest opp på originalspråket av Heinemanns venner, som hadde veldig haltende norskkunnskaper. Siden dette først og fremst handlet om å sikre seg rettigheter, var det heller ikke så viktig for dem å ha publikum. De måtte bare lese den opp, sier Hansen.

Han forklarer at det var slik at den som sørget for at stykket ble offentliggjort og som satte det opp først, også sikret seg rettighetene. Heinemann brukte også denne taktikken med de tre siste verkene som Ibsen skrev før «Når vi døde vågner».

– På 1890-tallet var Ibsen på høyden av berømmelsen. Ethvert nytt verk fra ham var en begivenhet. Forleggere gjorde alt for å sikre seg rettighetene til hans verker og teatrene ville være først med å sette opp stykkene.

Likevel har ikke Nasjonalbiblioteket mye dokumentasjon om oppsetningen på Haymarket.

– Den ble ikke annonsert i dagsavisene. Det eneste de gjorde var å henge en plakat på utsiden av teatret hvor opplesningen fant sted, sier Hansen.

Skriver om Archer i Larvik og i Kristiania

David Miller har selv besøkt Ibsenmuseet i Oslo en rekke ganger for å finne inspirasjon under arbeidet med boken.

– Jeg har allerede skrevet noen scener om Archers barndom og oppvekst i Larvik. Jeg har også skrevet en god del om ham og Elizabeth, og om da han besøkte Ibsens leilighet i Kristiania, sier Miller, som håper å bli ferdig med manuset sitt i mai.

Hør David Miller snakke om tegningen av William Archer og Henrik Ibsen, som står utstilt i Ibsenmuseet:

Foto: NRK/Ana Leticia Sigvartsen

Han sier at boken kommer til å handler i stor grad om kjærlighet.

– Jeg synes ikke at det finnes nok bøker om kjærlighet. Det er veldig vanskelig å skrive om det på en ekte måte.

Selv om handlingen i hans bok kretser rundt «Når vi døde vågner», innrømmer briten at han var lite imponert over stykket som litterært verk da han først leste det.

– Det er et merkelig stykke, og det er egentlig ikke et veldig bra stykke, hvis vi skal være ærlige. Det er ikke like bra som «Et dukkehjem» eller «Hedda Gabler», men det er noe rørende ved det. Det er et stykke om kjærlighet, begjær og om å forstå alderens og kjærlighetens grenser.

Du kan også høre intervju med David Miller i Kulturhuset på P2 mandag 11. februar.