Bleken i Spjelkavik

I en lysende krans av glassmalerier forteller Haakon Bleken hele bibelhistorien - fra Skapelsen til fremtidsvisjonene. Han gjør det i bilder som gir gjenkjennelse også i vår tid.

Fra glassmaleriene i Spjelkavik kirke: Bebudelsen.

Fra glassmaleriene i Spjelkavik kirke: Bebudelsen.

Foto: Britt Walle Ekroll

Kunstner og menighet

Spjelkavik kirke hadde stått noen tiår med vinduer i vanlig, klart vindusglass som menigheten fikk et stadig sterkere ønske om å få utsmykket. Oppgaven ønsket de å gi til Haakon Bleken, en allsidig kunstner – 80 år gammel i 2009 – og med god erfaring også med glassmalerier. Hans kunstneriske uttrykk likte de også. Det oppsto en god kjemi mellom kunstner og kirkens representanter som også ble enige om motivene: som skulle være en gjenfortelling av hele bibelen. I korte trekk. Men likevel – 96 bilder. Hvordan skulle de finansiere det hele? Man tok rett og slett tiden til hjelp. Arbeidet med utsmykningen startet i 2002 og ble avsluttet fem år senere. Det tok tid både å produsere så mange bilder og å samle inn penger til arbeidet. Resultatet ble et enestående eksempel i norsk kirkekunst.

Spjelkavik kirke, interiør mot vest.

Spjelkavik kirke, interiør mot vest.

Foto: Britt Walle Ekroll

Bildenes innhold

Glassmaleriene beskriver den første del av Jesu liv, påskeuken, de første fortellingene i Det gamle testamentet, Israels historie, pinsen og apokalypsen. Dessuten skildres tre lignelser: Sauen som ble berget, Den fortapte sønn og Hvetekornet som måtte dø for å gi nytt liv.

Fremtidsaksen

Står vi midt i den sekskantede kirken vendt mot alteret, har vi de tre lignelsene bak oss. De forteller om det nye riket som vil bli ganske annerledes enn det vi har på jorden. I en akse mot alteret ser vi fra Johannes’ Åpenbaring som har visjoner om hva som vil skje før Guds rike blir introdusert. Scenene over inngangsdøren er altså løfter om det vi ser i sterke farger over alteret. Det går dermed en fremtidsakse tvers igjennom kirken fra inngangsdøren til alteret.

Lignelsen om den fortapte sønn.

Lignelsen om den fortapte sønn.

Foto: Britt Walle Ekroll

Fortiden

På hver side har vi fortiden, på vår høyre side fra orgelet og bakover - Det gamle testamentet. Til venstre Det nye testamentet. Bleken følger altså en gammel tradisjon med Det gamle og Det nye testamentet på hver side. Forskjellen er at mens det vanlige er å begynne bildene ved alteret og gå nedover i kirken, starter Bleken Skapelsen oppe til høyre for orgelet. Derfra kan vi trekke en diagonal tvers over denne sekskantede kirken hvor Det nye testamentet starter med Bebudelsen nede til venstre i kirken (se foto øverst).

Aktualiserer

Det nye med Haakon Blekens fremstilling av Bibelen er altså ikke historiene han velger. Men snarere måten han skildrer dette på. Den fortapte sønn er her sprøytenarkoman. Han bruker det berømte bildet av jødegutten fra Warzawa-ghettoen med hendene opp, truet av mannen med maskinpistol som tegn på fortvilelsen til alle tider.

Jødegutten fra Warzawa-ghettoen er forbildet!

Jødegutten fra Warzawa-ghettoen er forbildet!

Foto: Britt Walle Ekroll

Flere virkemidler

Bleken henter opp nærbilder og trekker seg bakover til oversiktsbilder - alt etter hva han vil vise oss. Fargebruken er bevisst. Ta for eksempel Golgatascenen der dramatikken forsterkes gjennom de giftgrønne kroppene på korset og den rødglødende himmelen bak. I Kunstreisen ser vi på kunstnerens fremstilling av flere scener - samtidig som vi trekker inn hans tidligere kirkekunst. Utsmykningen i St. Olav katolske kirke i Trondheim et viktig eksempel. Her er påskepasjonen malt på avissider der reportasjer fra samtidens krig og elendighet skinner igjennom. Sammenhengen mellom Jesu' lidelse og vår egen kan ikke sies klarere!

Kulturstrøm