Fra Hardanger
Brann i Hardanger
Den mest omtalte brannen i norsk musikkhistorie fant sted i Norheimsund i 1970. Gården til komponisten Geirr Tveitt ned, men samtidig ble en stor del av hans originalnoter, som det ikke fantes kopier av, ødelagt.
Brannen satt en støkk i hele det norske komponistmiljøet, og det ble snart innført nye rutiner for kopiering og arkivering av partiturer.
Tveitt i 1935 (etter Norges musikkhistorie)
Ikke ødelagt
Høsten 2001 ble Kaare Dyvik Husby gitt oppgaven å gå gjennom eskene med restene av notematerialet. Hans oppdragsgiver var et felIesskap av Norsk musikksamling, Norges Musikkhøgskole og Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.
Noe av det første Husby fant, var et partitur man hittil trodde var "ødelagt av brannen". Slik står det for eksempel i den nye Norges musikkhistorie (2000).
Annonsen for 1938-konserten (etter Norges musikkhistorie)
Fra lydbånd
Samtidig hadde en russisk entusiast, Moskva-komponisten Aleksej Rybnov, tatt for seg lydbåndet fra 1938. Dette er et opptak fra direktesendingen i NRK da Tveitt selv dirigerte Filharmonisk Selskaps orkester. Rybnov har i følge Festspill-programmet brukt tre år på å skrive ut et partitur ut i fra dette lydbåndet.
Rybnov var ferdig da Husby fant originalpartituret, og Husby kunne da redigere og korrigere fordi han hadde "fasiten", som han forteller til NRK.no. Selv om partituret er svært skadet, har han kunnet bruke det.
Omfattende
Husby er ikke sår fordi Festspillene ikke opplyser om hans tre måneder lange arbeid. "Det er kanskje ikke vanlig å oppgi redaktøren", sier han lakonisk til NRK.no, og han gir full honnør til Rybnov, som har "gjort en veldig stor jobb med å notere partituret etter opptaket."
Men han legger ikke skjul på at hans korreksjoner av Rybnov-partituret er ganske omfattende.
Dirigenten Ole Kr. Ruud
Norrønt
Tveitt sa selv at dette var et "helt og holdent norrønt, norsk verk". Han innførte "ni spesielt konstruerte trommer", men i følge Norges musikkhistorie mente kritikerne den gang at resultatet var vel så mye en impresjonistisk orientert orientalisme.
Geirr Tveitts stil (han vekslet mellom skriveformen Tveit og Tveitt) er ellers preget av enkle, folketonepregete temaer, akkordbruk fra kirketoneartene, gjentatte rytmiske mønstre, og kontraster mellom et heftig og et energisk uttrykk på den ene siden og et lyrisk og nyansert uttrykk på den andre siden.
"På mange måter kan disse to uttrykksmåtene sier å representere to ulike sider ved Tveitts personlighet," skriver Hallgjerd Aksnes i Norges musikkhistorie.
Solveig Kringlebotn
Tekst
Den to timer lange konserten ved Festspillene i Bergen gis av Stavanger filharmoniske orkester ledet av Ole Kr. Ruud. Det er tre sangsolister, alle kjent fra opera: Solveig Kringlebotn, sopran, Ivar Gilhus, tenor, og Magne Fremmerlid, bass.
Tveitts plan om "Baldurs draumar" som en ballett er ennå ikke realisert. Musikken er i tre akter, og det er også en rolle for resitatør som forteller historien om Balder fra Edda. I følge Tveitt-eksperten Husby er teksten "skrudd sammen av Tveitt sjøl i høgstemt prosa".
Begynnelsen
Husby (f.1969) er utdannet ved Norges musikkhøgskole og har studert komposisjon hos Alfred Janson og Ragnar Søderlind. Han er selv produktiv komponist med verker i mange ulike genre.
For Husby er Baldur-partituret bare begynnelsen på et arbeid, som han ikke vet omfanget av enda. "Kanskje jeg vil komme til å bruke opp til fem år på å rekonstruere det som lar seg rekonstruere i disse eskene", sier han. Men først gleder han seg til å høre resultatet av sitt første Tveitt-puslespill i Grieghallen 23.mai. Også denne gang, som forrige gang i 1938, blir konserten direktesendt i NRK-radio.