Først er livet i Torggata godt og det kulturelle mangfoldet idyllisk. Så lurer en kinesisk kjøttmafia narkotika inn i leveransene. Det brukes isoporkasser med dobbel bunn.
Jan og bestemor av pakistansk opprinnelse som driver restaurant med ambisjoner, får den ene suspekte leveransen. Den finner politiet, og Jan blir fengslet. Asfaltenglene har en jobb å gjøre.
Tittelen «Asfaltenglene» spiller på en likhet til «Charlie’s Angels». 12-åringene har et tidsriktig syn på gutter og seg selv, men jeg synes dog det er mer «Frøken Detektiv» i tonen her. Og takk for det.
Inn med teskje
Jentene vet at Jan er uskyldig, men politiet forstår ikke hvorfor narkotikaen da skulle befinne seg på hans lager. Det forstår ikke vi heller, men politiet skjønner minst og detektivjentene må plukke elementene i småbiter og servere bevisene med teskje for at politibetjent Abrahamsen (Kristin Skogheim) skal forstå.
Prosessen er lang og kronglete, farlig og spennende, men til slutt kommer sannheten for en dag i Kulturkirken Jakob – under en fjernsynsoverført konsert.
Filmen er rik på ideer og innfall. Mange av dem kan ha blitt til på gruppearbeid eller pitching og skrevet ned på flippover av en såpeoperakonsulent. Bakenfor ligger markedstanker.
Samarbeid
Det er mye i filmen som preges av kollektiv prosjektutvikling og mangel av en persons signatur. Gruppens medlemmer er voksne, men mener å kjenne barns tone, tror jeg som også er voksen.
Tre kvinner har skrevet, tre kvinner har utviklet og to kvinner produsert, og så har de engasjert Lars Berg til å regissere. Lars Berg er god, men han er best uten bundet mandat.
Det meste i filmen er politisk korrekt. Noe er morsomt. Alt er i overkant vennlig.