Artister tjener mer enn før

Til tross for fallet i platesalget tjener norske artister mer enn for ti år siden, viser ferske tall fra BI.

Minor Majority på Lerkendal Live, 2006.

Artister som Minor Majority (her på Lerkendal Live i 2006) tjener penger takket være konserter.

Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

Harald Sommerstad

Harald Sommerstad leder Gramart og spiller i Minor Majority.

Foto: Privat
Richard Bjerkøe

Richard Bjerkøe

Foto: Richard Bjerkøe
Anders Sørbo

Anders Sørbo

Foto: Anders Sørbo
Petter Singsaas, Universal

Petter Singsaas, styreleder i Ifpi.

Foto: Meek, Tore / SCANPIX

Minor Majority er blant de norske suksessartistene på 2000-tallet. Harald Sommerstad trakterer tangentene i bandet og er også styreleder for norske gramofonartisters forening, Gramart. Han ser en klar tendens de siste årene.

– Det jeg ser er at det er flere artister som har en profesjonell tilnærming til det å være musiker.

– Fortsatt under fattigdomsgrensen

Mens plateselskapene blør etter nesten en halvering av CD-salget de siste ti årene, så har norske artister økt inntekten sin i samme periode.

Richard Bjerkøe og Anders Sørbo har skrevet masteroppgave på BI om musikkindustrien i en digital tidsalder, og tallenes tale er klar. Til tross for digitalisering, ulovlig fildeling og fall i CD-salget, tjener artistene 66 prosent bedre i dag enn for ti år siden.

– Det sier vel kanskje at ting ikke nødvendigvis er så begredelige for artistene som vi får høre, men det skal sies at den gjennomsnittlige totalinntekten ligger jo fortsatt ganske godt under fattigdomsgrensen, sier Richard Bjerkøe.

Konserter overtatt

Konserter har overtatt for platesalg som bærebjelken i artistenes økonomi. Dermed beholder artistene mer av pengene selv.

I 1999 tjente den gjennomsnittlige norske artisten 80.000 kroner i året. I fjor var tallet steget til 133.000 kroner per artist. Den største økningen ligger i konserter.

Petter Singsaas er styreleder i plateseslakpenes organisasjon Ifpi og direktør i Universal Music. Han understreker at dette er gjennomsnittstall.

– For noen artister er live-arbeidet blitt betydelig større, men generelt sett så tror jeg ikke inntektene er økt for noen når du kommer nedenfor midt på treet. Der tror jeg det ikke er blitt noe særlig bedre for mange

– CD-utgivelser er reklame

For det er ikke bare, bare å begynne å spille konserter, påpeker Harald Sommerstad.

– Det er vanskeligere å etablere seg som artist i dag, fordi det er færre plateselskaper som føler at de har råd til å investere i en utgivelse. Og en utgivelse er ofte en forutsetning for å kunne få et livemarked.

Richard Bjerkøe sier CD'ens kanskje viktigste funksjon i dag er som reklame for artisten heller enn å være et produkt i seg selv.

– Det er ikke veldig mye penger å tjene på CD'er i dag, men så fungerer de fint som et promomiddel. Vi er i hvert fall på vei dit, og da kjenner i hvert fall mennesker til musikken før konserter.

– Blir underholdningsbransje

Petter Singsaas innser at plateselskapene må forandre seg og varsler at de kommer til å utvide virksomheten til å omfatte flere roller rundt artisten.

– Vår bransje har vært platebransjen fordi det har handlet om å selge musikk i fysisk format. Med den utviklingen det er på det, så vil du helt sikkert se om fem år, og lenger frem i tid, at det handler om å være rene underholdningsselskaper, som i større grad sitter med hele en artists inntekter.

– Ikke til å leve av

Selv med kraftig gjennomsnittlig inntektsøkning, så er artistlivet fortsatt tøft for mange. Harald Sommerstad og resten av Minor Majority har bestemt seg for å sette karrieren på hold.

– Etter hvert som vi er blitt eldre, kanskje litt etablerte og har fått andre forpliktelser, så er det tøft å satse 100 prosent på å leve som artister. Inntektene går veldig opp og ned. Når vi er ute og spiller tjener vi ganske godt, men ikke godt nok til at vi kan legge av penger til når vi ikke er ute på veien.

Kulturstrøm

  • Språkrådet frykter dårlig norsk

    Språkrådet er bekymra for en svekket sidemålsopplæring i den nye læreplanen. De mener det vil få alvorlige konsekvenser for elevenes språkkompetanse dersom de ikke lærer mer nynorsk, og frykter at det blant annet vil gjøre dem dårligere i norsk.

  • Heddaprisen til Helga Guren

    Helga Guren fra Rygge vant Heddaprisen for beste kvinnelige hovedrolle prestasjon i Østfold kulturutvikling sin oppsetning av «Dritt // La merda».
    Heddaprisen deles ut årlig for fremragende prestasjoner innen norsk scenekunst

    Et dukkehjem på Rogaland Teater
    Foto: Stig Håvard Dirdal
  • Drakt satte auskjonsrekord

    En drakt som tilhørte baseballegenden Babe Ruth er solgt for 5,64 millioner dollar, som er over 49 millioner kroner, ny rekord for samlerobjekter fra sport. Auksjonen på Yankee Stadium lørdag ble historisk, melder CBS New York. Ruth trakk seg fra profesjonell baseball i 1937 og døde i 1948 (NTB).