Arne Garborg ble født 25. januar 1851 i Time på Jæren. Han var døpt Aadne, og var odelsgutt, men fant raskt ut at noen skikkelig bonde, det kunne han aldri bli. Det var skrivingen han var opptatt av, skriving og filosofi. Men veien frem til debuten i 1878 var tung og lang. Faren Eivind Garborg ville aldri forsone seg med at sønnen ikke ville overta gården. Faren var en sterkt religiøs grubler, som tok sitt eget liv i 1870. Forholdet mellom far og sønn skildres gripende i romanen "Fred" fra 1892, som på mange måter er en nøkkelroman.
Tro og tvil
Men det var med romanen "Ein Fritenkjar" Arne Garborg debuterte i 1878. Den tar opp en av Garborgs største kampsaker: retten til selv å velge tro og levemåte.
Med "Bondestudentar", som kom i 1883, fikk Garborg sitt store litterære gjennombrudd. Her skildrer han en fattig students kamp for tilværelsen i Kristiania, og vi får et dyptpløyende, men også humoristisk bilde av det politiske og sosiale miljøet i Kristiania ved slutten av det 19. århundre.
"Jærbu og europear"
I årene som fulgte var Arne Garborg en ivrig deltaker i samfunnsdebatten. Han engasjerte seg i språkstriden, i debatten om nasjonal identitet, men han var også godt informert om samtidig litteratur og filosofi ute i Europa.
Haugtussa
Diktsamlingen "Haugtussa" fra 1895 er kanskje det verket Garborg skrev som har nådd flest lesere. Her møter vi ungjenta Veslemøy, som beveger seg i grenselandet mellom virkelighet og drøm, mellom moren hjemme, og huldrefolket i naturen. Veslemøy er synsk, og ser ting andre ikke kan se i det trolske Jær-landskapet. Diktene fra "Haugtussa" er også blitt allemannseie gjennom melodiene Edvard Grieg har satt til dem.
I 1887 giftet Arne Garborg seg med Hulda Bergersen og slo seg ned i Kolbotn på Tynset. Senere bodde ekteparet på Labråten i Asker.
Sammen var de initiativtakere til opprettelsen av Det Norske Teatret.
Hulda
Hulda Garborg var den som gikk i spissen for å samle inn midler til å starte et eget nynorsk-teater. Hun var en handlekraftig og moderne kvinne, som også lot seg inspirere av strømninger ute i Europa. Likevel er hun best kjent for sitt arbeid for norsk draktkultur, for folkevisedans, matlaging, og ikke minst teater.
