NRK Meny
Normal

Åpner for skjelettforskning

For første gang åpner samer for at omstridte skjeletter kan være verdifulle for forskning på samisk kultur.

Kautokeino-opprøret

Innsamlingen av samiske skjeletter begynte etter Kautokeino-opprøret i 1852. Dette bildet er fra innspillingen av Nils Gaups nye film om opprøret.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

- Om disse skjelettene blir gjenbegravd mister vi muligheten til å forske på dette materialet, sier Børre Mathisen. Han er selv skoltesame fra Neiden i Sør-Varanger.

Etter planen vil nærmere hundre samiske skjeletter i løpet av året bli utlevert fra Universitetet i Oslo for å begraves i Neiden.

Sammen med elleve andre skoltesamer har Børre Mathisen skrevet et brev til Universitetet i Oslo der han ber om at skjelettene ikke gjenbegraves fordi de kan gi viktig informasjon om skoltesamenes historie og kultur, en kultur man nå vet lite om.

Hvordan levde de?

- Jeg kunne godt tenke meg å vite hva de spiste, hvordan de levde og hva de døde av, sier Karina Mathisen, som er forsker ved NTNU og av skoltesamisk slekt. Hun mener alle kilder til informasjon om folkegruppen bør utnyttes. 

- Fordi man ikke har forsket på skjelettene i Oslo finnes det her mye informasjon som ennå ikke har blitt utnyttet.

Egen samisk folkegruppe

Skoltesamene eller øst-samene som de også kalles, er en egen samisk folkegruppe i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland med et eget språk og en egen kultur.

Fra slutten av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig ble det samlet inn rundt tusen samiske hodeskaller og skjeletter fra kirkegårder over hele Finnmark. Det var hodeskallene til Aslak Hætta og Mons Somby, som ble halshogd etter det store samiske opprøret i Kautokeino i 1852, som utgjorde starten på en av verdens største samlinger med samiske skjeletter. 

Raseforskning

Innsamlingen var en viktig del av datidens rasehygienske forskning, og spørsmålet om hva som bør skje med dette skjelettmaterialet er fremdeles ikke avklart.

Rett før jul uttalte en arbeidsgruppe ved universitetet at nær hundre øst-samiske skjeletter fra Neiden i Sør-Varanger bør tilbakeføres til lokalsamfunnet for gjenbegraving. Det er ventet at det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo skal avgjøre hva som skal skje med skjelettene i løpet av februar.