Av:
Tom Egil Hverven
Wolfgang Koeppen
Duer i gresset
Bokvennen 2005
«Duer i gresset» er inspirert av en setning fra Gertrude Stein, den amerikanske forfatteren som fikk stor betydning for radikale kunstnere som Picasso og Matisse i Paris for snart 100 år siden.
Kubisme i litteratur?
Forfatteren Wolfgang Koeppen bidro med sine romaner rett etter annen verdenskrig til å importere radikale formgrep fra kunsten inn i tysk litteratur. Kubisme som litteratur kan kanskje høres komplisert ut, og jeg skal innrømme at romanen «Duer i gresset» er dristig i formen.
Men om man tenker seg at enkelte bymennesker kan likne duer i gresset; like lite målrettet, like virrende hit og dit, utlevert til sitt begjær, som sult og sex, blir det kanskje ikke fullt så vanskelig.
Etter jordskjelv
«Duer i gresset» skildrer et bredt spekter av mer eller mindre fortvilte mennesker gjennom en dag i München i 1949. Tyskland er et ruinlandskap, hvor svarte amerikanske soldater danner en slags ny overklasse. Tyskernes selvbilde er med andre ord snudd opp ned på mer enn én måte.
Nettopp denne blandingen av etnisk forkjellige livsskjebner i en storby rett etter en krig er noe av det mest forfriskende i Koeppens roman. «Duer i gresset» klarer tidlig å fange inn en permanent tilstand i Europa de siste 50 årene, en tilstand preget av at mennesker er blitt ristet sammen av forskjellige typer jordskjelv: fysiske, politiske og økonomiske.
Godt oversetterarbeid
Jeg må berømme forlaget Bokvennen, som utrettelig oversetter kvalitetslitteratur år etter år. Når Wolfgang Koeppens roman endelig kommer på norsk, skyldes det både et tålmodig forlag og et utrettelig, umistelig oversetterarbeid fra Sverre Dahls side.
Jeg for min del har lurt på hvilke forbilder nobelprisvinneren Elfriede Jelinek har utover de mest opplagte i hennes eget land Østerrike. Etter å ha lest «Duer i gresset» ville det forundre meg om ikke Wolfgang Koeppen er en av dem som har inspirert Jelinek.
Kulturnytt, NRK P2, 1. februar 2006.
Lyd og video