Abid Rajas nødvendige reise

Frykten for at vi skal ende opp i et Europa fylt av mennesker som lever i parallelle virkeligheter ligger og ulmer under overflaten i Abid Rajas nye bok.

I slutten av boka står Raja barbeint på Ishøj strand på Sjælland og funderer over hvorfor de aldri dro hit, da han besøkte tanten i Danmark:

Overrasket nasjonen

Det er nå fire år siden Venstre-politikeren overrasket nasjonen med en selv­biografi som slo ned som en bombe.

«Min skyld» (2021) var en rasende og rørende fortelling om et barn som dro skumgummi­madrassen sin ut av den kommunale leiligheten og opp trappene til tørke­loftet. For å spare familien for lukten som kom som en følge av at han hadde blitt født med en misdannelse i ende­tarmen.

Mishandlingen i oppveksten hadde Abid Raja også skrevet om tidligere. Det var først med «Min skyld» at han fant ut av hvordan han skulle fortelle historien så den nådde flere.

Som et moderne folkeeventyr var den også full av gode hjelpere som ga håp for hoved­personen Abid.

At han fortalte sin oppvekst­historie til hele det norske folk, innebar også et brudd med foreldrene – og med dem sin pakistanske stor­familie, som lever spredt i flere land i Europa.

Direktesendt

Årets bok fortsetter der den forrige sluttet. I et bryllup i Pakistan blir det mulighet for forsoning mellom far og sønn.

Bryllupsgjestene i Pakistan live­streamer via WhatsApp at far og sønn Raja er blitt venner igjen.

Deretter følger en strøm av invitasjoner fra slektninger over hele Europa – og en mulighet til å gjenoppta kontakten med sitt pakistanske slekts­tre som er blitt omplantet i europeisk jord.

Nye nyanser

Herfra utvikler den personlige historien seg til en politisk reise­skildring gjennom Storbritannia, Danmark og Spania. Gjennom slektningene får vi et bilde av hvordan ulike europeiske land har taklet den muslimske innvandringen på ulike vis.

Men disse møtene med slektningene han ikke har sett på lenge, har også en annen funksjon. De nyanserer «Min skyld»-historien.

Fantes det en annen mamma enn den kuete, husmoren fra leiligheten i Iladalen? Hva betyr det at faren er i stand til å si unnskyld, og i tillegg har en så høy stjerne i familie­landsbyen Mohri Sharif?

Det som skiller Raja fra andre reisende forfattere, som Morten Strøksnes, Erika Fatland, Åsne Seierstad, og nylig også historiker Nils Rune Langeland, er nettopp det at han er barn av innvandrere med muslimsk bakgrunn.

Slik minner dette egentlig mer om boken til Aftenposten-kommentator Nazneen Khan, som i sin bok «London – blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet» også fokuserer på innvandreres bidrag til vår felles europeisk historie.

Raja er en inspirerende og morsom reise­leder. Bare i Berlin snubler han litt. Etter et maraton plasserer han bydelene Kreuzberg og Neukölln feilaktig i øst!

Raja er verken journalist eller historiker, men å snakke med folk, det har han drevet med ustanselig siden han startet som ung politiker.

Flater ut

Når Raja snakker med politikere og akademikere, skifter boken karakter fra berørende selvbiografisk til politisk samtids­skildring.

Denne delen av boken snakker mer til hjernen enn til hjertet. Men også denne delen føles presserende og akutt hele veien.

Som han selv skriver et sted: Det er nå det gjelder!

Rajas frykt

Abid Raja ser nye verdier, og ikke minst så snakker han med mennesker som i likhet med ham selv er opptatt av det mange av oss frykter: at vi ikke skal lykkes med å forene mennesker. Han frykter at de kreftene som ønsker å splitte oss, skal vinne.

Med årets bok har Abid Raja sprengt seg ut av den selv­biografiske rammen.

Han skriver fra et minoritets­perspektiv, men med sitt ønske om forsoning har han en stor europeisk majoritet på sin side.

Hør radiodokumentaren «Abid og de gode hjelperne» i NRK Radio: