Åsne Seierstad
Med ryggen mot verden. Fremdeles.
Cappelen 2004.
"Jeg hadde kommet til Jugoslavia for å se historie av kjøtt og blod"
Med dette sitatet av krigsreporteren Rebecca West åpner Åsne Seierstad sin første bok fra år 2000, som nå foreligger i ny versjon.
Kjøtt på beinet
Og ja, vi får virkelig mer kjøtt på beinet. Portrettet av enkeltmennesket i historiens vold er Åsne Seierstad sin store force som journalist og forfatter. Det er enkeltmenneskene vi husker også fra hennes senere bøker.
Tenk bare på skildringen av bokhandlersønnen Mansur som sjekker jenter i farens forretning i Kabul. Eller skildringen av den kvinnelige tolken, som vakler i troen på regimet Bagdad.
Knuser fiendebilder
Ved hjelp av overraskende bilder av fienden bryter Seierstad opp våre tradisjonelle fiendebilder. Det innledende portrettet av den serbiske bonden Deda Bora, der han sitter med alle ostene sine og forakten for det vestlige demokratiet, mener jeg er en moderne klassiker innen portrettsjangeren.
For ikke snakke om møtet med den 24 år gamle lederen for de serbiske ungsosialistene. Branko. Første gang vi møter han har han sekretær og privatsjåfør. Fire år senere har han en toroms og en liten sønn, og virker lykkeligere når Seierstad treffer ham igjen.
Noe nytt
Vi som leste denne boken i 2000 har lyst til å vite hvordan det gikk videre, og litt mer får vi vite av Seierstad i denne runden. Hun har valgt å ganske enkelt føye til det nye materialet til de gamle intervjuene. For min del kunne hun gått markert tydeligere hvor det nye stoffet begynte og det gamle sluttet, gjerne med datoer. Men det velger Seierstad bort til fordel for flyten i fortellingen.
Lærerike og betagende portretter det uansett. Så får det være opp til hver enkelt om de vil spandere penger på denne nye versjonen i stive permer, eller nøyer seg med originalen i pocket til en fjerdel av prisen. Begge bøkene er vel verdt pengene.