Hopp til innhold

Miniatyr av Kairo, og verden i seg selv

Egyptisk bestselger utvider vårt syn på arabisk tradisjon og kultur.

Den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswany

Alaa Al Aswany roman har fått stor oppmerksomhet i hjemlandet. Den gir et sjeldent verdifullt tidsbilde.

Foto: NRK

Korrupsjon, fattigdom og militant islamisme. Dette er ingredienser i romanen "Yacoubian-bygningen", skrevet av den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswany. Boken er filmatisert og har fått stor oppmerksomhet i hjemlandet. Den gir et sjeldent verdifullt tidsbilde.

Hva vet du om hvordan folk lever i Egypt i dag? Hvordan er hverdagen i en by som Kairo, bak fiendebilder og 11. september?

"Yacoubian-bygningen" forteller meg at menneskene her er like pengegriske som andre steder i verden, like maktbegjærlige, like ulykkelig forelsket eller ensomme. Den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswany viser et brokete bilde av en brokete by, der det ikke er svart-hvitt, men der hele spekteret av farger er tilstede. Gjerne i én og samme person.

En virkelig leiegård

Yacoubian-bygningen er en virkelig bygård i Kairo. Den ble bygget på 1930-tallet og var i utgangspunktet bolig for rike utlendinger og fornemme egyptere. Men på 50-tallet flyttet utlendingene ut og militære offiserer overtok. De lot fattige tjenestefolk flytte inn i de knøttsmå bodene på taket - dermed ble bygningen en miniatyr av byen selv, med alle samfunnslag representert.

Forskjell på fattig og rik

Al Aswany har brukt den virkelige bygningen som ramme for sin fortelling - der fellesnevneren for de ulike personene er at de bor eller har kontorer eller butikker i det samme huset. Vi møter den talentfulle Taha, portnerens sønn, som ikke slipper inn på politiskolen fordi faren har en så lav stilling.

I frustrasjon lar han seg verve av religiøse fundamentalister til hellig krig. Vi blir kjent med den vellystige forretningsmannen Hagg Azzam, som tar seg en kone nummer to i hemmelighet, men som sender henne tilbake til fattigdommen på landsbygda når hun blir gravid. Og vi møter ungjenta Buseyna, som må skaffe penger til familien når faren dør. Hvor mye skal hun gi av kroppen sin til sjefen og likevel kunne beholde æren?

Her er hun sammen med Zaki el Dessoki, bygningens eldste beboer - en ensom, men velstående skjørtejeger:

"Han så på ansiktet hennes og spurte:

- Hater du fremdeles dette landet?

Hun nikket og så opp i taket.

- Jeg kommer aldri til å forstå din generasjon. I min tid var fedrelandskjærligheten som en religion. Mange ungdommer døde i kampen mot engelskmennene.

Buseyna satte seg opp og sa:

- Demonstrerte dere for å kaste ut engelskmennene? Vel, de dro sin vei; betyr det at landet er ok nå?

- Grunnen til landets ulykke er mangelen på demokrati. Hvis vi hadde et reelt, demokratisk system, ville Egypt vært en stormakt. Egypts tragedie er diktaturet, og diktatur fører uungåelig til fattigdom, korrupsjon og brister på alle områder.

- Det der er store ord. Jeg har ikke de store drømmene. Jeg vil leve et komfortabelt liv og ha en familie. En ektemann som elsker meg, barn å oppdra og et vakkert og komfortabelt lite hjem i stedet for livet på taket. Jeg har lyst til å reise til et rent land, der det ikke er noe dritt, fattigdom eller urettferdighet."

Rik på nyanser

Urettferdigheten og korrupsjonen som styrer hele samfunnet er det mest urovekkende ved romanen. Gjennom Al Aswanys fortellinger får jeg forståelse både for dem som velger troen som eneste rettesnor og for dem som må lempe på de moralske kravene for å ha til salt i maten.

Det er Linda Kjosaas som har oversatt "Yacoubian-bygningen" fra arabisk. Å få denne historien på norsk er en stor berikelse.

Kulturstrøm

  • Norge vant sølv i EM brass band

    Eikanger-Bjørsvik Musikklag fra Nordhordland havnet på en 2. pass i det europeiske brassbandmesterskapet i mesterskapsseksjon i Palanga i Litauen lørdag.

    I tillegg vant de solistpris for trombonisten.

    – Eikanger-Bjørsvik er veldig fornøyd med 2. premie på EBBC 2024 Palanga, skriver Eikanger-Bjørsvik musikklag på Facebook.

    Brassband Treize Etoiles fra Sveits fikk 1. plass og Brassband Willebroek fra Belgia fikk 3.-plassen, ifølge resultatlisten.

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP