Marvin Gaye "I Want You" (Motown/Universal 1976)
- Marvin hadde mange mesterverk på baken, men dette er en klar personlig favoritt. Denne suiten er tilegnet hans kommende ladyfriend Janis, og du hører den ulovlige erotiske tiltrekningen i hver tone. Den seksuelle ladningen har nærmest religiøse overtoner, og Leon Ware's musikalske
lappeteppe er uovertruffen, både musikalsk og arrangementsmessig.
Phyllis Hyman "Living All Alone" (Philadelphia International Records/Import 1987)
- Etter en lang karriere som cabaretsangerinne, med føtter i pop og jazz, var det på vei nedover for denne skjønne sangerinnen med konfektstemmen. Overgangen til Phillysoul-labelen resulterte i et mørkt, fremmedgjordt album som fikk stemmen riktigst frem. Såre voksne følelser i et tidstypisk sound.
Phyllis tok sitt liv i 1995, verden mistet et vidunderlig, forstyrret menneske.
Maxwell "Urban Hang Suite" (Columbia/Sony 1996)
- En håndfull klassisister har klart å revitalisere soulgenren siden midten av nittitallet, og Max er den mjukeste. Med fokus på sensualitet snarere enn seksualitet, og stor vekt på smakfull produksjon og vektløs vokal er dette en milepæl blant mange "90 prosents-mesterverk" de siste ti åra. Nydelig.
Audun Vinger
Soulmann Audun Vinger
Audun Vinger (27) er journalist og altmuligmann, musikkredaktør i månedsavisen Natt&Dag, og engasjert, halvgod disc jockey ved siden av.
I heimen har han så mange skiver at han ikke finner frem til senga. 70- og 80-tallssoul er favoritten, men hjertet banker også for musikk som Keith Jarrett, Steely Dan og Neil Young.
På Petre hadde han R&B og Garage-showet Wicked noen år tilbake. Han har stått bak klubbkonseptene Love Hangover, Limited Edition, Peaches & Cream og Contagious. Der spiller han mest R&B og upfront soul.
Under Quartfestivalen er han vert for soulklubben DownTown.