Av Leif Ekle
Philip Roth
«Amerikansk Pastorale»
Pax 2005
Oversatt av Tone Formo
Seymore Levov, fra ungdommen kalt «Swede», uten å ha noe med Sverige å gjøre, var fra fødselen eslet til det gode, amerikanske livet – omtrent så godt det kunne bli for en tredje generasjons jødisk innvandrer, med en bestefar som slet kreftene ned i Newarks garverier, en far som fortsatte i den samme stanken, det samme slitet – men som fikk tak i fliken av den amerikanske drømmen og holdt fast. Til han var millionær – i hansker.
Fedrenes forventninger
Swede var lokal idrettsstjerne mot slutte av andre verdenskrig. De største prestasjonene kom påfallende ofte på dager da de amerikanske soldatene utkjempet de største slagene. Så; da det hele var over og rasjoneringen avsluttet, var det bare for ham og hans jødiske venner å sørge for å oppfylle de konforme fedrenes ambisjon på deres vegne: å bli til noe.
Amerika var i førersetet, hjemme og ute. Lydigheten var fremdeles en dyd. Swede gikk inn i farens bedrift, trosset den gamle en eneste gang; i valget av hustru.
Dawn var katolikk; endog Miss New Jersey 1949. Det er datteren deres som skaper kaos av en tilsynelatende perfekt orden – i 1968 sprenger hun en lokal landhandel med postfilial i lufta. Et uskyldig menneske dør. Datteren forsvinner.
Igjen er det Rohts alter ego Nathan Zuckerman som bærer fortellerstemmen og gir oss denne særegne jødisk-amerikanske innfallsvinkelen til denne romanen om Amerika, om forfallet og et truende kaos. For Zuckerman er Swede en barndommens helt, han forundres av mannens sørgelige endelikt og vil skrive historien om ham.
Et «must»
Fortsettelsen føyer seg elegant inn i Zuckermans introduksjonsfortelling – en historie om mulighetenes Amerika, om drømmene den gang de kunne realiseres, om politisk forfall og miserer, raseopptøyer, Vietnam, Watergate, om ungdommenes, ikke minst mange flinke jødiske ungdommers opprør og hat mot alt foreldrene ville gi dem.
«Amerikansk Pastorale» er en sint, halvt sarkastisk, halvt desperat bok – fortvilet over alt som har fått lov til å gå galt. Roths språk er som alltid engasjerende, variert og sterkt. Til tross for at han denne gangen burde ha vært strengere med tendensen til omstendelighet, er den et must for alle som baler med sitt forhold til nettopp Amerika.
Kulturnytt, NRK P2, 2. november 2005