Irène Némirovsky: Hett blod. Oversatt av Kjell Olaf Jensen. Arneberg forlag 2008
Irène Némirovsky (født i 1903) var russisk jøde, bosatt i Frankrike, og det var der hun skrev sine romaner før hun ble sendt til Auschwitz, hvor hun døde i 1942. Hun var en anerkjent forfatter i Frankrike på 1930-tallet, men hun etterlot seg også flere upubliserte romaner, som først nå er utgitt. Blant dem er krigsromanen "Storm i juni", som nærmer seg 40 000 solgte eksemplarer i Norge. Det er oppsiktsvekkende tall for en oversatt roman her til lands. Desto mer overraskende når det dreier seg om en roman som ble skrevet før andre verdenskrig, og som først nå er oversatt til norsk.
Blikk for menneskelig misère
Det som fremfor alt preger Irène Némirovskys bøker, er den solide menneskekunnskapen. Dermed blir bøkene hennes tidløse, den appellerer til gjenkjennelse, selv om den ytre handlingen skulle være lagt til en annen tid eller et annet miljø enn vårt eget.
I "Hett blod" er vi i en liten fransk landsby på 1930-tallet. Jeg-fortelleren er den halvgamle ungkaren Sylvestre, også kalt onkel Silvio, et kallenavn som stammer fra en beundrerinne som 30 år tidligere syntes han minnet om en italiensk gondolier. Sivlio lever stille og tilbaktrukket, han er en betrakter av de unges hete begjær. Men også han har hatt sin tid, og når de skjulte familiehemmelighetene til slutt kommer frem i dagen, som i et klassisk Ibsen-drama, avslører de både livsløgn og forstillelse. Her er den unge Brigitte Declos, uekte datter av den plettfrie Hélène Érard, som riper borti lakken til hun som støtte henne bort:
"- Gråter du for din datters skyld? Bare ta det med ro. Hun kommer til å glemme, alt slikt er noe man glemmer. Man kan utmerket leve med minnet om en dårlig handling, som du sier, selv med minner om en forbrytelse. Du har jo hatt et godt liv, tilføyde hun og vendte seg til Hélène.
- Nå, ja, forbrytelse, protesterte den stakkars kvinnen svakt.
- Jeg kaller det en forbrytelse: å få et barn og forlate det. Det er i alle fall verre enn å bedra en gammel ektemann som man ikke elsker. Eller hva synes du, monsieur Érard?" (s. 101).
Monsieur Érard er en av de få uvitende. Et vesentlig element i hans kones fortid har hun i alle fall beleielig utelatt.
Kammerspill
"Hett blod" består av 120 sterkt fortettede sider. Dette er et kammerspill der den trauste franske landsbygda er kulisse. Enhver bonde er seg selv nok, opptatt av penger og egen eiendom. Her har sladderen gode kår; andres ulykke er såvisst ikke å forakte. Irène Némirovsky gjennomskuer dem alle, hun avslører gammel og ung, og lar dem stå igjen i et grelt sannhetens lys. Historien er elegant fortalt, med korte, intense episoder.
Boken innledes av et detaljert forord, som både informerer om Némirovskys liv og skjebne og diskuterer denne konkrete romanen opp mot forfatterens eget liv. På meg virker det litt internt, øremerket Némirovsky-kjennere, men det får større tydelighet om det lese etter selve romanen.
Kjell Olaf Jensen har oversatt alle de tre Némirovsky-bøkene som i denne omgang er kommet på norsk. Såvidt jeg kan se har han lykkes usedvanlig godt i å gjengi Némirovskys subtile og poengterte språk fra fransk.
