Da kriminallitteraturen på det aller såreste trengte fornyelse for et par tiår siden, dukket James Ellroy opp og åpnet for nye tilnærminger og et annet og særegent språk. De fire bøkene om Los Angeles på 40- og 50-tallet var de som for alvor etablerte Ellroy som betydelig amerikansk samtidsforfatter: "Black Dahlia", "The Big Nowhere", "LA Confidential" og "White Jazz".
Nå har Ellroy fått sin våpendrager i Norden, der den unge svensk Jens Lapidus er i gang med en trilogi kalt Stockholm Noir. To av bøkene er ute på svensk, den første på norsk heter altså "Cash".
Jens Lapidus: Cash. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen. Cappelen Damm 2008
Foto: dostoaStockholms underverden
Mrado er høyt oppe i jugge-mafiaen (der ”jugge” er utlagt jugoslav), en serber på steroider, en jernpumpende voldsmann, torpedo, et skremsel, balkankrigsveteran, men også skilt pappa til ei lita jente han elsker over alt annet.
Jorge er chilener, oppvokst i innvandrerforstaden, har ikke hatt for mange sjanser, kan én ting; kokain. I betydningen salg og distribusjon. Han rømmer fra høysikkerheten i Østeråker-fengselet, greier seg unna politiet, men ikke unna Mrado. Jorge drives av hevn og gjør det snart stort.
Den tredje hovedfiguren er JW. En ung student med arbeiderklassebakgrunn lenger nordfra, men med to ambisjon; å bli en av de virkelig glatte gutta i sosse- og festmiljøet på Stureplan og finne søsteren som forsvant. Han lever et dobbeltliv som pirat-taxisjåfør og etter hvert kokaindealer.
Hekta på Ellroy
En Ellroy-fan trenger ikke lese intervjuer med Jens Lapidus eller sitatet foran i boken for å skjønne at mannen er stor ellroyfan, for ikke å si ellroywannabe. Ja; Cash kan langt på vei leses som en ren Ellroy-hyllest. Inspirasjonen står ut av teksten fra første side og gjør det vanskelig å kommentere dette arbeidet uten samtidig å spørre: Har Lapidus lykkes i denne delen av prosjektet? Dernest; hvor vellykket er boken på egne bein?
Det første spørsmålet må nok besvares med et tja. Ellroys korthogde, adrenalindrevne, nesten maniske prosa er ikke lett å praktisere. Lapidus lykkes i blant, men faller ut av det nesten like ofte. I tilnærmingen til karakterene er han imidlertid nærmere, og det er bra. Hele mennesker, med hele liv, hele holdningssett og sammensatt følelsesliv løfter dette action-kjøret opp over det banale. Rått, fort, med kynisme tett som hagel, rastløst og omskiftelig. Dette fungerer og får leseren til å henge på.
At Jens Lapidus gjør krav på å gi et realistisk bilde av kriminalitetens Stockholm – og skriver såpass at man fristes til å tro ham – er den viktigste grunnen til at "Cash" vakte debatt i Sverige.
"Cash" er medrivende krim og; spennende på mer enn ett plan. I partier er den også velskrevet. Noen ny Ellroy har vi imidlertid ikke fått. Til det er Lapidus for opptatt av å ligne sitt forbilde.
