Hopp til innhold

– Piratnedlasting gir rekorddyre festivaler

– Publikum har seg selv å takke, sier Bylarm-sjef om det rekordhøye prisnivået på årets sommerfestivaler.

Publikum på Kontraskjæret, 2010

Publikum under Scissor Sisters-konserten på Oslo Live festival på Kontraskjæret i Oslo 2010.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

En gjennomgang NRK har gjort viser at prisnivået på sommerens festivaler i pop- og rocksjangrene aldri har vært høyere.

Det koster i snitt 198 kroner mer for et festivalpass ved sju av landets største festivaler i sommer enn for to år siden.

Tjener inn det tapte på festivalhonorar

Bookingsjef Joakim Haugland i byLarm

Bylarms Joakim Haugland.

Foto: Gitte Johannessen/NTB
Jørgen roll, Norwegian Wood.

Norwegian Woods Jørgen Roll.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Bransjetreffet Bylarms bookingsjef Joakim Haugland sier dette er prisen vi må betale for at så mange laster ned musikk ulovlig.

– Platebransjen har hele tiden sagt at produktene deres koster å produsere. Til sommeren betaler festivalgjengerne dermed for den ulovlige nedlastingen, sier han.

Det eneste unntaket fra prisøkningen er Storåsfestivalen i Trøndelag. Billettprisen der har stått på stedet hvil siden 2010.

Populære og dyre

Festivalen Norwegian Wood er blant dem som har steget mest i pris de siste årene. Et festivalpass til musikkfesten i Frognerbadet har steget med nesten 800 kroner siden 2007.

Festivalsjef Jørgen Roll sier det skyldes en markant økning i størrelsen på artistenes honorar.

– Vi har holdt på i over tjue år, og i løpet av den perioden har utviklingen vært eksplosjonsartet. Det har med tilbud og etterspørsel å gjøre, sier han.

Hør saken i Kulturnytt:

Selv om prisene aldri har vært høyere, er de største festivalene svært populære. Øyafestivalen ble for eksempel utsolgt for ukespass allerede i februar.

– Alle skal gå på festivaler. Det er mange av dem, og de blir utsolgte. Da sitter festivalene med all makta og kan lirke opp prisene uten at så mange legger merke til det, sier Joakim Haugland.

Dette koster sommerfestivalene

Festival

Sted

Priser (uten camping)

Dager

Døgnvill

Tromsø

Festivalpass i 2012: 1.649


Festivalpass i 2010: 1.544


Festivalpass i 2007: 990 (to dager)

Tre

Bukta

Tromsø

Festivalpass i 2012: 1.449


Dagspass i 2012: 734


Festivalpass i 2010: 1.250


Festivalpass i 2006: 590 (to dager)

Tre

Hove

Tromøya

Festivalpass i 2012: 2.250


Dagspass i 2012:  850


Festivalpass i 2010: 2.050


Festivalpass i 2007: 1.790

Fire

Øya

Oslo

Festivalpass i 2012: 2.200


Dagspass i 2012: 765


Festivalpass i 2010: 1.940


Festivalpass i 2007: 1.600

Fire

Norwegian Wood

Oslo

Festivalpass i 2012: 2.165


Dagspass i 2012: 700


Festivalpass i 2010:  1.800


Festivalpass i 2007: 1.375

Fire

Slottsfjell

Tønsberg

Festivalpass i 2012: 1.545


Dagspass i 2012: 760


Festivalpass i 2010: 1.290


Festivalpass i 2008:  1.195

Tre

Holmenkollen (ny)

Oslo

Festivalpass i 2012: 1.389


Dagspass i 2012: 869

To

Storås

Meldal

Festivalpass i 2012:  990


Dagspass i 2012: 520


Festivalpass i 2010: 990


Festivalpass i 2007: 1.050

To

– Festivaler er blitt et luksusobjekt

Asbjørn Slettemark

Lydverkets Asbjørn Slettemark.

Foto: Kim Erlandsen, NRK

Lydverkets programleder Asbjørn Slettemark tror festivalene er blitt dyrere, blant annet på grunn av folks ønske om komfort.

– Mens festivalopplevelsen for 10–15 år side var forbeholdt de veldig musikkinteresserte, er det i dag blitt veldig mainstream. Dette har ført med seg at vi får luksusfestivaler og dermed blir de dyrere. Folk stiller høyere krav i dag enn tidligere, sier Slettmark.

Han mener i tillegg at nordmenn har mye penger og er et betalingsvillig folk, når det er noe de virkelig er interessert i.

– Dette har bandene skjønt, og de nøler ikke med å ta seg betalt, sier han.

– Gammeldags resonnement

At nordmenn kan takke seg selv for de høye prisene og at de har bidratt til dem selv ved å laste ned ulovlig musikk fra nettet er han ikke helt enig i.

– Dette er et gammeldags resonnement. Akkurat nå går platebransjen ganske bra. Spesielt de store plateselskapene har begynt å tjene penger på streaming, sier Slettemark.

Samtidig mener han det er et snev av sannhet i utsagnet.

– Å kreve store konserthonorar kom i en periode man var redd for at man ikke skulle tjene penger på grunn av nedlasting av musikk. Det satt en ny standard for musikkmarkedet i Norge, og har hengt ved siden, avslutter programlederen.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Blues-pioneren John Mayall er død

    Den britiske artisten John Mayall er død, 90 år gammel. Hans band The Bluesbreakers var sentralt i karrieren til senere superstjerner som Eric Clapton og Mick Fleetwood.

    Musikeren døde mandag i sitt hjem i California, heter det i en kunngjøring på Mayalls Instagram-konto. Han hadde familien sin rundt seg, melder nyhetsbyrået AP.

    – Helseplagene som tvang John til å avslutte sin storslåtte turnékarriere, førte til slutt til fred for en av verdens største helter på veien. John Mayall ga oss 90 år med utrettelig innsats for å lære bort, inspirere og underholde, heter det.

    En rekke artister har spilt i John Mayalls band, blant dem Eric Clapton og Jack Bruce, som senere dannet Cream. Det har også Mick Fleetwood, John McVie og Peter Green, som senere spilte i Fleetwood Mac, samt Mick Taylor, som spilte fem år i Rolling Stones.

    John Mayall har holdt konserter i Norge flere ganger, deriblant på Notodden Blues festival i 2004 og 2013.

    Mayall gav ut sitt første album i 1966.

    Han ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016.

    I fjor ble han nominert til Grammy klassen Best Traditional blues album, for albumet «The sun is shining down».

    NTB/NRK

    Bluesartisten John Mayall er død. Bildet viser Mayall mens han spiller munnspill og holder rundt en mikrofon. Bildet er fra Montreux Jazz Festival i Montreux, Sveits, sent mandag 7. juli 2008
    Foto: Sandro Campardo/Keystone / AP/NTB
  • «Kjærlighet» til filmfestivalen i Venezia

    Den norske spelefilmen «Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud er teke ut i hovudkonkurransen på filmfestivalen i Venezia, og kan dermed vinne Gulløven.

    Det er første gong på 38 år at ein norsk spelefilm er invitert til hovudkonkurransen i det som er verdas eldste filmfestival, og ein av dei tre viktigaste filmfestivalane i verda, saman med Cannes og Berlin.

    Regissør Dag Johan Haugerud
    Foto: Baard Henriksen
  • Quisling-film til Toronto

    Regissør Erik Poppes kommende film om Quisling, «Quislings siste dager», er invitert til filmfestivalen i Toronto.

    Det vil si at den får internasjonal premiere i Toronto i begynnelsen av september.

    Ifølge Norsk filminsittutt skal «Quislings siste dager» vises i seksjonen Special Presentation som er for høyprofilerte spillefilmer.

    – Dette er virkelig en ny og betydningsfull milepæl for oss. Toronto-festivalen er den viktigste nord-amerikanske filmfestivalen. Den medfører ofte amerikansk distribusjon, og er også en avgjørende introduksjon til Oscarakademiet om vi blir valgt som norsk kandidat, sier filmens produsenter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i en pressemelding.

    Verdenspremieren blir på filmfestivalen i Haugesund søndag 18. august.

    Gard B. Eidsvold spiller rollen som landssviker Vidkun Quisling.

    Gard B. Eidsvold som landssviker Vidkun Quisling i filmen Gard «Quislings siste dager».
    Foto: Agnete Brun / Paradox, SF Studios