– For meg er boka en kjærlighetsroman. Det har blitt påpekt at den er mørk, men den setter mennesket i sentrum, sier Gaute Heivoll til NRK.
Radesyken, en epidemi som herjet på Sørlandet på 1700-tallet, er omdreiningspunktet for Heivolls nye bok. Utgangspunktet for historien er legen Heinrich Deegen i Norge som mottok et brev fra København om å finne 12 pasienter på ulike stadier av radesyken. Disse skulle behandles ved sykehuset i København og måtte derfor reise med båt over til Danmark.
I romanen spinner Heivoll videre på temaet og forteller både om en hendelse i norsk historie samtidig som han beskriver det nære forholdet mellom far og datter.
Handlingen i romanen er lagt til slutten av århundret, og vi følger en far og hans datter om bord på et skip på vei til København. Datteren har blitt rammet av radesyken og kan forhåpentligvis helbredes ved Kong Frederiks hospital i København.
LES OGSÅ:
Vanskelig å skrive
Heivolls forrige roman, Før jeg brenner ned, ble hans litterære gjennombrudd. For den fikk han fjorårets Bragepris, og i år ble han belønnet med Sultprisen for sitt forfatterskap.
Selv om Kongens hjerte peker i en annen retning enn hans forrige bok, er de historiske og dokumentariske elementene noe Heivoll forfølger. For Heivoll har likevel skriveprosessen vært veldig ulik.
Historien om epidemien har vært et tema Heivoll har tenkt på lenge, men å finne ut hvordan han skulle skrive historien har vært en utfordring.
– Å skrive denne romanen har vært som å sitte foran en stor svart vegg og skrape frem setning for setning. Det har vært en veldig intuitiv og famlende måte å skrive på. Jeg har ikke visst hva den neste setninga skulle bli. Jeg har skrevet ut i mørket. Det har vært en helt annen prosess enn med Før jeg brenner ned.
LES OGSÅ:
Forholdet mellom far og datter
Til tross for at mange anmeldere har forstått boka som en historisk roman og svært mørk, hevder Heivoll at Kongens hjerte først og fremst er en roman om kjærlighet.
Å skildre store historiske hendelser er ikke Heivolls mål og han skriver ikke historiske romaner i tradisjonell forstand.
– Det historisk korrekte har ikke vært mitt hovedfokus. Men heller forholdet mellom faren og datteren. De er to representanter for alle de navnløse i historien som man aldri har hørt noe om som levde sine liv i skyggen av den kjente historien, forteller forfatteren.
Heivoll påpeker at historiene hans «foregår i en slags ikke-tid» og at skrivingen hans retter fokus mot og lyssetter de små og marginale historiene.
LES OGSÅ:
