- Uklokt å trykke grisetegning

Onsdag 3. februar trykket Dagbladet en tegning av profeten Muhammed som en gris med labbene plantet i koranen. Tegningen av en jødisk bosetter fra 1990-tallet, var lenket opp til Facebook-siden til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

• Bred muslimsk front mot Dagbladet
• Dagbladet anmelder nettavishacking

Publiseringen har vakt oppsikt. Sist helg parkerte sinte muslimske drosjesjåfører bilene sine i avsky mot Dagbladet. Flere aksjoner er varslet.

Likevel vil ikke Dagbladets konstituerte redaktør, Lars Helle, beklage forsiden.

• Helle: - Riktig å trykke tegningen

Ville ikke trykket

Men flere redaktører i riksdekkende og regionale medier mener at det var uklokt å trykke tegningen.

– Jeg har ikke lyst til å delta i noe kappløp om å provosere muslimer mest mulig, sier Tom Hetland, redaktør i Stavanger Aftenblad, som ikke ville trykket tegningen i egen avis.

I en spørrerunde foretatt av NRK, sier redaktørene i VG, Aftenposten, NRK, Adresseavisa, Bergens Tidende, Nordlys, Vårt Land, og Klassekampen at heller ikke de ville ha trykket tegningen som var lenket til PST sin Facebook-side.

– Når vi ser hvordan en del muslimer reagerer på den typen tegninger, så bør man i alle fall tenke seg om før man klistrer dette opp på en forside, mener Hetland.

• Imam frykter ny karikaturstrid

Muhammed-karikaturene

Stavanger Aftenblad har tidligere trykket Muhammed-karikaturene fra Jyllandsposten, men Hetland mener det er stor forskjell på Kurt Westegaards terrortegning og grisetegningen.

– Jeg oppfatter Westergaards tegning, og det har han sagt selv, som en protest mot at Muhammed og islam blir brukt til å legitimere terrorhandlinger. Grisetegningen oppfatter jeg som rent hån mot muslimer.

• - Omstridt karikatur ikke Muhammed

– Journalistisk riktig å trykke tegningen

Men Dagbladet får også støtte. Konstituert sjefredaktør i Dagsavisen, Arne Strand, skulle gjerne hatt nyhetssaken Dagbladet trykket, selv. At det var en jødisk bosetter som stod bak tegningen for å provosere muslimer, har ingenting å si, mener han.

– Det nytter ikke å tenke på den måten når du redigerer en avis. En redaktør kan ikke tenke hvorvidt det er klokt eller ikke klokt, en redaktør må tenke på hva som er journalistisk riktig. Og i dette tilfellet var det journalistisk riktig å trykke tegningen.

Han understreker også Dagbladets rett til å redigere egen avis, og sier ikke at det spiller noen rolle at tegningen ble plassert på avisforsiden, noe noen fant ekstra provoserende.

– Det spiller ingen rolle om det ligger på forsiden eller sistesiden, det er opp til Dagbladet å redigere sin egen avis. De som reagerer på dette kan jo se vekk eller la være å kjøpe avisen. Men at en avis skal måtte ta slike hensyn når de redigerer avisen, det går jeg ikke med på i vårt system, sier Strand.

– Naturlig for Dagbladet

Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Hans-Christian Vadseth, sier til NRK at trykkingen av tegningen var en «dagbladsk» ting å gjøre.

– Dagbladet har en tradisjon for å utfordre. Sett fra redaktørstolen i Dagbladet, vil jeg si at det var helt naturlig for Dagbladet å gjøre dette.

Videre sier han at en del av medienes rolle er nettopp at de skal skape diskusjon og at det skal være mulighet til å gi uttrykk for egne meninger som går imot både mediene og andre ting i samfunnet.

– Så langt har publiseringen fungert på den måten som jeg synes er en god måte.

Han mener det er galt å gi Dagbladet skylden for de konsekvensene som kan komme av publiseringen. Han understreker at det så langt kun har vært ytret legitime motforestillinger mot tegningen.

Men Vadseth svarer nei på spørsmål om han kunne ha trykket tegningen i sin avis.

– Fædrelandsvennen har en helt annen rolle, historie og tradisjon. Men hadde jeg vært redaktør i Dagbladet, så tror jeg nok at jeg kunne ha endt opp på samme konklusjon som de gjorde i Dagbladet, sier Vadseth.