- Trangsynte historiebøker

- Norske historebøker er svært mangelfulle og villedende om ikke-vestlige forhold, sier historikere.

To elever ved et verdenskart
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Viktige deler av verdenshistorien er ikke med i de nye lærebøkene elevene bruker i historiefaget på ungdomskolen. Ungdom med innvandrerbakgrunn savner historien de er nysgjerrige på, og får støtte fra historikere, som mener historiepensumet handler for mye om Vest-Europa.

- Jeg er overrasket over hvor tradisjonelle historiebøkene er. Hadde trodd at de skulle ha mindre fokus på ”vi, og de andre” i 2008 enn hva de tydeligvis har, sier Camilla Nereid, stipendiat i historie ved NTNU.

Mangler og feil

Siden Kunnskapsløftet i 2006 har de store forlagene kommet med fem nye lærebokverk i historie for ungdomstrinnet. Markedslederen for 9. klasse er ”Underveis” fra Gyldendal. Den handler om 1. verdenskrig og følgene av den. En klamme på elleve linjer står det litt om det osmanske riket.

Underveis - lærebok i historie

Læreboken 'Underveis'.

Foto: Alexander Fredriksen / Gyldendal / NRK

- I mange hundre år var Tyrkia, eller det osmanske som det ble kalt, verdens mektigste land. Men til tross for at lærebokforfatterne tydeligvis mener at dette har vært verdens mektigste land i mange hundre år, så er dette alt som står om Tyrkia og det osmanske riket. Det er kanskje noe pussig, sier Nereid.

Dag Herbjørnsrud, idéhistoriker og redaktør i Ny Tid sier Matriks-serien fra Aschehaug er verre. - Enkelte bøker har glemt Kina. Kina er borte, men hvorfor det? Jo, fordi de ikke har vært kolonialisert, sier Herbjørnsrud.

Bortsett fra europeisk vinkling, og at viktige deler av verdenshistorien ikke er med, inneholder 2008-utgaven i tillegg faktiske feil, mener han.

- For eksempel skriver man at korstogene var en krig mellom kristne og muslimer. I stedet for å få frem at Saladin ble hyllet som en helt også i Europa. Det var ikke der konfliktskillene gikk, men man forstår den konflikten med dagens enkle og banale forståelse som enkelte populister har. Man tar den populistiske fremstillingen og trykker den nedover historien, og da er man med på å nøre opp under fiendebilder av i dag, og det er meget alvorlig.

- Lærer ikke om den tredje verden

Flere elever Kulturnytt har snakket med, savnet den historien de var nysgjerrig på i historiebøkene.

- Vi har lært veldig mye om det som har skjedd i Europa og Amerika, de store i-landene, men ikke det som skjedde i den tredje verden, sier Ajay Paul Singh.

Ulv Pedersen er sjefsredaktør i Gyldendal Undervisning. Han sier forlaget har forsøkt å utvide perspektivet, og mener deres verk er i tråd med læreplanene. De er likevel åpne for kritikk.

Det opp til lærerne, skolene og forlagene å forme historiebøkene, mener Peter Skarstein, direktør i undervisningsdirektoratet.

- Læreplanen for samfunnsfag legger veldig godt til rette for å ta inn mange og ulike kulturer i et globalt perspektiv i undervisningen, sier Skarstein.

Knut Kjeldstadli, professor i historie ved Universitet i Oslo, tror det vil ta lang tid å snu tendensen. - Vi er ikke så flinke kanskje. Det tar tid å stille om hodet, men jeg tror erkjennelsen er der og at dette må til.

Kulturstrøm

  • «Ja, vi elsker» blir nasjonalsong

    Onsdag gjer Stortinget vedtak om å lovfeste at «Ja, vi elsker» er Noregs nasjonalsong. Det er venta at forslaget blir samrøystes vedteke. Noreg, Storbritannia og Sverige er dei einaste landa i verda som ikkje har ein lovfesta nasjonalsong.

  • «Notre-Dame» mest populære søk

    «Notre-Dame», «Vy» og «Hva er en sjaman» er blant dei mest populære norske Google-søka i år. Det viser statistikk frå Google. Oversikta baserer seg på kva søkeord som har auka mest frå 2018.