Det finnes omlag 200 såkalt mobiliseringsdisponerte informasjonsoffiserer her i landet. Gjennom kursing og øvelser har de tette bånd til forsvaret. Men til vanlig er rundt halvparten av dem journalister i aviser, radio og TV. Enda flere journalister er med på Regjeringens informasjonsberedskap i tilfelle krig, det såkalte RPI. De er sikkerhetsklarerte og mottar graderte dokumenter på øvelser.
Problematisk
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, synes ordningen er problematisk, og mener den er en levning fra etterkrigstiden.
- Medienes rolle er en helt annen i dag, og motsetningen mellom mediene og statsmakten er grunnleggende for et demokrati, sier han. Journalister må derfor ikke påta seg bindinger som setter deres habilitet i fare.
Journalister som Nyhetsblikk har vært i kontakt med, ønsker ikke å kommentere saken, men mener selv at de ikke har noe integritetsproblem.
Problem
Det mener derimot Olav Njaastad, leder i Norsk Journalistlag. For ham var det dessuten nytt at journalistene som omfattes av ordningen er på jevnlige øvinger med RPI.
- Jeg synes det bør være vanntette skott mellom samfunnets maktsentra. En sammenblanding mellom disse er uforenlig med grunnlaget for god presseetikk. Denne ordningen er basert på et et system fra etterkrigstidten, og ikke minst den kalde krigen, nå er det på tide å endre det.
Ny forankring
Han påpeker dessuten at pressen idag har en annen forankring enn den hadde i partiavisenes tid, og at det er på høy tid å få belyst de prinsippielle spørsmålene rundt ordningen.
Statssekretær Jan-Erik Larsen mener imidlertid ordningen utgjør et svært lite presseetisk problem. Men han er enig i at ordningen har et foreldet regelverk.
- Regelverket for ordningen har ikke vært endret siden 1988. Det har derimot resten av samfunnet. Idag hvor det finnes andre kompetente informasjonsarbeidere, er det ingen grunn til å trekke aktive journalister inn i dette arbeidet, sier Larsen, som nå selv vil ta initiativet til en oppdatering av regelverket.
Tette bånd
Fra Tyskland blir det meldt at eierne av storavisen Bild Zeitung har innført krav om at solidaritet med USA er innført som en ny del av ansettelsesavtalen. Slik er det selvsagt ikke i norske aviser.
Men det har lenge vært kjent at medieprofiler som Oddvar Stenstrøm i TV2, Aftenpostens Harald Stanghelle, Christian Borch i Dagsrevyen og redaktørforeningens leder Tor Axelsen har gått på Forsvarets Høyskole. Noen titalls journalister har gått hovedkurset der, og har måttet undertegne taushetsløfte for forsvarshemmeligheter de har fått.
I tillegg finnes det om lag 200 såkalt mobiliserings-disponerte informasjonsoffiserer, som altså ikke er yrkesoffiserer, men tvert om jobber i mediene eller informasjonsbransjen. Disse informasjonsoffiserene er på hyppige øvelser, og rundt tretti av dem deltar i tillegg på to samlinger i året i informasjonsoffiserenes forening.
Kjendisjournalistene godt representert
Blant disse informasjonsoffiserene finner vi flere kjente fjes fra skjermen. Overraskende er Trygve Rønningen med sine spørreprogrammer én av dem. Sven Bryn, nå vaktsjef i Dagsrevyen en annen. Mens Jon Gelius, sist sett som debattleder under valgkampen, er en tredje. Og Roy Thorvaldsen, Dagsnytt og tidligere Østlandssendingen en fjerde.
Vi finner avis-journalister fra Akersgata og en rekke andre aviser landet rundt, som VGs utsendte som nå befinner seg i Pakistan nær den kommende krigsskueplassen.
Men få har tatt sin dobbeltrolle så langt som Jan Petter Helgesen i Stavanger Aftenblad. I flere tiår har Helgesen dekket forsvarsstoff og utenriks samtidig som han fram til helt nylig var informasjonsoffiser i hæren. I 1994 fikk han til og med medalje for sin innsats for forsvaret.
Utdrag Nyhetsblikk, NRK2 25. september 2001
v/Bo Brekke og Nina Martin Stensrud
Bearbeidet for nett av Ingvild Kjær Tofte