- Mediene lurer velgerne

Lesere , seere og lyttere blir lurt når norske medier lager saker om meningsmålinger. Det mener forskningsleder Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

Bernt Aardal, valgforsker

- Mediene velger å overse feilmarginen i meningsmålinger. For hvis de skulle ta hensyn til det og virkelig ta det innover seg, kan det hende at de mister oppslag, sier valgforsker Bernt Aardal.

Foto: Nejad, Arash A. / SCANPIX

Han mener resultatet ofte er bombastiske nyheter uten rot i virkeligheten, og er grundig lei nyheter hvor prosenttall fra meningsmålinger serveres som fakta uten forbehold.

- En del av det som presenteres som nyheter, er ikke nyheter.

Ørsmå tall

- Noen ganger er det helt fiktivt, fordi det er ikke grunnlag i materialet for de konklusjonene som trekkes, sier han.

Han mener norske nyhetsredaksjoner serverer store nyheter på ørsmå tall som egentlig hører hjemme på kontoen for feilmargin.

- Endringer som er under et par prosentpoeng skal man i hvert fall ikke legge noe vekt på. Det kan også være at feilmarginene faktisk er høyere, kanskje mellom tre og fire prosentpoeng.

- Men det er jo sjelden at partibarometeret viser nedgang eller oppgang på fem prosent?

- Ja, og det betyr at hvis man tok en gjennomgang av kommentarene til åtte eller ni partibarometre månedlig, ville du måtte skrape 80-90 % av kommentarene. De vil være kommentarer på ting som ikke er reelle endringer.

- Blir vi lurt?

- Ja, ut fra medienes presentasjon av den del målinger, blir vi lurt, sier han.

- Overser feilmarginen

Så lenge ikke alle som bor i Norge er med, vil en meningsmåling alltid ha en feilmargin, men dette mener Aardal at mediene bevisst ser bort fra.

- De velger å overse feilmarginen. For hvis de skulle ta hensyn til det og virkelig ta det innover seg, kan det hende at de mister oppslag.

Valuta for pengene

Risikoen for at små tall blir blåst ut av proporsjoner øker når redaksjonene selv har bestilt en spørreundersøkelse, tror Aardal.

- Man bestiller det jo for å få en nyhet. Og det er ingen andre som har offentliggjort dette tallet før, så derfor sitter du på noe eksklusivt, og det er jo noe man er opptatt av – at man skal presentere ”nyhetene”.

Det andre er at det koster penger, og da blir det sånn at man må prøve å få mest mulig ut av det. Og måten å gjøre det på er jo å sette dagsorden, laget et større innslag og så videre.

"Høyre er i fritt fall"

Tirsdag kunne TV 2 fortelle at det går svært dårlig med Høyre.

”Høyre er i fritt fall en drøy måned før valget. På TV 2s kommunevalgbarometer faller partiet i dag hele 3,4 prosentpoeng”, var meldingen fra TV 2.

Feilmarginen på undersøkelsen var 2.8 prosent.

- Vi er grundigere, sier politisk redaktør i NRK, Kyrre Nakkim.

HØR Kyrre Nakkim debattere med politisk redaktør i TV 2, Kjetil Løseth HER

Bernt Aardal siterer fra BBCs selvpålagte regelverk. Det forbyr bruk av meningsmålinger i overskrifter og som grunnlag for programmer.

- ”Resultatene fra meningsmålingene skal ikke være bestemmende for et program eller en nyhetsbulletin”.

Dette virker noe strengt, synes jeg. Men jeg tror det absolutt ville være nyttig hvis også norske medier hadde noen retningslinjer.

- Kan sette debatter ut av kurs

- Er det så farlig at man melder at et parti går opp eller ned et par prosent?

- Akkurat når det gjelder partimålingene kan du si at effektene av en enkelt måling i det totale bildet ikke er veldig stor. Men samtidig legger undersøkelsen et viktig premiss for den etterfølgende debatten. Og hvis det premisset egentlig er helt feil, kan debatter komme helt ut av kurs.

Kulturstrøm

  • Lucinda Riley død

    Bestselgerforfatteren Lucinda Riley døde tidlig fredag morgen. Hun ble 55 år gammel, skriver VG.

    Lucinda Riley døde etter en fire år lang kamp mot kreft.

    Den irske forfatteren opplevde enorm suksess med serien «De syv søstre».

    Forrige måned var det ti år siden Rileys første bok på norsk, «Orkideens hemmelighet», kom ut. Siden har hun solgt 1,6 millioner bøker her til lands. Hun er dermed den oversatte forfatteren som har solgt mest i Norge det siste tiåret.

    Den syvende «Syv søstre»-boken kom ut 14. mai i år. Da ble hele førsteopplaget på 81.000 bøker av «Den savnede søsteren» revet bort fra hyllene. Etter kun få dager i salg ble et nytt opplag på 15.000 bøker trykket.

    Rileys norske forlag, Cappelen Damm snakket nylig med henne om den åtten boken, som hun nå skulle skrive ferdig. Hva som skjer med denne nå, er uvisst.

    Rileys bøker er oversatt til over 30 språk, og har solgt 13 millioner eksemplarer på verdensbasis.

    Lucinda Riley etterlater seg ektemann og fire barn.

    Lucinda Riley er Cappelen Damms stjerne og av de mestselgende forfatterne i Norge.
    Foto: Terje Bendiksby / NTB kultur