- Kunne tenkt meg å bli forsørget

• Debatten fortsetter på nett: Diskutèr her

• Du kan også se sendingen fra Litteraturhuset i reprise på NRK 2 søndag 20. februar kl. 12: NRK 2 direkte

Siv Jensen er en av tre debattanter på folkemøtet om likestilling, på Litteraturhuset i Oslo på valentinsdagen.

– Det handler om at folk skal leve i et samfunn der de kan velge selv, sier Frp-leder Siv Jensen.

Elin Ørjasæter, kommentator i E 24, mener at valgmulighetene er en av våre beste kvaliteter som samfunn.

– Så lenge vi har alle disse valgene, kan jeg ikke se at vi ikke har likestilling i Norge sier hun. Men fortsatt er det slik at kvinner liker å jobbe som sykepleiere, og lese interiørblader. Samtidig er det ingen som reagerer på om kvinner, for eksempel Siv Jensen eller Erna Solberg, skulle bli statsminister i Norge. Enkeltmennesket har et valg, og det må vi ikke glemme, sier Ørjasæter.

Glemmer minoritetskvinnene

Siv Jensen mener vi ikke står tilbake på likestilling i Norge, bortsett fra på ett punkt – nemlig minoritetskvinner.

– Det er først og fremst denne gruppen kvinner som ikke har fått oppleve den samme likestillingen som jeg har fått oppleve. Vi ser en økende andel av minoritetskvinner som rømmer fra tvang og overgrep, i Norge.

Mødre-diskriminering

Forfatter og samfunnsdebattant, Magnus Marsdal mener at høyt utdannede unge kvinner har like store muligheter for å gjøre karriere, som menn. Men bare inntil de får barn.

– Det viser seg at høyt utdannede par setter mannen foran, og at kvinnens karriere blir satt på et sidespor etter en fødsel. Det er altså ikke kjønnsdiskriminering, men mødre-diskriminering, sier Magnus Marsdal.

Utilstrekkelighet er den nye kvinnesykdommen, mener han om kvinner som forsøker å kombinere jobbkarriere med å være småbarnsmor.

– Det er verre for kvinner å ikke kunne ta seg av barna, enn å bli toppleder, mener han. Hvor mange generasjoner skal vi påføre denne lidelsen? undrer Marsdal.

Utseende - et handikap

Siv Jensen mener det er påfallende at som kvinne i politikken blir spurt om ting som har med utseende å gjøre, når hun gir et portrettintervju.

– Jeg blir spurt om ting de aldri hadde spurt statsministeren om, for eksempel om jeg har brukt pudder før intervjuet, og hvilket merke dressen min har. Det sier noe om at dette er først og fremst en kjønnsrolle-sak, sier Jensen.

Jensen viser også til at det er kvinnene som får terningkast på den røde løperen – ikke mennene.

Ørjasæter mener at utseendet er en tidstyv, og et handikap for kvinner.

– Jeg prøver å se ut som en sjuer, altså å være representativ, men ikke så sexy at det er distraherende, sier Elin Ørjasæter.

Speakers corner

Publikum fikk også si sin mening under debatten på Litteraturhuset.

Ingvild Reymert fra Oslo SV mener det er viktig for kvinner å ha økonomi til å kunne gå ut av et forhold.

– Dessverre vet vi at også noen forhold er voldelige. Hvis du ikke kan gå fra mannen fordi du ikke er økonomisk selvstendig, er det et problem. For oss unge kvinner er det viktig med både fast ansettelse og god lønn, for å komme inn på boligmarkedet.

Torild Skard, leder i Norsk kvinnesaksforening, mener at ingen ting kommer gratis, og at alle forbedringer vi har, har vi fått etter å ha slåss for det.

– Der er jeg uenig med Siv Jensen. Det ser så likestilt ut. Selv om vi får en del fremsteg, er åtti prosent av makteliten menn. Problemet er at de bestemmer ganske mye i samfunnet, og ikke kvinner, sier hun. Jensen snakker om at vi lever i et vakuum der vi tar frie valg. Men media pumper oss full av kvinner som sex-objekter. Jeg er engstelig for det ideologiske presset vi har, sier Skard.

Forfatter Elisabeth Aasen kritiserer debatten for å være historieløs, og mener at man snakker om 50-tallet som om det skulle vært flere hundre år siden.

– Man lager en slags myte om at generasjonene før ikke har fått gjort noe. Min mor sa til meg fra jeg var ganske liten at jeg ikke måtte bli økonomisk avhengig av en mann, sier Aasen.

Er du enig i at vi har nok likestilling i Norge? Delta i debatten, og si din mening. Diskutèr her