- Jeg kunne vært USAs president

Linda Boström Knausgård var som alle andre 26-åringer. Men så forandret alt seg og hun havnet på psykiatrisk sykehus.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto.

Foto: Lartigue Stephanie/Colourbox / PHOTOPQR/SUD OUEST

Hør dokumentaren i nettradio: Jag skulle kunna vara USA's president

Last ned som podkast: Jag skulle kunna vara USA’s president


Sommeren 1999, Linda er 26 år og full av planer for fremtiden. Hun er forfatter og dikter, og lever et helt vanlig liv.

Men gradvis er det noe som forandrer seg. Hun slutter å sove. Hun går rundt på Södermalm i Stockholm om nettene og prater med alle hun møter. Hun kjøper gaver til alle hun kjenner og gir penger til alle som spør.

Selvtilliten blir høy, så høy at Linda mener at hun kunne vært USAs president. Hun synes at livet har åpnet seg. Hun er helt fri.

Manisk depressiv

Linda Boström Knausgård

Linda Boström Knausgård er svensk manusforfatter, dikter og radioprodusent. I 1999 fikk hun diagnosen manisk depressiv.

På høsten blir hun innlagt på en psykiatrisk avdeling, og får diagnosen manisk depressiv.


Plutselig består livet hennes av voldsomme svingninger mellom eufori og depresjoner, medisinrunder og legebesøk.

Lindas historie

«Jag skulle kunna vara USA’s president» er en dokumentar om å miste kontrollen over seg selv, om hvordan det er å havne i psykiatrien og hvordan man finner tilbake til livet.

Hør «Jag skulle kunna vara USA’s president» lørdag 12. mars klokken 10.03 på NRK P2. Reprise søndag 13. mars klokken 21.03.

Dokumentaren er laget av Linda Boström Knausgård i samarbeid med Dramatiska Institutet, og ble sendt første gang i Sveriges Radio i 2005.

Kulturstrøm

  • Avicii-stiftelse for psykisk helse

    Familien til Tim Avicii Bergling starter en stiftelse som vil støtte personer og organisasjoner som jobber forbyggende med psykisk helse og selvmord, melder SVT. Den unge svenske artisten tok sitt eget liv 20. april 2018.

    Music-Avicii Avicii
    Foto: Amy Sussman / Ap
  • – Hvem skal jeg ringe til i Norge?

    Sveriges første riksarkitekt mener arkitekturpolitikk kan bli et kraftfullt virkemiddel for et mer bærekraftig og rettferdig samfunn. Helena Bjarnegård ønsker seg kolleger i Norge og Danmark, sier hun til Arkitektnytt. Hun begynte i jobben i januar. Riksdagen vil ha en nasjonal struktur for arkitekturspørsmål.

    Riksarkitekt i Sverige Helena Bjarnegård
    Foto: Charlotte Nilsson / Boverket