Truls Lie i dokumentarfilm.no mener det produseres altfor lite dokumentarfilm som tør å kritisere samfunn, politikk og næringsliv i Norge.
- Med samfunnskritikk mener jeg politiske og etiske vinklinger. Andre typer dokumentarfilmer har vi nok av, sier han.
- Må følge tv-kanalenes krav
Lie hevder det bare ble laget tre samfunnskritiske norske dokumentarfilmer i 2006, og i fjor kun én; USA mot Al Arian - en film som ikke tar for seg norske forhold.
Dokumentarfilmskaper Amund Prestegård mener en av årsakene er at Norsk Filmfond har gjort det vanskeligere å produsere denne typen film, fordi de krever samarbeid med tv-kanalene.
- Filmskapere må innrette seg etter de normene som tv-selskapene opererer under. Vi har sett gjentatte ganger at dette ikke fungerer. I enkelte tilfeller driver tv-selskapene ren sensur, for eksempel når en dokumentarfilmskaper pirker litt for dypt i visse politiske eller næringsmessige forhold i Norge. Dette fører til at norsk dokumentar blir for feig, sier han.
- Selv vakre Norge trenger kritiske filmer
I 2005 laget Prestegård filmen Peak Oil, om oljeressursene i verden. Denne ville verken NRK eller andre tv-kanaler ha på programmet.
Smaken av hund fra 2006 er en annen slik film. Den setter mytene som Gilde, Tine, Prior, Felleskjøpet skaper om matproduksjon i Norge, helt på spissen. Den har likevel fått midler fra fondet som gir offentlig støtte til filmproduksjon i Norge.
Nina Grünsfeldt, instituttleder ved Westerdals skole for kommunikasjon slutter seg til Truls Lies oppfordring.
- Selv i et vakkert og demokratisk land som Norge er det behov for kritiske filmer. Det er viktig at det finnes rom for filmer som er laget uten tv-avtaler i bunn, sier hun.
- Uforholdsmessig mange langfilmer
Men, det kan være lettere å prioritere film som har tv-avtale, sier direktør for utvikling og produksjon i Norsk Filminstitutt, Ivar Køhn.
- En produsent må ha en ambisjon og en plan for hvor man ønsker at dokumentarfilmen skal bli vist, så den ikke havner i skrivebordskuffen. Ut fra denne planen vil prosjektet bli vurdert, sier han.
Norsk filmfond har droppet regelen om at filmskapere må ha en tv-kanal med på laget for å få støtte til å produsere dokumentarfilm.
Men dette er ikke nok, mener Truls Lie:
- I Norge er det uforholdsmessig mange langfilmer som får støtte, i forhold til hva dokumentarfilmskapere får. Hvorfor ikke kutte to-tre langfilmer i året?
- Får ikke finansiering
Dokumentarfilmskaper Erling Borgen sier det er vanskelig for filmskapere å lage samfunnskritisk film i Norge.
- Norge er et lite land. Det betyr at vi i liten grad kan selge filmer internasjonalt. Det er mange brennende idealistiske mennesker her i landet som ønsker å lage denne typen dokumentarer. Men de får ikke økonomiske muligheter til å gjøre det, sier han.
Selv har Borgen de siste ti årene laget 31 filmer. De fleste av disse er samfunnskritiske dokumentarer.
- Filmene mine er til sammen sett av over 10 millioner mennesker på norske tv-kanaler. Allikevel har jeg ikke råd til å ansette mennesker annet enn på korte kontrakter på to til fire måneder. Etterpå går disse menneskene ut i arbeidsledighet hvis de ikke er heldige og får en annen jobb.
- Hva går vi glipp av når disse filmene ikke lages?
- Det er viktig i et land som Norge å gå bak den ytre festfasaden. Norge er et av verdens rikeste land, og vi er et mektig internasjonalt land fordi vi har et enormt stort statlig oljeselskap som er i noen av verdens mest korrupte og menneskerettighetsbrytende land. Vi deltar for øyeblikket i en krig, og vi administrerer to av verdens største våpenfabrikker. Det er klart at oppgavene står i kø for norske dokumentarfilmskapere.
Krever engasjement fra departement og tv-kanaler
Lars Løge er produsent i Flimmerfilm i Bergen, og ansvarlig for dokumentarfilmgruppen i norske film- og tv-produsenters forening.
- Det er vanskelig å finansiere disse filmene. De er ekstremt krevende å lage. Den eneste grunnen til at noen allikevel makter å produsere slike filmer er det brennende engasjementet. Jeg savner en mye sterkere satsning på kritisk dokumentar både fra departementets side, og fra NRK og TV 2.
