- Norsk dokumentarfilm er for feig

- Krav fra NRK og TV 2 hindrer dokumentarfilmskapere i å lage samfunnskritiske dokumentarer, hevder aktører i filmmiljøet.

Fra filmen "USA mot Al-Arian"

Ifølge Truls Lie ble det i fjor kun laget én norsk samfunnskritisk dokumentarfilm; USA mot Al Arian. Men den handler ikke om Norge.

Foto: Filmweb

Truls Lie i dokumentarfilm.no mener det produseres altfor lite dokumentarfilm som tør å kritisere samfunn, politikk og næringsliv i Norge.

- Med samfunnskritikk mener jeg politiske og etiske vinklinger. Andre typer dokumentarfilmer har vi nok av, sier han.

- Må følge tv-kanalenes krav

Lie hevder det bare ble laget tre samfunnskritiske norske dokumentarfilmer i 2006, og i fjor kun én; USA mot Al Arian - en film som ikke tar for seg norske forhold.

Dokumentarfilmskaper Amund Prestegård mener en av årsakene er at Norsk Filmfond har gjort det vanskeligere å produsere denne typen film, fordi de krever samarbeid med tv-kanalene.

- Filmskapere må innrette seg etter de normene som tv-selskapene opererer under. Vi har sett gjentatte ganger at dette ikke fungerer. I enkelte tilfeller driver tv-selskapene ren sensur, for eksempel når en dokumentarfilmskaper pirker litt for dypt i visse politiske eller næringsmessige forhold i Norge. Dette fører til at norsk dokumentar blir for feig, sier han.

- Selv vakre Norge trenger kritiske filmer

I 2005 laget Prestegård filmen Peak Oil, om oljeressursene i verden. Denne ville verken NRK eller andre tv-kanaler ha på programmet.

Smaken av hund fra 2006 er en annen slik film. Den setter mytene som Gilde, Tine, Prior, Felleskjøpet skaper om matproduksjon i Norge, helt på spissen. Den har likevel fått midler fra fondet som gir offentlig støtte til filmproduksjon i Norge.

Nina Grünsfeldt, instituttleder ved Westerdals skole for kommunikasjon slutter seg til Truls Lies oppfordring.

- Selv i et vakkert og demokratisk land som Norge er det behov for kritiske filmer. Det er viktig at det finnes rom for filmer som er laget uten tv-avtaler i bunn, sier hun.

- Uforholdsmessig mange langfilmer

Men, det kan være lettere å prioritere film som har tv-avtale, sier direktør for utvikling og produksjon i Norsk Filminstitutt, Ivar Køhn.

- En produsent må ha en ambisjon og en plan for hvor man ønsker at dokumentarfilmen skal bli vist, så den ikke havner i skrivebordskuffen. Ut fra denne planen vil prosjektet bli vurdert, sier han.

Norsk filmfond har droppet regelen om at filmskapere må ha en tv-kanal med på laget for å få støtte til å produsere dokumentarfilm.

Men dette er ikke nok, mener Truls Lie:

- I Norge er det uforholdsmessig mange langfilmer som får støtte, i forhold til hva dokumentarfilmskapere får. Hvorfor ikke kutte to-tre langfilmer i året?

- Får ikke finansiering

Dokumentarfilmskaper Erling Borgen sier det er vanskelig for filmskapere å lage samfunnskritisk film i Norge.

- Norge er et lite land. Det betyr at vi i liten grad kan selge filmer internasjonalt. Det er mange brennende idealistiske mennesker her i landet som ønsker å lage denne typen dokumentarer. Men de får ikke økonomiske muligheter til å gjøre det, sier han.

Selv har Borgen de siste ti årene laget 31 filmer. De fleste av disse er samfunnskritiske dokumentarer.

- Filmene mine er til sammen sett av over 10 millioner mennesker på norske tv-kanaler. Allikevel har jeg ikke råd til å ansette mennesker annet enn på korte kontrakter på to til fire måneder. Etterpå går disse menneskene ut i arbeidsledighet hvis de ikke er heldige og får en annen jobb.

- Hva går vi glipp av når disse filmene ikke lages?

- Det er viktig i et land som Norge å gå bak den ytre festfasaden. Norge er et av verdens rikeste land, og vi er et mektig internasjonalt land fordi vi har et enormt stort statlig oljeselskap som er i noen av verdens mest korrupte og menneskerettighetsbrytende land. Vi deltar for øyeblikket i en krig, og vi administrerer to av verdens største våpenfabrikker. Det er klart at oppgavene står i kø for norske dokumentarfilmskapere.

Krever engasjement fra departement og tv-kanaler

Lars Løge er produsent i Flimmerfilm i Bergen, og ansvarlig for dokumentarfilmgruppen i norske film- og tv-produsenters forening.

- Det er vanskelig å finansiere disse filmene. De er ekstremt krevende å lage. Den eneste grunnen til at noen allikevel makter å produsere slike filmer er det brennende engasjementet. Jeg savner en mye sterkere satsning på kritisk dokumentar både fra departementets side, og fra NRK og TV 2.

Kulturstrøm

  • Ungdommens favorittbok

    Michael Stilson, og hans «Bare spille ball», ble tildelt Uprisen under Litteraturfestivalen på Lillehammer torsdag. Sju ungdomsskoleklasser har lest og diskutert de fem nominerte bøkene. Selv om det handler en del om fotball i boken, mener juryen at handlingen kunne vært satt til et annet miljø da prestasjonspress, kaotisk familieliv, vennskap, forelskelse og det å ha høye forventninger til seg selv er tematikk (NTB).

    Michael Stilson
  • Åpner Hamsuns dikterstue

    I august vil det for første gang på flere tiår være mulig å komme inn i dikterstua der forfatter Knut Hamsun satt og skrev de siste 25 årene av sitt liv. Den gamle husmannsstua ligger på Nørholm i Grimstad.

    Hamsuns dikterstue i Grimstad
    Foto: Miriam Grov / NRK