Sentrum av Skotterud i Eidskog kommune.
Foto: NRK, ©Mapbox, OpenStreetMap contributors, Norge i bilderEiendomsskatten ble firedobla
EIDSKOG (NRK): – Skandale, mener Huseiernes Landsforbund.
– Jeg føler meg rettsløs. Mine rettigheter er ikke ivaretatt, sier Tore Jerud fra Eidskog.
Han bor innerst i en blindvei. Det er ikke kommunalt vann og avløpsanlegg der, og knapt nok mobildekning.
Han eier to eiendommer som ligger ved siden av hverandre. Før ny takst var verdien på eiendommen der han bor beregna til 492 000 kroner. Etterpå steg den til over 1,6 millioner.
På den andre eiendommen steg taksten fra 202 000 til 986 000 kroner.
For de to eiendommene til sammen, steg eiendomsskatten fra 2 390 til 10 336 kroner.
– De satte opp skatten før retakseringen for eiendommen var gjennomført. Det er et lovbrudd, hevder Jerud.
KRAFTIG IRRITERT: Kommunen klarer ikke fortelle meg hva som er de objektive kriteriene for eiendomsskatten, sier Tore Jerud.
Foto: Morten SolemJerud har samlet og systematisert informasjonen om eiendomsskatten. Han har funnet mange uforklarlige forskjeller.
I flere runder har han etterspurt hvilke objektive kriterier kommunen har brukt for å beregne skatten hans.
– Jeg har aldri fått skikkelig svar.
To år etter at han klagde på skatten, fikk han 20 prosent reduksjon, men ingen begrunnelse om hvorfor.
Klagestorm fra innbyggere
Jerud er ikke alene om å klage. Langt ifra. Eidskog har under 3.000 husstander. Nærmere 800 sendte inn klager på eiendomsskatten.
Sakene ble sendt til klagenemnda for eiendomsskatt, som er oppnevnt av kommunen selv. Da nemnda startet behandlingen av sakene fant de mange feil og store avvik fra kravet om likebehandling.
MÅTTE GÅ AV: Marthe Melbye føler seg tvunget ut av klagenemnda fordi hun sa ifra at det var feil og mangler ved de nye takstene.
Foto: Morten Solem / NRK– Grunndataene til kommunen var fulle av feil. Vi satt i klagenemnda på vegne av innbyggerne, og ba om at feilene ble rettet, sier Marthe Melby, som var med i arbeidet.
Et takseringsselskap satte på oppdrag fra kommunen verdiene på boligene. Takstmenn kjørte rundt og tok bilder av husene. De la mye vekt på dataene i kommunens egen matrikkel, som er en oversikt over alle bygg og eiendommer.
– Frustrerende
Monica Taugbøl bor på et lite småbruk i Eidskog. Også hun sjekket eiendommer det var naturlig å sammenligne seg med. Det endte med at hun sendte inn en klage. Familien betalte 50 prosent mer enn andre hun syns det var naturlig å sammenligne seg med.
Taksten steg fra 996.000 i 2007 til 2.128 000 da eiendommen ble taksert på nytt i 2016–2017.
Etter to år kom svaret fra kommunen. Det ble ingen reduksjon.
Taugbøl mener det bryter prinsippet om likebehandling. Hun stilte en rekke spørsmål om hvordan de er kommet fram til takstene, men mener at hun ikke har fått svar.
– Et minimum må være at innbyggerne forstår hvordan kommunen har kommet frem til vedtakene de fatter. Dette er ikke tilfredsstillende saksbehandling av kommunen. Det er frustrerende og urettferdig. Men jeg får ikke gjort annet enn å betale, sier Taugbøl.
50 PROSENT MER ENN NABOEN: Etter to års klagebehandling, fikk Monica Taugbøl avslag.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRKInnrømmelsene
Det er snart tre måneder siden NRK først tok kontakt med ledelsen i Eidskog kommune. Svaret fra ordfører Kamilla Thue (Ap) var at dette ikke er en nyhetssak fordi problemene rundt eiendomsskatten er et tilbakelagt tema.
Etter gjentatte purringer svarer hun.
– Vi har rettet opp i skjevheter og mangler, men jeg innrømmer at det var mangler da kommunen retakserte eiendommene, sier Thue.
Men mange er uenige med ordføreren i at prosessen nå er på skinner.
VILLE IKKE MØTE NRK: Ordfører i Eidskog, Kamille Thue (Ap), ønsket i utgangspunktet ikke å stille til intervju for å svare på NRKs spørsmål om eiendomsskatt.
Foto: Anne Næsheim / NRKHuseiernes Landsforbund er særdeles kritiske til Eidskog kommune.
– Kommunen bryter åpenbart god forvaltningsskikk.
Det sier generalsekretær Morten Andreas Meyer. I sommer var flere innbyggere i kontakt med Meyer for å høre om det var mulig å saksøke kommunen.
Men om det vil skje, er uavklart. Det er kostbart å trekke en kommune for retten.
– Kommunen var redde
Men også Eidskog kommunes eget klageorgan konstaterte at takseringa var tilfeldig.
Da klagenemnda startet arbeidet fant de raskt store feil.
– Vi fant feil på sju av ti eiendommer vi sjekket. Noen steder var ikke alle bygningene med, og andre steder var det registrert flere bygninger enn det faktisk er. Noen fikk for høy eiendomsskatt, andre for lav. Problemet var at det er tilfeldig og dermed urettferdig, sier Marthe Melby.
Klagenemnda la ned arbeidet sitt i påvente av at feilene skulle rettes. Etter mye bråk foreslo rådmann Trond Stenhaug en ny nemnd. Flertallet i kommunestyret lyttet, og våren 2018 oppløste de nemnda Melby ledet.
– Kommunen var redde for at de måtte betale tilbake 35–40 millioner kroner for eiendomsskatten de to siste årene. De ville ikke ha noen gjennomgang av regelverket, påstår Melby.
Ordføreren mener derimot at dette er ikke riktig.
– Jeg kan ikke forstå hvilke fakta Melby baserer disse påstandene på. Vi fikk tidlig påpekt feilene gjennom rapporter fra Hedmark Revisjon og KS Advokatene. Deretter har KS Advokatene veiledet oss for å sikre at feil ble rettet på korrekt måte, samt for å få en god og effektiv klagebehandling. Vi har ikke på noe tidspunkt vært redde for å måtte tilbakebetale, hevder Thue.
EN PERM MED FAKTA: Irritasjonen ble så stor at Tore Jerud begynte å samle detaljert informasjon om eiendomsskatten i sitt nabolag.
Foto: Line Tomter / NRKRapport: – Ulovlig
Etter klagestormen bestilte kommunen de to uavhengige vurderingene av retakseringen som ordføreren referer til. Begge rapportene konstaterer at mye var galt.
Rapporten til Hedmark Revisjon fra 12. oktober 2017 slår fast at kommunen hadde stått for ulovligheter (uthevelsene i sitatene er NRK sine):
- Eidskog kommunes kjøp av takseringsoppgaver fra Verditakst AS var ett brudd på lov om offentlige anskaffelser.
- Utvidelse av arbeidet til også å omfatte boliger og fritidseiendommer er å anse som en direkte ulovlig anskaffelse.
- Kommunen har på flere punkter brutt det som anses som god forvaltningsskikk.
- Prosessen med retaksering kunne ha vært stoppet helt fram til 1. mars 2017.
Den andre rapporten, fra kommunenes egen organisasjon, KS, påpeker også alvorlige mangler og svakheter ved retakseringen.
- Undersøkelsene som er gjort har avdekket flere til dels alvorlige mangler og svakheter ved måten retakseringsprosessen har vært gjennomført.
- På bakgrunn av manglene ved prosessen er det helt nødvendig at det gjennomføres en grundig klageprosess.
Mangler på 820.451 boliger i Norge
De fleste kommuner i landet har store mangler i sine tekniske opplysninger om hus og eiendommer, fastslår Prognosesenteret.
Alle kommuner plikter å ha en såkalt matrikkel med oversikt over eiendommen. I kommuner som bruker takseringsselskap for å sette eiendomsskatten er matrikkelen det viktigste redskapet.
Men det er ikke noe krav om at innholdet i matrikkelen er korrekt.
Prognosesenteret viser til feil i kommunenes registre på til sammen 820.451 boliger. De må dermed innhente andre data for å gjennomføre gode analyser.
I Vestfold er det ikke oppgitt bruksareal for 46 prosent av boligene. I Vest-Agder mangler 20 prosent bruksareal.
Over 800.000 boliger i Norge er oppført med feil data, bekrefter Statens kartverk.
– Vi tror riktignok at mange av kommunene har rettet opp feil i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt, sier avdelingsdirektør i Statens kartverk, Lars Elsrud.
Ordfører: – Det kan fortsatt forekomme feilutslag
Ordføreren i Eidskog har altså inntil nylig ikke ønsket å kommentere kritikken fra innbyggere, nemnder og revisjonsrapporter.
For kort tid siden fikk NRK en e-post signert en av kommunens konsulenter. Der står det:
«Det er ikke systematiske skjevheter i takstmassen, men det kan fortsatt forekomme feilutslag på enkelteiendommer.»
Søndag ønsket ordføreren å utdype kommunens svar.
– Jeg innrømmer at det fremdeles er mange mangler i matrikkelen, men kommunen jobber med et eget prosjekt for å rette opp svakhetene, sier Thue.
Når det handler om skyld peker Thue på den forrige rådmannen, som hun sier sluttet blant annet etter kritikk i forbindelse med retakseringen.
– Vi var ikke fornøyde med takseringsjobben, sier hun.
Tidligere rådmann, Helge Meyer, vil ikke svare på skylda som ordføreren gir ham.
– Jeg er ferdig med den saken, er hans eneste kommentar.
Trond Stenhaug som høsten 2017 tok over jobben som rådmann, sier at det var store utfordringer med arbeidet som var gjort, men at alle klagene nå er forsvarlig behandlet gjennom en grundig klageprosess.
– Vi har fulgt alle de anbefalingene som vi har fått fra eksperter på eiendomsskatt. Det er blitt gjort en fantastisk jobb på rekordtid, sier Stenhaug.
Bolig-Meyer: – Skandale
– SKANDALØS HÅNDTERING: Flere innbyggere har vært på kontoret til Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund.
Foto: Moment studio / HuseierneHuseiernes Landsforbund sparer likevel ingen for kritikk. De er klare på at toppledelsen i Eidskog kommune har sin del av ansvaret.
– Vi i Huseierne mener Eidskog kommune har håndtert alle deler av prosessen rundt retaksering og eiendomsskatt på en måte som innebærer at den må kunne kalles en skandale, sier generalsekretær Meyer.
I Eidskog har innbyggerne forståelse for at kommunen trenger inntekter. Ingen av de NRK har snakket med foreslår å fjerne eiendomsskatten.
– Dette handler ikke om hva jeg betaler i skatt. Det er saklighet og rettferdighet jeg søker, sier Tore Jerud.
I likhet med sambygding Marthe Melby står Jerud på lista for Høyre i årets kommunevalg. Han aldri har stemt på partiet.
Det er raseriet over kommunens håndtering av eiendomsskatten som gjør at Jerud og Melby for første gang stiller til kommunevalg.
– Det var Eidskog kommunes håndtering av eiendomsskatten som førte til at jeg kjenner på behovet for å kjempe for mine meninger, sier Melby.
- Les:
- Les:
