Sjekk eiendomsskatten i ditt nabolag

For første gang kan du nå sjekke eiendomsskatten din opp mot resten av nabolaget – og resten av landet.

I NRKs nye database kan du sjekke eiendomsskatten i ditt nabolag.

Selv om du vet hva du selv betaler i eiendomsskatt, er det vanskelig å vite om skatten er riktig uten å sjekke opp mot andre tilsvarende eiendommer. Nå er det mulig.

Illustrasjon: Espen Andersen / NRK

Eiendomsskatten er både omstridt og uoversiktlig. Om du skal betale eiendomsskatt, og hvor mye du skal betale, er opp til hver enkelt kommune i Norge. Skatten er basert på verdien av huset ditt – og verdifastsettelsen er også opp til den enkelte kommune. Mange steder er verdien basert på skjønn.

Derfor er eiendomsskatten en av de viktigste skattene å kontrollere.

Men hittil har det vært vanskelig. De fleste vet hva de selv betaler i eiendomsskatt. Men for å vite om denne skatten er riktig i forhold til andre tilsvarende boliger, er det nødvendig å sammenligne seg med andre. Til nå har dette i beste fall vært svært kronglete å få til.

Kommunene publiserer oversikter over eiendomsskatten på sine hjemmesider. Men disse er ikke søkbare, og ofte må du kjenne det såkalte «matrikkelnummeret» på eiendommen – og ikke adressen – for å finne fram.

Sjekk din egen skatt her

Nå har NRK laget den første samlede og søkbare oversikten over eiendomsskatt i Norge.

Skjermdump fra NRKs nye database over eiendomsskatt i Norge

NRKs database gir oversikt over eiendomsskatten i et helt nabolag.

Foto: NRK

Vi har samlet inn skattetall om mer enn 1,7 millioner eiendommer i norske kommuner med eiendomsskatt.

I denne søkemotoren kan du enkelt taste inn adressen på boligen eller fritidseiendommen din, og få oversikt over hvilken eiendomsskatt som betales i hele ditt nabolag.

254 av de 288 norske kommunene med eiendomsskatt har levert sine skattedata til NRK. Til tross for lang tids purring er det enkelte kommuner som ennå ikke har levert sine tall, men de fleste er med.

Her er en oversikt over alle kommunene i Norge, og nøyaktig hvilke tall de har bidratt med til NRKs database.

Tallene i basen er fra årene 2017 og 2018, og er derfor ikke oppdatert for 2019. Enkelte kommuner har endret systemet sitt for eiendomsskatt det siste året. Men tallene gir likevel et godt bilde av hvor din bolig ligger i forhold til andre i kommunen.

Finner du feil? Finner du ikke din egen eiendom? Les her.

Viktig å kontrollere skatten

Norske kommuner hentet inn 14 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2018. Omtrent halvparten av disse pengene kom fra boliger og eiendomsskatt. Men om og hvor mye du skal betale, er altså helt opp til den enkelte kommune.

Dermed kan det være mange tusen kroner i forskjell på hva du må betale på hver side av en kommunegrense.

Slik er det for eksempel for Nils Carl Aspenberg og John Erik Skaar. Det er bare 200 meter mellom husene deres, der de ligger på hver sin bredde av Lysakerelva. Men fordi kommunegrensen mellom Oslo og Bærum løper midt i elva er avstanden verdt 7000 kroner hvert år, i Skaars favør.

Aspenberg er nærmeste nabo til en gangbro som krysser grenseelven. Han er ikke vennlig stemt til eiendomsskatten.

– Det er en meningsløs måte å beskatte folk på. En skatt vi klarte å avskaffe, men som det sittende byrådet klarte å innføre igjen, sier han.

Argumentet om at eiendomsskatten bidrar til å styrke velferden i hovedstaden, kjøper Aspenberg ikke.

– Jeg har en mistanke om at ekstra penger inn til kommunen betyr mer byråkrati og flytting av papir. Vi får ikke bedre barnehager av den skatten, mener han.

Viktige metre

Rundt 200 meter lenger vest, på andre side av Lysakerelven, ligger huset til John Erik Skaar. Den pensjonerte bankmannen flyttet inn i huset på 80-tallet, men har ikke betalt én krone i eiendomsskatt i disse årene. Det er fordi Bærum aldri har hatt denne skatten. Og slik ser Skaar helst at det forblir.

– Eiendomsskatt er en måte å suge penger ut av boligeiere. Jeg tror ikke det er måten Bærum fokuserer på når de fordeler penger i kommunestyret, sier han.

Jon Erik Skaar er boligeier i Bærum og slipper eiendomsskatt.

John Erik Skaar bor noen få meter fra kommunegrensa til Oslo. Det sparer han 7000 kroner hvert år på.

Foto: Christopher Isachsen Sandøy / NRK

Skaar tror selv at han kunne fått rundt 15 millioner kroner dersom han solgte huset sitt i dag. Hadde eiendommen ligget ørlite grann lenger øst, over Lysakerelven, ville han betalt over 22.000 kroner i året.

– Kunne ikke de pengene kommet til nytte for Bærum?

– Jo, hvis de pengene kom inn til Bærum ville jo det vært bra og en sovepute for kommunen. Men Bærum har klart å holde seg unna eiendomsskatt ved å disponere de skatteinntektene de har fra dem som bor der, sier Skaar.

– Håpløst sprik

Tilbake i Oslo ligger Nils Carl Aspenbergs villa i en liten klynge av hus. I den lille gatestubben ligger til sammen åtte adresser, og fem andre boliger ligger også rett i nærheten. I gjennomsnitt betaler disse 13 eiendommene nærmere 12.000 kroner i eiendomsskatt i år. Men det er store sprik; én betaler null kroner, mens to betaler over 20.000 kroner.

– Jeg har to enheter, og dermed får jeg lavere skatt. Men det er rart med så store forskjeller.

– Hva tenker du om at det er så store sprik?

– Det er jo det som er håpløst. Det faller feil ut. Evnen til å betale er veldig forskjellig hos den enkelte. En del enker bor rundt omkring her, og de ønsker å fortsette å bo her, men de blir belastet med en ekstrautgift selv om de er minstepensjonister. Skatten rammer grupper som ikke burde vært rammet.

Promillen synker

Fra midten av 1960-tallet kunne kommunestyret bestemme at eiendomsskatten skulle være på mellom 2 og 7 promille av takstverdien på boligen. Denne satsen har regjeringen nå satt ned til maks 4 promille, med antatt virkning fra 2021.

I 1993 fikk kommunene mulighet til å bruke et såkalt «bunnfradrag» på boliger. Det betyr at boliger under en viss verdi blir fritatt for eiendomsskatt – eller får lavere skatt.

Men fordi hver kommune kan lage sin egen versjon av eiendomsskatten ved å sjonglere med de forskjellige komponentene, kan det være enorme forskjeller i hvordan ganske like boliger blir skattlagt.

– Kommunen kan godt ha en lavere sats enn fem promille og lavere takster enn omsetningsverdien. Og de kan ha bunnfradrag som også påvirker den endelige skatten. Avhengig av de ulike kommunenes valg, kan altså skatten bli veldig forskjellig fra kommune til kommune, forklarer fagsjef i Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen

Foto: Bo Mathisen

Loven setter nemlig kun en øvre grense, slik at skatten ikke skal bli mer enn fem – og snart fire – promille av hva du hadde fått solgt eiendommen din for. Men kommunen bestemmer. Noen har to, andre har maks promille.

Veldig forskjellig

Det er flere måter å komme frem til eiendomsskatten på. Her er de tre vanligste måtene å sette en takst på:

  • Taksten er basert på formuesverdien av boligen din – slik den står i selvangivelsen.
  • En takstmann reiser rundt og ser på hver enkelt eiendom.
  • Kommunen har laget sitt eget system der man har sett på gjennomsnittlig prisnivå på ulike eiendommer.

– Det er ikke noe fasitsvar på hvordan eiendomsverdier bør beregnes. Ulike modeller har ulike styrker og svakheter, sier Lars-Erik Borge, professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Fordelen ved å bruke en takstmann, er at det gir større mulighet til å ta hensyn til at boliger som er like store, kan ha svært ulik verdi på grunn av forskjellig standard og beliggenhet. Men det er billigere for kommunene å bruke ligningsverdi.

Feil skatt? Klag.

Du kan klage hvis du mener du betaler for mye i eiendomsskatt.

Hvis kommunen har brukt ligningsverdiene, kan du klage til Skatteetaten.

– Til boligeiere som mener de betaler for mye har jeg et enkelt råd: Klag på taksten, sier Borge.

Lars-Erik Borge

Professor Lars-Erik Borge ved institutt for samfunnsøkonomi på NTNU oppfordrer folk til å klage på feil eiendomsskatten.

Foto: NTNU

Hvis det er store forskjeller på ganske like eiendommer innad i kommunen, er dette problematisk og ulovlig hvis forskjellene blir for store.

Det er grunnleggende at like tilfeller skal behandles likt. I Norge har det vært en fremmed tanke at skattenivået skal variere mye ut ifra i hvilken landsdel eller kommune man bor i, understreker Lothe i Skattebetalerforeningen.

– Vi mener det er problematisk at eiendomsskatten varierer så mye fra kommune til kommune, uten at vi kan se forskjell i det kommunale tilbudet, sier han.

Har du eksempler på store forskjeller? Vil du melde om feil? Kontakt oss her.