Prosjektene står i kø, likevel bygges det nesten ikke vindkraft på Østlandet

– Østlandet trenger å øke krafttilgangen. For at vi skal ha nok kraft til bedrifter, husholdninger og det grønne skiftet. Vi kan ikke overlate hele denne jobben til vestlendingene. Vi må gjøre noe selv, sier leder i NHO i Innlandet, Jon Kristiansen.

Men det er ikke alle som er enige i det.

– Jeg tror at utbyggerne nok har forregnet seg når de flytter fokus østover i landet. De har vel trodd at i grisgrendte strøk med rimelig spredt befolkning så vil motstanden være liten. Og slik kan man ta feil.

Det sier leder i Motvind Norge, John Fiskvik.

For mens vindmøllene står tett i tett på Vestlandet, er situasjonen en helt annen på Østlandet.

Her, i området hvor det bor desidert flest folk i Norge, er det bare bygget fire vindkraftverk.

Det har ikke manglet på forsøk på å få bygge vindkraftprosjekter de siste årene på Østlandet heller.

Men motstanden har vært for stor til at de har blitt realisert.

Engerdal Vindkraftverk i Østerdalen, er et av forslagene som aldri ble noe av. Det ble nedstemt i fjor høst.

• For et par uker siden ble det avslørt planer om et stort prosjekt på Toten, Land og Hadeland. Det kan du lese mer om her: Nytt stort vindkraftprosjekt i Innlandet: – Dette vil vi ikke ha

Har kartlagt vindmølleprosjekter

NRK har laget en oversikt over prosjektene vi vet er under utvikling på Østlandet.

Felles for de vi har tatt med på lista, er at de har vært offentlig kjent via media eller andre kanaler.

Lista er ikke uttømmende, da det kan være prosjekter på gang som ikke er kjent for allmennheten.

– Mange kommuner, innbyggere og grunneiere har sett tilbake på de prosessene som har vært, og den kritikken som har vært, og tenker at det skal vi ikke prøve igjen. Det er en historikk her som gjør at det blir farlig å røre ved, farlig å ta opp, sier Mikaela Vasstrøm.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitet i Agder.

Vasstrøm har forsket på motstand mot vindkraft i en årrekke.

Tror ikke på mye utbygging de nærmeste 10 årene

Slik NRK sin oversikt viser, er det mange prosjekter som har blitt foreslått, og er under utvikling.

Men Mikaela Vasstrøm tror det skal en del til før vindkraftverk blir realisert på Østlandet de nærmeste årene.

Den nye energisituasjonen, med krigen i Ukraina, høyere strømpriser og økt forståelse for mer kraftbehov i Norge gjør at holdningene til vindkraft har endret seg noe.

Fra 2018 til 2021 ble støtten til vindkraft halvert. De siste par årene har den gått noe opp igjen, ifølge Ciceros klimabarometer.

Og Jon Kristiansen i NHO poengterer at med det kraftbehovet som er meldt inn, vil Østlandet som helhet ha et kraftunderskudd på over 10 terrawatttimer allerede i 2030.

• LO, NHO og regjeringen har vært svært tydelige i sine ønsker om mer kraft. Det kan du lese om her: Ønsker å skape arbeidsplasser, men mangler strøm

Likevel lykkes ikke initiativene fra vindkraftutbyggere og kraftselskap i særlig grad. Vasstrøm mener kommunene selv må ta føringen hvis dette skal lykkes.

– Før det kommer en utbygger bør kommunen diskutere og kanskje lage en planprosess på hva fornybar energi skal være i deres kommune. Ønsker de å produsere fornybar energi? For hvem? For hva? Og hvor? sier Vasstrøm.

Hun mener kommunene også bør vurdere mer lokalt eierskap og om vindkraftanleggene kan knyttes til nye eller kommende industrier.

Slik at de er med på å drive kommunal økonomi og skape nye arbeidsplasser.

– Men uten at vindkraften har en sammenheng med lokaløkonomi og arbeidsplasser, ut over skattlegging, så tror jeg ikke vi vil kunne se veldig stor utbygging om 10 år, sier hun.

Jon Kristiansen i NHO appellerer også til kommunene og ber dem se hva deres bidrag til å bygge ut fornybar kraft kan være.

Han mener inngrep i naturen må gjøres så skånsomt som mulig, men at det må være muligheter til å bygge ut vindkraft på Østlandet.

– Vi har høy befolkningstetthet, mye kulturlandskap og mange landområder som allerede har eksisterende inngrep og infrastruktur. Da bør det være mulig for oss å finne arealer som er egnet for vindkraftproduksjon uten å bygge ned mer urørt natur.

Ønsker ikke vindkraft overhodet

Motvind Norge mener vindkraftutbygging er et villspor både miljø- og energipolitisk uansett hvor man plasserer det.

Når forslag om vindutbygging kommer opp på et nytt sted er organisasjonen rask til å mobilisere. De etablerer rask aksjonsgrupper som følges opp fra sentralt hold, gjerne i samarbeid med naturvern- og miljøorganisasjoner.

– Vi har medlemmer og oppsynsmenn og kvinner i alle kommunene i Norge. Og vi følger godt med overalt for å avsløre det som vi definerer som et udemokratisk hemmelighetskremmeri.

Fiskvik i Motvind Norge har ikke noe til overs for ideen om at kommunene skal ta en mer aktiv rolle i vindkraftutbyggingen selv.

– Vi mener at det absolutt ikke er noen god idé. Og jeg synes oppriktig synd på de kommunene som av økonomiske årsaker kortsiktig ser seg nødt til å vurdere vindkraft og dermed rasere uvurderlige natur- og nærområder.

Ser stort potensial for vindkraft på Østlandet

I fjor sommer etablerte Eidsiva Energi og Hafslund et samarbeid de kaller Eidsiva Hafslund Vind.

De ser et stort potensial for vindkraft i Sør-Øst Norge.

Og mener teknologiutviklingen nå gjør at østlandet er mer aktuell for vindkraft enn det har vært tidligere.

– Turbinene kan bygges høyere og de fanger mer vind, noe som gjør at skogsområder og områder på østlandet er vesentlig mer aktuelt og har et høyere potensial enn før.

Det sier leder i Eidsiva Vekst, Torstein Sole-Gärtner.

• Et annet prosjekt som fortsatt er under utvikling er i Vågå, omkranset av fem nasjonalparker. Det kan du lese mer om her: Omkransa av nasjonalparkar – her vil utbyggaren sette opp 47 vindturbinar

Vindkraftselskapet har gått gjennom flere hundre lokasjoner i Sør-Øst Norge og har endt opp med en håndfull prosjekter de jobber videre med.

De fleste av prosjektene er i en tidlig fase, men to av prosjektene er med i NRK sin oversikt.

Eidsiva poengterer at Østlandet allerede har opparbeidet mange skogsbilveier som gjør at inngrepene kan bli mindre enn om en tok i bruk helt uberørte områder.

– Så er det sånn at all form for fornybar kraftproduksjon har negative konsekvenser. Det er bruk av areal- og naturinngrep, og det handler om å vekte de fordelene opp mot ulempene og se om dette er riktig for samfunnet, sier Sole-Gärtner.

Han understreker at de vil legge frem prosjektene på en ordentlig måte når de er klare for det og legge til rette for en åpen, tillitsfull og faktabasert debatt.

Innspillet fra Mikaela Vasstrøm om at kommunene selv burde ta mer av føringen har han dette å si om:

– Vi synes det er bra at kommunene tar en aktiv rolle i samfunnsplanlegging og fornybar kraftproduksjon som en naturlig del av det. Vi vil gjerne bidra med fakta og opplæring i energisystem og kraftsituasjon for å sette kommunene i stand til å ta denne rollen, sier han.