Satser på havvind der vi knapt vet noe om naturen

Aldri før har vindkraft blitt bygget ut i stor skala i norsk farvann.

Snart skal det skje.

Og det er store arealer vi snakker om.

Regjeringen har åpnet to havområder på totalt 3.500 kvadratkilometer for vindkraft: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Arealet tilsvarer hele fjellområdet Jotunheimen.

I første omgang vil en brøkdel av arealet bli brukt. Hva som vil skje med resten, og når, er usikkert.

Ny, fornybar kraftproduksjon er motivet bak satsingen på havvind.

Presset på natur og miljø vil øke. Hva vet vi om konsekvensene? Altfor lite, skal vi tro ledende forskere i Norge.

Vi vet mest om det undersjøiske terrenget. De som bor der og miljøet de lever i, har vi dårligere oversikt over.

Oppdaget truet naturtype

Wow!

Slik reagerte forskere på tokt tidligere i år. De hadde senket kameraet ned til havbunnen og oppdaget en truet art.

De spesielle o-skjellene med oransje «lepper» kan bli 20 cm lange og 45 år gamle.

Fordi dette er en truet art, blir funnet rapportert til OSPAR for overvåking.

O-skjellene ble funnet cirka én mil fra grensen til området som er satt av til havvind sør i Nordsjøen.

I selve området til Sørlige Nordsjø II er ikke miljøet kartlagt ennå. Hva som finnes av liv der, vet vi ikke.

Først neste år starter kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper på havbunnen i statlig regi.

Det til tross for at dette prosjektet har kommet langt. Syv har søkt om å bygge ut første fase på drøyt 500 kvadratkilometer.

Stor belastning blir større

Nordsjøen er svært belastet fra før.

På havbunnen ligger det skipsvrak. Strøm- og internettkabler og rør med olje og gass ligger der også.

På overflaten troner olje- og gassplattformer. Fiskebåter og store skip gjør området til et av verdens mest trafikkerte.

På toppen av alt kommer vindturbinene.

Hva vet vi om de 20 nye områdene?

For mesteparten må kunnskapsnivået anses som lavt, ifølge Terje Thorsnes i Norges geologiske undersøkelse.

– Det er viktig at kunnskap om miljøet i områdene som vurderes for utbygging er tilgjengelig før områder tildeles, slik at man kan unngå potensielle konflikter, sier Thorsnes.

Se godt på bildene under.

Umulig å tolke hva du ser på bilde 1, ikke sant?

Så dårlig er faktisk dataene for mesteparten av havbunnen i den norske delen av Nordsjøen (cirka 75 prosent).

Ta en ekstra titt på bilde 2.

Stripene på tvers i bildet er trålspor fra fiskeri.

Omtrent 25 prosent av Nordsjøen er dekket av slike moderne dybdemålinger, som gir detaljert fremstilling av terrenget, ifølge Thorsnes.

På havdypet er det mørkt. Det er på høy tid å slå på lyset, mener forskeren.

Men det tar tid og koster mye penger.

– Her er det et kjempestort kunnskaps-gap og vi er på etterskudd, sier Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet.

Behovet for å vite mer har vært en diskusjon i lang tid.

– Det er litt overraskende at man ikke har kommet tidligere i gang, sier Taranger.

I andre land har det vært forsket på hvordan havvind påvirker miljøet. Men forskningen er ikke direkte overførbar til Norge, påpeker Taranger.

Solrun Figenschau Skjellum i Norsk institutt for vannforskning er enig.

Det meste av forskningen handler om bunnfaste vindturbiner som står i grunt vann (under 30 meters dyp). Vi har helt andre planer her til lands.

I første omgang: Flytende vindturbiner på minst 100 meters dybde og bunnfaste vindturbiner på minst 50 meters dybde.

På dypt hav finner vi annet marint liv, fremhever Skjellum.

– Noe av det viktigste du kan gjøre for naturen, er å velge de riktige arealene.

Hun løfter frem et lyspunkt i så måte.

Et av områdene for vindkraft i Norge ble justert av hensyn til viktige gyteområder for tobis, en nøkkelart for økosystemene i Nordsjøen.

Mer kunnskap kan bidra til løsninger som er bra for naturen. Vindturbiner kan bli kunstige rev, hvor alger, skjell og koraller kan feste seg.

Men også her trenger vi mer forskning, fremhever Skjellum.

Kan ødelegge karbonlagre

Noe annet vi finner under havbunnen, er karbon. Særlig under Utsira Nord. Graving her kan føre til at karbonet slippes løs og gjør havet surere.

Vinningen kan altså gå opp i spinningen. Grønn energi fra havvind kan ende opp med å ikke være så grønn likevel.

Leder for havteamet i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, mener dette må kartlegges.

– Vi har lite kunnskap om de viktige karbonlagrene i norske farvann, fordi det stilles få krav til kartlegging. Mange havvindprosjekter kan ha betydelig innvirkning på karbonlagrene på havbunnen, sier Myhre.

Støy skaper engstelse

Hvaler og andre dyr under vann lager lyder for å kommunisere med hverandre.

– Vi vet lite om hvordan støy fra havvindanlegg påvirker livet i sjøen, sier Rebecca Biong, fagrådgiver for naturmangfold i Naturvernforbundet.

Vindturbiner lager en god del lyd. Miljødirektoratet har varslet om store kunnskapshull om effektene av støy under vann fra havvindanlegg. De er også bekymret for hvordan elektromagnetiske felt kan påvirke organismer i havet.

Stor fart i utbyggingen

Løfter vi blikket og ser utenfor Norges grenser, blir utfordringene mer påfallende.

Det viser NRKs kartlegging i samarbeid med journalister i Follow The Money og De Tijd.

Sett enda mer fart på utbyggingen, sier EU i en ny plan.

Hensyn til natur og miljø blir så vidt nevnt.

Ann Dom i Seas at Risk mener mange havvindparker i Europa har blitt bygget eller vedtatt uten at mulige miljøskader har blitt vurdert skikkelig.

– Vurderingene har ofte hatt mangler. For eksempel har samlede effekter eller alternativer sjelden blitt vurdert. Og i noen tilfeller har offentlig høring blitt utelatt, sier hun til NRK.

EU har stemplet utbyggingen av havvind som prosjekter av «stor offentlig nytte». Dermed kan miljøreguleringer bli lagt til side, ifølge Dom.

– Jeg kjenner ikke til noen havvindprosjekter i EU som har blitt stoppet av miljøhensyn, sier hun.

EU sin riksrevisjon kom i høst med en advarsel om mangel på miljøhensyn i planleggingen av havvind.

– Bukken passer havresekken

I Norge er det selskapene som får tildelt arealer som får ansvaret for siste runde med konsekvensutredninger. Disse er spesifikke for deres prosjekt.

– Det er bukken som passer havresekken, noe Naturvernforbundet har kritisert lenge. Det er helt ulogisk. Selskapene har kun insentiver til å bygge ut, og det er i deres favør hvis man ikke avdekker naturverdier, sier Rebecca Biong i Naturvernforbundet.

Biong vil ha strengere krav til hvordan en slik konsekvensutredning skal gjøres.

– For eksempel krav til hvor mye tid man må tilbringe i felt, sier hun.

WWF er i utgangspunktet positive til havvind, så lenge det gjøres på naturens premisser.

– Strenge krav om plassering og avbøtende tiltak er avgjørende, sier Fredrik Myhre.

Når det gjelder miljøansvar har industrien bedt norske myndigheter om en rekke avklaringer.

Departementet svarer

Hvordan vil Norge sørge for at natur og miljø blir ivaretatt i havvind-satsingen?

Olje- og energidepartementet (OED) understreker overfor NRK at havvindområdene har gått gjennom en grundig prosess med strategiske utredninger og høringer.

På spørsmål om ikke miljøkartlegging bør gjennomføres før områder blir åpnet for havvind, svarer OED at det ikke er en forutsetning.

– Norge har gode kartleggingsprogrammer for havvind, skriver kommunikasjonsrådgiver Eivind Windingstad Stensrud i OED i en e-post til NRK.

Han viser til overvåkings- og kartleggingsprogram for sjøfugler og trekkfugler, samt Mareano-programmets kartlegging av havbunnen.

OED svarer på kritikk av at forskning og feltundersøkelser er på etterskudd med å vise til at det er forslått penger til slik aktivitet i statsbudsjettet for 2024.

Det er lite sannsynlig at det dukker opp noe senere i selskapenes prosjektspesifikke utredninger som kan føre til at prosjekter må skrinlegges, skriver Stensrud.

Det er mulig å flytte på turbiner og lignende for å unngå miljøskader, presiserer han.

– Hvilke insentiver har selskapene for å bry seg om naturen?

– OED kan sette vilkår i konsesjonen om at prosjektet skal unngå eller begrense negative konsekvenser for natur og miljø, svarer Stensrud.

I tillegg har konkurransene om havvindprosjektene kriterier knyttet til natur og miljø, legger han til.

Ann Dom i Seas at Risk har klare råd til Norge: Planlegg vindparker ut fra et miljøperspektiv og vern 30 prosent av havområdene.

– Klima- og naturkrisen er to sider av samme sak. Du kan ikke løse det ene på bekostning av det andre – felles løsninger må til, sier Dom.