Vindkraftverk kan tvinge rein ut i svermer av mygg og fluer

På varme sommerdager bruker reinsdyr dalene til beite, og fjelltoppene som tilfluktsplass mot insekter og varme. I Finnmark er svermer av mygg og knott normalt på sommeren, men verst på vidda.

– Vi trodde det var en dårlig spøk.

Det sier Per Mikkelsen Bals, leder i reinbeitedistrikt 25, Stjernøya.

Det planlegges å bygge opptil 100 vindturbiner på Silda og Stjernøya i Vest-Finnmark. På begge øyene er det sommerbeiteområder for reindriften.

Planene sjokkerer reindriften, som frykter for livsgrunnlaget sitt som følger av dette.

– Jeg synes jo det er helt uvirkelig at man skal rasere sommerbeitene våre på Stjernøya, forteller Mikkelsen Bals.

– Og det er ikke bare beite på øya. Det er avkjøling- og lufteplass på de høyeste toppene. Så hele øya er brukt til beite og vandring av rein, sier han.

Rundt 2000 reinsdyr beiter på Silda og Stjernøya i sommermånedene.

Faglig leder i reinhelsetjenesten, Torill Mørk, påpeker at uten lufteplasser kan det føre til mye unødvendig stress for reinsdyrene.

– Reinen kan bli stresset av varme og insekter. Lufteplasser er da viktige tilholdssteder, forteller Mørk.

I tiden varmen og insektsvermene kommer tilbake, søker derfor reinen tilflukt i høyden. På de kjølige toppene jager vinden vekk de plagsomme krypene.

– Det er jo viktig at det ikke blir stress for simlene og kalvene. De må ha ro sånn at kalven kan die og simlen beite, sier Mørk.

Gode alternativer

I løpet av høsten har det kommet inn 19 aktuelle vindkraftprosjekter for områder i Finnmark. To av disse er prosjektene på Silda og Stjernøya.

DVLP AS er selskapet som planlegger utbyggingen av vindkraftverkene. Styreleder Ben Bjørke tenker at kraftverk på øyene kan være gode alternativer for reindriften.

– Finnmark trenger kraft. Fordelen med disse områdene er at det blir mindre naturinngrep, og det er mulighet for nettraseer under vann, forteller Bjørke.

Bjørke mener også det er en fordel at det er sommerbeite og ikke vinterbeite på øyene.

– Fordelen er at det kan føre til mindre konflikt enn i andre områder. Det kan gjøre det enklere å få til en avtale med dem, sier han.

Fortsatt lang prosess

Formannskapet i Loppa kommune ga 1. februar grønt lys til videre utredning av prosjektene. Dette gleder styrelederen.

– Det er den største milepælen for oss akkurat nå. Det er helt avgjørende at man får positive tilbakemeldinger fra kommunestyrene, forteller Bjørke.

Men han tør enda ikke slippe jubelen løs.

– Det er viktig å ta det steg for steg. Dette er det første steget. Vi ser for oss en ganske lang prosess før vi kommer til byggestart.

Stort engasjement

Ikke alle er like glade for denne beslutningen.

Motstandere har laget en Facebook-gruppe, «Nei til vindkraftverk på Silda og Stjernøya».

– Vi startet denne Facebook-gruppen da vi kom over disse planene. Vi syns det var helt horribelt, forteller administrator Jon Arne Wilhelmsen.

Den tidligere Loppa-innbyggeren som nå bor sørpå, er redd for å miste de gode turmulighetene øya tilbyr.

– Silda er der Loppa-folket henter ørretene oppe i fjellvannene, og går turer. Vi kan ikke tillate at dette området skal bygges ut til en sånn vindindustri på denne måten, sier han.

Kan gi strøm til Melkøya

Områdene ligger på øyene Silda og Stjernøya. Det ulendte terrenget kan by på utfordringer.

– Den største utfordringen er at det må bygges en del infrastruktur. Det må bygges vei og fergekai slik at man kan få komponentene til øyene, forteller Bjørke.

Den nyutbygde infrastrukturen kan bli et problem for den beitende reinen. Det kreves anleggsveier når turbinene skal bygges og driftes, påpeker lederen for distriktet.

– Det blir jo veier over hele Stjernøya. Da blir sommerbeitet vårt ødelagt, sier Bals.

Samtidig kan prosjektene bli en viktig brikke i regjeringens planer om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya innen 2030.

Det planlegges nemlig sjøkabel fra begge vindkraftverkene til Melkøya.

– Vi kan dermed se for oss en byggestart rundt 2028, forteller Bjørke.

– Farlig for både rein og folk

Mikkelsen Bals frykter de planlagte vindkraftanleggene på flere vis.

– I verste fall kan det jo være slutten på reindriften der ute på Stjernøya. Det er det vi er redd for.

Han tror også den forventede isingen på møllene kan by på utfordringer for reindriften på øya.

– Isingen kan jo også skje på våren. Vi drar til øya på slutten av våren. Da bruker det å være kaldt slik at vindmøllene iser til og begynner å hive isklumper.

– Det er ikke små isklumper det er snakk om. Da blir det farlig for både rein og folk.

Styreleder Bjørke mener varslingssystemer på turbinene løser dette problemet.

Systemet kan overvåke isdannelse og varsle når det er fare for iskasting.

– Varslingssystemet vil fortelle hvilke vindmøller man skal holde seg unna. I ytterste konsekvens må man i de periodene det er isdannelse, og reindriften allerede har kommet inn, stoppe de turbinene det er snakk om, forteller han.

Nødvendig med dialog

Styreleder Bjørke forstår bekymringene til reindriften, og tenker at en dialog er helt avgjørende for at planen skal lykkes.

– Jeg er ikke ekspert på reindrift, og er ikke den som skal si at det går an drive vindkraftverk sammen med reindriften. Det er reindriften selv som vet det best, forteller Bjørke.

DVLP AS har allerede sett på en rekke tiltak som kan gjøre det mulig for de to næringene å leve på samme øy.

– For eksempel vil man unngå å bygge i nærheten av kalvingsområder, unngå aktivitet i kalvingsperioden, og se på hvordan man legger veitraseer i forhold til hvordan reinen trekker, forklarer Bjørke.

– Det er reindriften som er ekspertene, så vi må snakke med og lytte til dem.