Rekordmange flytter til hytta: – Dette er en stor drøm

– For oss er dette oppfyllelse av en stor drøm.

Det sier Heidi Tindvik. Hun og mannen Frank har vært hytteeiere i Vang i Valdres i snart seks år. 1. april tar de steget og gjør vangsgjeldinger av seg.

Ekteparet som frem til nå har bodd i Holmestrand i Vestfold har lenge drømt om å flytte til fjells. Den første tida skal de tilbringe på hytta. Det er opp til kommunene å avgjøre om folk får lov til å bo på hyttene sine. Ekteparet får lov av kommunen, men etter hvert håper de å finne en bolig.

De siste fem åra har de fått et stort nettverk i fjellkommunen. Og de stortrives med et mangfoldig friluftsliv rett utenfor døra.

– Toppturer sommer og vinter, langrenn, trugeturer, løping, jakt og fiske. Det er så mange muligheter, sier Frank.

Heidi starter i ny jobb i en lokal bank. Frank tar med seg sin nåværende jobb til delvis hjemmekontor på hytta og delvis jobb fra et kontorfellesskap. Med seg i bagasjen har de katten Tigris.

Korona og hytteforbud

I 2020 mottok Skatteetaten 2033 søknader fra folk som søkte om å flytte til fritidsbolig. Til sammenligning mottok de kun 1190 søknader i 2019.

Og i mars alene opplevde Skatteetaten en mangedobling av søknader. Da kom det inn hele 345 søknader om å få flytte på hytta.

– Det er liten tvil om at det med korona og hytteforbudet som ble innført en periode i 2020 har vært med på sette fokus på det med bostedsadresse.

Det sier seksjonssjef i Skatteetaten, Roar Sellevoll. Så vidt Sellevoll bekjent har ikke Skatteetaten tidligere opplevd at så mange har søkt om flytting til fritidsboligen sin.

• Nordmenn kjøpte hytter for 33,6 milliardar i 2020
• Nå ønsker vi oss «folkehytter»

Flere flytter

– Med Frank og Heidi har vi seks konkrete tilflyttinger på til sammen 12 personer, fra mars og fram til nå av hyttefolk som har gjort vangsgjeldinger av seg.

Det forteller Hallgrim Rogn som jobber for Innovangsjon SA. En av oppgavene hans er å skape økt tilflytting til den vesle fjellkommunen med 1554 innbyggere.

Han sier at de vanligvis har mellom null og to personer som flytter permanent på hytta årlig.

Rogn omtaler hyttefolk som velger å flytte til kommunen som de tryggeste tilflytterne av alle de jobber med. Mye fordi hyttefolket vet hva de får på forhånd.

– De ønsker mer av det de kom for i første omgang. Altså aktivitetsmuligheter og naturopplevelser i hverdagen. De som tar steget og blir fulltidsvangsgjeldinger har ofte skaffet seg et nettverk med likesinnede fastboende før de tar avgjørelsen, sier han.

Flere årsaker

Marianne Elisabeth Lien er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket mye på norsk hytteliv.

Lien forteller at det frem til nylig er tre hovedårsaker til at folk bruker hytta mer og mer. Det er økt komfort ved norske hytter. Internett-tilgangen er bedre. Og størrelsen på de nybygde hyttene gjør at de nesten blir som en vanlig bolig.

– Hytta blir et fullgodt alternativ, sier Lien.

Hun mener at frykten for koronasmitte ikke først og fremst er grunnen til at så mange søkte om flytting til fritidsbolig i fjor.

– Den viktigste grunnen er hjemmekontor. Det er et manglende oppmøtekrav, og veldig mange jobber hjemmefra. Da har du mistet den eneste grunnen til at du ikke kunne dra på hytta før, sier hun.

• Et ærlig forsøk på å finne friheten på et småbruk

Søndag blir turdag

Hallgrim Rogn tror også mange hytteeiere er lei av bilkø tur-retur fjellet. Han forteller at flere tilflyttere nevner akkurat det.

– Søndag kveld-følelsen det første året etter tilflytting når man i stedet for å sitte i bilen, bare kan være der man helst vil være – den trekker mange fram som temmelig intens, forteller han.

Og akkurat det er Heidi og Frank veldig enige i.

– Det at søndagen ikke blir en reisedag, men en turdag, er noe av det jeg gleder meg aller mest til, sier Heidi.

Samtidig legger ikke de to skjul på at det å flytte til hyttekommunen har vært et stort valg. Frank som har vært aktiv skøyteløper har bestemt seg for å legge opp. Og Heidi slutter på en arbeidsplass hun har trivdes godt i de siste 20 åra.

Nå tror de på en god hverdag i Vang.

– Jeg ønsker nærheten til det vi elsker aller mest. Å ha naturen og fjellene rett utenfor stuedøra, som en del av hverdagen, sier Heidi.