Vil ha færre eksperter i retten

I en rettssak før jul sto en far tiltalt for å ha påført sin sønn livstruende skader. Påtalemyndigheten mente han hadde fillerista og/eller slått hodet til sin tre måneder gamle sønn.

Det var stort sprik i hva de sakkyndige mente var årsaken til skadene. Noen mente dette var pappaen sin feil, andre argumenterte for at skadene skyldtes en sykdomstilstand.

I denne rettssaken var det hele 17 sakkyndige som uttalte seg.

Pappaen ble frikjent, dermed fikk debatten rundt hva som er tilstrekkelig bevis for å dømme foreldre, nytt liv.

«Battle of experts»

Riksadvokaten mener antall sakkyndige må ned i slike saker og i 2021 ble det gitt føringer rundt dette.

På en stor konferanse i Oslo i mai gjentok statsadvokat Tone Aase hos Riksadvokaten, budskapet.

– Dette gjelder spesielt de såkalte filleristingsakene. Disse ekspertene får en stor rolle i rettssakene og kan ofte bli avgjørende for utfallet, sier Aase til NRK.

I fagmiljøet blir dette ofte kalt en «battle of experts». De sakkyndige kan være engasjert både av retten, påtalemyndighet og forsvarerne.

Aase sier at loven har som utgangspunkt at det oppnevnes én sakkyndig med mindre retten finner at det behøves to eller flere.

– Samtidig må retten bli tilstrekkelig opplyst, slik at ingen uskyldige dømmes og slik at de skyldige dømmes der det foreligger tilstrekkelig bevis.

Uenighet i fagmiljøet

Den faglige uenigheten handler om tre karakteristiske funn i et spedbarnshode, og om disse kan si noe om hvorvidt et spedbarn har blitt utsatt for vold eller ikke.

NRK har i en rekke saker de siste årene fortalt om den opphetede faglige striden om hvordan bevisene skal tolkes i filleristingssaker.

Det er splittelse mellom ulike ekspertmiljøer i flere land.

– Fungerer ikke i praksis

I Riksadvokatens føringer legges det vekt på at den som er oppnevnt som medisinsk sakkyndig også skal belyse en eventuell faglig uenighet.

En av forsvarerne til faren som ble frikjent i Borgarting lagmannsrett før jul, advokat Henriette Willix, mener at dette ikke fungerer i praksis.

– Jeg har vel til gode å se at en fra det «etablerte synet» redegjør for ulike synspunkt i sin erklæring, sier Willix.

I tillegg mener hun at det er de samme sakkyndige, fra den samme siden av debatten, som går igjen i alle disse sakene.

Willix sier at dette ble nevnt i dommen fra Borgarting.

– Så hvis man hadde hatt en god representasjon av begge syn i denne medisinske debatten, så hadde vi ikke sittet her og snakket om antall sakkyndige som et isolert spørsmål i seg selv, sier Willix.

Fra dommen i Borgarting lagmannsrett;

«Flertallet er imidlertid enig med tingretten når det i dommen på side 13 framgår at de sakkyndiges generelle syn på sammenhengen mellom filleristing og triaden kan ha påvirket deres vurderinger og konklusjoner i denne saken. »

– Ønsker å forvirre

Statsadvokat Andreas Strand stod også på talerstolen under konferansen i Oslo.

Han var aktor i den nevnte rettssaken med den tiltalte faren i Borgarting lagmannsrett, der 17 sakkyndige uttalte seg. En av dem hadde Strand sjøl engasjert.

Strand mener likevel at dette skaper en vanskelig situasjon for dommerne i retten.

– Det er klart at vi på et tidspunkt må prøve å gå litt ned på antall sakkyndige som benyttes. Her blir det vel mye for retten og forholde seg til, forklarer Strand til NRK.

Strand mener det må stilles strengere krav til de sakkyndige.

– De må være tydelige på om hvorvidt synet de presenterer er basert på teorier eller allment akseptert medisinsk viten, sier Strand.

Strand sier at han har sett flere eksempler på slike uttalelser som Den rettsmedisinske kommisjon har kritisert.

– En annen innsigelse som går igjen er at erklæringene underkommuniserer at det fremmes hypoteser fremfor viten, sier Strand.

Under konferansen kalte Strand forsvarernes strategi i slike saker en «overforenkling i kombinasjon med forvirring».

– Kan ha skjedd urett

Henriette Willix sier hun er overraska over statsadvokat Strands synspunkter.

– Jeg vil vel egentlig snu den påstanden rett tilbake til både politi og påtalemyndighet. Som forsvarer er man nødt til å få belyst om det kan være andre årsaker til de medisinske funnene hos et barn, enn vold.

Willix arbeider med flere gjenåpningssaker. Hun mener at det kan ha blitt begått justismord innenfor dette feltet de siste åra.

Under konferansen advarte hun mot for stor skråsikkerhet fra de sakkyndige.

Hun mener at det i enkelte saker for raskt har blitt konstatert at et barn har blitt utsatt for vold. Og at det derfor er påtalemyndigheten og de sakkyndige som har gjort seg skyldig i en overforenkling.

– Dette gjelder særlig i litt gamle saker. Vi er opptatt av å fremføre denne kritikken mot den litt forenklede medisinske diagnostikken som mange av disse, la oss kalle det tradisjonelle, sakkyndige har presentert, sier Willix.

– Trenger flere stemmer

Willix mener at uenigheten i fagmiljøene gjør at en trenger flere stemmer inn i rettssalen.

I tillegg mener hun det ofte er helt nødvendig med forskjellig fagkompetanse for å kunne tolke forskjellige funn hos et lite barn.

– Så det må være en konkret vurdering i hver enkelt sak basert på det enkelte barnet, funnene i saken og omstendighetene for øvrig som gir svar på spørsmålet om det skal være én eller flere sakkyndige, sier Willix.