Direkteteksterne

Å tekste mens folk snakker, er ikke for amatører. Konsentrasjonen må hele tiden være på topp, skal de få med seg alt. Det er bevist at konsentrasjonen synker etter ti minutter. Direkteteksterne er derfor alltid to på jobb som veksler på å tekste. I 15-minutterstakt bytter de på oppgaven.

15 minutter full konsentrasjon, så tar nummer to over. Slappe litt av. Etter 15 minutter er det fullt kjør igjen.

To minutter til Dagsrevyen begynner

Ser du på Dagsrevyen kan du hente fram teksting via fjernkontrollen. Da kommer teksting opp på skjermen for alt som sies, uansett hvilket språk som snakkes.

Når vi stikker innom NRK-hovedkvarteret på Marienlyst i Oslo er Lene Blien og Marit Svarliaune travelt opptatt.

Klokka er 18.58. Om to minutter går Dagsrevyen på lufta. De to jobber intenst med å tekste og gjøre klare de ferdige innslagene til dagens sending. Fremdeles mangler de to saker.

Som vanlig vil Dagsrevyen også inneholde flere direkteinnslag. Alt dette tekstes på direkten.

- Det er mange egenskaper som må være på plass for å klare denne jobben. Det er ikke nok å bare kunne skrive fort, sier leder for direkteteksterne Grete Meinich Myre.

Travelt når manus ikke følges

- Nytt mellomstikk! roper Lene Blien. Svarliaune kaster seg over tastaturet. Fingrene går som trommestikker mens hun forandrer teksten på direkten.

- Mellomstikkene fra programlederne står i kjøreplanen, så dem har vi skrevet på forhånd. Men ofte sier de noe helt annet, og da må vi svinge oss rundt og lage en ny tekst på direkten, forklarer Svarliaune.

Maskinteksting har svakheter

Mange TV-stasjoner har valgt å heller bruke maskinteksting. Men en datamaskin komprimerer ikke, alt som blir sagt, blir tekstet, ord for ord. Det blir mye overflødig tekst.

- Tekstene blir upresise og dårlige. Dessuten går de så fort at folk ikke rekker å lese dem, og da er jo poenget borte, sier Myre.

Holde seg oppdatert

- En stor del av jobben er å holde seg oppdatert på hva som skjer, både på nyheter, sport, kultur og underholdning, sier Svarliaune. Hun forteller at det ofte er mange lange og vanskelige navn, særlig utenlandske, så det blir mye googling på stavemåter.

- Vi har ikke tid til å skrive alt, så vi lager makroer med forkortelser, ofte på navn, som vi vil få bruk for på sending. For eksempel blir Kontroll og Konstitusjonskomiteen til "koki".

Oppstigningen av Marit Bjørgen

- Det er viktig å ikke lage makroer som er ord. Da blir det skrevet det ordet istedet, og det kan jo bli en morsom setning, bryter Blien inn. Hun forteller at det ligger i fingrene, men at det hender de husker feil eller bommer på tastene. Det kan det bli mye rart av.
- Noen feil husker vi godt da, humrer Svarliaune.

- Under Tour de Ski skrev vi at Petter Northug skulle begynne oppstigningen av Marit Bjørgen! Det skulle vært monsterbakken som hadde macroen "mob", men i stedet ble det skrevet "mb" som altså var Marit Bjørgen.

- Og jeg klarte å gi fredsprisen til George Bush, ler Myre.

- Vi visste jo ikke på forhånd hvem som ville vinne, så vi hadde laget mange makroer for alle vi trodde kunne være aktuelle. For Grameen Bank trodde jeg det var "GB", men det viste seg altså å være George Bush. Heldigvis så jeg det med en gang og fikk rettet opp på direkten.

Vanskeligst

Det er ulike synspunkter på hva som er det vanskeligste å tekste. Myre mener det er komiprogram, fordi det ofte snakkes fort, samtidig som det er viktig å få med seg alt for å skjønne poenget i vitsene.

De andre to holder en knapp på debattprogram, der stemningen kan bli høy og flere snakker i munnen på hverandre. Alle er enige om at enkelte dialekter kan være vanskelig.
- Fordi vi er i miljøet, får vi fort høre det hvis det er noe feil eller teksten mangler, sier Svarliaune. Hun er klar over at mange er avhengige av jobben de gjør.

- Folk har NRK som hovedinformasjonskilde, så hvis ting koker og vi ikke får ut teksten, ekskluderer vi veldig mange, sier hun.

Språknerder

- Det er en engasjert og fin gjeng som jobber her. De er opptatt av kvalitet, så vi har mange diskusjoner om språk, skryter Grete Meinich Myre.
- Vi er språknerder og stolte av det, bryter Svarliaune inn. Hun forteller at alle teksterne er glade i å skrive og at de setter sin ære i å ha god kvalitet på norsken.

Men selv om teksting på direkten kan være stressende, elsker de jobben sin.

- Det er jo et adrenalinkick, men utrolig morsomt, avslutter Lene Blien.