Norges Døveforbund: – Døve fremdeles ikke likestilt

• Trykk her for å se den tegnspråktolkede versjonen av hele podkastepisoden nederst i artikkelen.

– Hva er tegnespråk-tegnet for gris, får jeg ofte spørsmål om, sier Kristin Sara.

I NRK Sápmis podkast «Tett på» forteller Sara om de mange utfordringene døve har møtt tidligere, men også i dag. Slike spørsmål møter også barn av døve foreldre, mener hun.

Hendelsen det er snakk om skjedde på en fest – og slike hendelser skjer ofte, ifølge Sara.

– Det problematiske er alle de som vil lære tegnspråk kun for underholdningens skyld. De er sikkert nysgjerrig, synes det er morsomt og spennende, men dette er min hverdag, sier Sara.

• Trykk her for å høre podkasten nederst i artikkelen. NRK kommer tilbake med podkastepisoden tilpasset for døve, i form av tegnspråktolket video.

– Kan sammenlignes med liksomjoiking

Kristin Sara vokste opp i Trøndelag sammen med fem søsken og døve foreldre. Mellom søsknene og foreldrene gikk det i tegnspråk. Kommunikasjonen mellom søsknene foregikk verbalt.

Hun legger også til at det ikke er nysgjerrigheten i seg selv som er problematisk, men at man gjør seg morsom på bekostning av språket.

De mange rare spørsmålene og nysgjerrigheten reduserer språket og kulturen til simpel underholdning, mener hun.

– Dette kan sammenlignes med liksomjoiking, sier Sara i «Tett på»-podkasten.

• Trykk her for å høre flere av Tett på-episodene.

Verre å vokse opp som hørselshemmet i dag

I 2011 valgte Kunnskapsdepartementet å legge ned tre av fire døveskoler i Norge. Nå finnes det ingen statlige døveskoler i Norge.

Dette mener Sara er et stort problem.

– Jeg tror det er verre å være døv og vokse opp i dag, enn hva det var for 20 år siden. Da døveskolene forsvant på 80-tallet, skulle barn vokse opp i sine hjem og bli integrert, men i stedet mistet man språkmiljøet, sier Sara før hun følger opp:

– Døve utdannes ut av sitt språk og kultur ved at de ikke får skolegangen på sitt eget språk, sier hun.

Møter fortvilede foreldre

Norges Døveforbundets generalsekretær, Petter Noddeland, kjenner seg igjen i problemene til Sara. Han presiserer at hverdagen til døve ble bedre på mange måter med teknologisk framgang. Informasjon er mer tilgjengelig for døve nå enn det var tidligere.

Tidligere kunne en velge mellom å la døve barn gå på nærskole, på døveskole eller litt begge – såkalt deltidsopphold. I dag kan man ikke velge og man må gå på nærskole.

Han forklarer at det er mange foreldre som er fortvilet over skolesituasjonen til sine døve barn.

– Senest i dag fikk vi en telefon fra et fortvilet foreldrepar. De har et døvt barn som trenger tegnspråk, men får ikke tilstrekkelig med tegnspråk i sin nærskole, sier generalsekretær Noddeland.

Ønsker valgmuligheter

Døveforbundet sier de ikke er imot at døve skal gå på vanlige skoler, men ønsker større valgmuligheter for døve barn.

Noddeland sier at hovedproblemet i dag er mangel på tverrkommunalt samarbeid, der kommunene betaler for en elev som har behov for tegnspråkundervisning i en annen kommune.

– Jeg kan si meg enig i at døve fremdeles ikke er likestilt i Norge, sier Noddeland.

• Se den tegnspråktolkede versjonen her: