Hopp til innhold

Norges Døveforbund: – Døve fremdeles ikke likestilt

Hverdagen til de døve er verre enn hva det var for 20 år siden, sier Kristin Sara. Dette er noe Norges Døveforbund ser seg enig i når det gjelder skole.

Petter Noddeland, Norges døveforbund

GENERALSEKRETÆR: Petter Noddeland i Norges Døveforbund.

Foto: Norges døveforbund / Privat

– Hva er tegnespråk-tegnet for gris, får jeg ofte spørsmål om, sier Kristin Sara.

I NRK Sápmis podkast «Tett på» forteller Sara om de mange utfordringene døve har møtt tidligere, men også i dag. Slike spørsmål møter også barn av døve foreldre, mener hun.

Hendelsen det er snakk om skjedde på en fest – og slike hendelser skjer ofte, ifølge Sara.

– Det problematiske er alle de som vil lære tegnspråk kun for underholdningens skyld. De er sikkert nysgjerrig, synes det er morsomt og spennende, men dette er min hverdag, sier Sara.

– Kan sammenlignes med liksomjoiking

Kristin Sara vokste opp i Trøndelag sammen med fem søsken og døve foreldre. Mellom søsknene og foreldrene gikk det i tegnspråk. Kommunikasjonen mellom søsknene foregikk verbalt.

Hun legger også til at det ikke er nysgjerrigheten i seg selv som er problematisk, men at man gjør seg morsom på bekostning av språket.

De mange rare spørsmålene og nysgjerrigheten reduserer språket og kulturen til simpel underholdning, mener hun.

Kristin Sara

I podkasten forteller Kristin Sara (bildet) om hvordan det var å vokse opp med døve foreldre og livet med tegnspråk.

Foto: Svein Harald Lian

– Dette kan sammenlignes med liksomjoiking, sier Sara i «Tett på»-podkasten.

Verre å vokse opp som hørselshemmet i dag

I 2011 valgte Kunnskapsdepartementet å legge ned tre av fire døveskoler i Norge. Nå finnes det ingen statlige døveskoler i Norge.

Dette mener Sara er et stort problem.

– Jeg tror det er verre å være døv og vokse opp i dag, enn hva det var for 20 år siden. Da døveskolene forsvant på 80-tallet, skulle barn vokse opp i sine hjem og bli integrert, men i stedet mistet man språkmiljøet, sier Sara før hun følger opp:

– Døve utdannes ut av sitt språk og kultur ved at de ikke får skolegangen på sitt eget språk, sier hun.

Møter fortvilede foreldre

Norges Døveforbundets generalsekretær, Petter Noddeland, kjenner seg igjen i problemene til Sara. Han presiserer at hverdagen til døve ble bedre på mange måter med teknologisk framgang. Informasjon er mer tilgjengelig for døve nå enn det var tidligere.

Tidligere kunne en velge mellom å la døve barn gå på nærskole, på døveskole eller litt begge – såkalt deltidsopphold. I dag kan man ikke velge og man må gå på nærskole.

Han forklarer at det er mange foreldre som er fortvilet over skolesituasjonen til sine døve barn.

– Senest i dag fikk vi en telefon fra et fortvilet foreldrepar. De har et døvt barn som trenger tegnspråk, men får ikke tilstrekkelig med tegnspråk i sin nærskole, sier generalsekretær Noddeland.

Petter Noddeland, Norges døveforbund

GENERALSEKRETÆR: Petter Noddeland i Norges Døveforbund.

Foto: Norges døveforbund / Privat

Ønsker valgmuligheter

Døveforbundet sier de ikke er imot at døve skal gå på vanlige skoler, men ønsker større valgmuligheter for døve barn.

Noddeland sier at hovedproblemet i dag er mangel på tverrkommunalt samarbeid, der kommunene betaler for en elev som har behov for tegnspråkundervisning i en annen kommune.

– Jeg kan si meg enig i at døve fremdeles ikke er likestilt i Norge, sier Noddeland.

Kristin Sara intervjuet i serien "Tett på" fra NRK Sapmi

TEGNSPRÅKTOLKET: Kristin Sara intervjuet i serien «Tett på» fra NRK Sapmi.

Korte nyheter

  • Øst-Finnmarkrådet om DPS i Tana

    Øst-Finnmarkrådet reagerer på at det i omstillingen til Helse Nord fortsatt ligger et forslag om å legge ned det distriktspsykiatriske senteret i Tana (DPS).

    Øst-Finnmarkrådet anmoder Helse Nord om å avvise dette forslaget.

    – En nedleggelse av DPS i Tana vil gjøre at man fjerner det psykiatriske døgntilbudet ikke bare i Øst-Finnmark, men også i det samiske språkforvaltningsområdet i Finnmark. Øst-Finnmarkrådet vil advare Helse Nord mot å ta et slikt skritt. Helse Nord er pålagt å ivareta befolkningens rett til å få helsetjenester på samisk, skriver Øst-Finnmarkrådet i en pressemelding.

    – En sentralisering av helsetjenestene ut av det samiske språkforvalningsområdet der samisk språk og kultur er en naturlig del av hverdagen vil undergrave samiske pasientrettigheter.

  • Foreslår å godkjenne fiskeregler for Tanavassdraget

    Loga sámegillii.

    Statsråden i Finland foreslår å godkjenne fiskereglene for Tanavassdraget. Det melder Yle Sápmi.

    Statsrådens forslag vil gjelde for årene 2024-2030 og skal behandles av Riksdagen før våren. Retningslinjene inneholder fiskeribegrensninger som skal bidra til å bevare Tanavassdragets laksebestand. På bakgrunn av den negative laksebestanden foreslås det trinnvise begrensninger i laksefisket basert på både styrket laksebestand og oppgangstider for fisken.

    Gytelaks i Tanavassdraget
    Foto: Narve Stubbraaten Johansen / Tanavassdragets fiskeforvaltning
  • Suomas evttohit dohkkehit Deanu guolástannjuolggadusaid

    Les på norsk.

    Suoma stáhtaráđđi evttoha dohkkehit Deanu guolástusnjuolggadusaid. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Stáhtaráđi evttohus guoská 2024-2030 jagiid, ja Riikkabeaivvit galget gieđahallat dan ovdal giđa. Njuolggadusat sisttisdollet guolástusráddjehusaid, mainna geahččalit suodjalit Deanu luossanáli. Heajos luossanáli dihtii de evttohit luossabivdui ráddjehusaid cehkiid mielde sihke luossanáli nanusmuvvama ja guliid goargŋunáiggiid mielde.

    Gytelaks i en sideelv av Tana
    Foto: Narve Stubbraaten Johansen / Tanavassdragets fiskeforvaltning