Manglende tilrettelegging i skolen: – Systematisk svikt

– Det er litt slitsomt når jeg ser at alle andre får til noe, mens jeg må bruke lang tid, eller ikke får det til. Du får ikke motivasjon til å fortsette å gjøre ditt beste da, sier Emelin Skaane (13).

Både hun og venninnen Victoria Finstad (12) har dysleksi. Det gjør at de ofte bruker lengre tid enn klassekameratene når lesing og skriving står på timeplanen.

Tirsdag la Tilsynet for universell utforming av IKT frem en nedslående rapport om digitale løsninger i skolen.

Alle læremidlene som har blitt undersøkt brøt med kravene til universell utforming.

Rapporten slår fast at manglende universell utforming av digitale løsninger truer retten til likeverdig opplæring.

– Vi har en systematisk svikt i den norske skolen som gjør at barn med nedsatt funksjonsevne faktisk ikke får delta på like vilkår med andre, sier direktør Malin Rygg.

Universell utforming er lovpålagt. Det skal sikre at alle kan ta i bruk et verktøy eller en tjeneste på en god måte, uavhengig av hvilke forutsetninger man har.

• Skolen visste at Storm hadde lesevansker. Likevel fikk han ikke hjelp før han begynte i 7. klasse.

Vil ha bedre opplæring

– Det er aldri gøy å se sine barn slite med noe som går lett for andre, sier Audun Andersen.

Han er faren til Emelin Skaane, og har i likhet med datteren også lese- og skrivevansker.

Andersens inntrykk er at tilretteleggingen for dyslektikere er veldig varierende.

– Det er litt bingo hvilken skole man går på, hvilken oppfølging man får, og hvilken kompetanse lærerne har til å møte dem med dysleksi.

Andersen mener elever med dysleksi og lærerne burde få bedre opplæring i verktøyene skolen tilbyr.

– Spesielt med tanke på at en del av disse verktøyene er noe staten betaler for at dyslektikere skal få tilgang til.

– Går utover fremtiden

Barneombudet betegner rapporten som ble lagt frem tirsdag som alvorlig. Fagsjef Ivar Stokkereit ber myndighetene komme på banen.

– Det er opprørende å vite at det sitter mange elever på norske skoler som ikke får brukt de samme læremidlene som alle de andre elevene bruker.

Funnene etter tilsynet bekrefter inntrykket Blindeforbundet tidligere har hatt, sier seksjonsleder Sverre Fuglerud.

– Det er viktig at det gjøres noe nå.

– Denne rapporten underbygger en situasjon som er veldig alvorlig. For blinde og svaksynte elever så har man ikke tid til å vente. Det er nå de er elever. Dette går utover fremtiden, sier Fuglerud.

Ber regjeringen følge opp

Svikten som er avdekket er alvorlig, mener Jan Tore Sanner. Han er skolepolitisk talsperson i Høyre.

Sanner forventer at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) følger opp tilsynsrapporten.

– Det er bra at vi nå har fått en tilsynsrapport som gir både utviklere av læremidler, skoleeiere og skolene klare påpekninger av hvor det svikter.

Vil gi bedre støtte til kommunene

Regjeringen er allerede klar over flere av problemstillingene som omtales i rapporten, ifølge Sindre Lysø (Ap). Han er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Hvor er det det svikter?

– Ny teknologi gjør jo at man må ha ny kompetanse. Lærere må ha kunnskap og kompetanse om hvordan de skal ta i bruk verktøyene. De må kunne lære opp elevene til å bruke det, sier Lysø.

Ifølge ham er det også mange kommuner som synes det er krevende å kjøpe inn læremidler som er universelt utformet.

– Derfor jobber vi nå med en støttetjeneste som skal være et verktøy som kommunene kan bruke når de kjøper inn læremidler som sikrer at de er universelt utformet.

• Nesten én av fem blinde studenter får ikke tilretteleggingen de trenger. Tina er sterkt svaksynt, og fikk et tøft møte med studentlivet.