Opplevde alle hundekjøreres mareritt: – Spannet var bare borte

I heftig vintervær og sterk kuling sto Marit Kasin alene på fjellet og ropte etter hjelp.

Kasin

– Med puls i tohundreogti så jeg for meg at Finnmarksløpet var over, forteller favoritten Marit Beate Kasin etter en dramatisk ferd over fjellet mellom Levajok og Tana søndag kveld.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

Hun er kalt «kometen» fra Valdres, som etter bare to Finnmarksløp er regnet som en av de klare favorittene til førsteplassen.

Marit Beate Kasin fra Valdres kjørte inn til sølv under Finnmarksløpet 2016 og ble med det norgesmester bak svensken Petter Karlsson. Hun fikk også en respektabel 11. plass i 2015 som førstegangskjører.

Men så langt har årets utgave av Finnmarksløpet vært mer humpete og dramatisk enn det Kasin kunne håpe på.

– Jeg sliter med å få sove, og er bare borte ti minutter om gangen. Kroppen er i høygir, og det blir langt fra som hjemme, sier Kasin.

Det er kanskje ikke så rart at hun sover dårlig, etter at hun søndag opplevde det som må sies å være alle hundekjøreres mareritt.

Marit Beate Kasin

– Jeg begynte å gå og rope, men det var jo ikke en kjeft der oppe, forteller Kasin om hendelsen på fjellet.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Alt var hvitt

– Jeg mistet spannet midt i den verste snøstormen oppe på fjellet. Det var veldig mye vind og ikke noe spor å se. Så kom et vindkast, og jeg glapp taket på sleden, forteller Kasin.

Det var oppe på fjellet på etappen mellom Levajok og Tana søndag kveld at det gikk veldig galt i uværet.

– Det var en veldig snøføyke og alt var bare helt hvitt. Det hele opplevdes som et uendelig prosjekt, og spannet var bare borte. Jeg begynte å gå og rope, men det var jo ikke en kjeft der oppe.

Kasin ble gående i løypa i 20 minutter, og beskriver seg selv som i oppløsning.

– I en sånn situasjon ser man for seg at liner og spann surres sammen og alt mulig dramatisk. Der var jo heller ikke spor på grunn av snøføyka, så hundene mine kunne jo tatt en hvilken som helst vei.

Heldigvis kom en hjelpsom og snill kollega, Kristoffer Halvorsen. Og selv om de to er konkurrenter i sporet, fikk Kasin haik.

– Vi sparket og løp begge to i ti minutter. Plutselig så jeg hundene stå på en slette. Med puls i tohundreogti så jeg for meg at Finnmarksløpet var over, men der sto de altså.

Slik var været noen timer før Marit Beate Kasin mistet spannet.

Slik var været få timer før Marit Beate Kasin mistet spannet. Hun er fortsatt regnet som en av favorittene. Kasin har tatt ut den obligatoriske 16-timers hvilen i Tana og er forventet inn til sjekkpunktet i Neiden i kveld.

... men hvem satte ned ankeret?

Med 13 hunder i spannet og knapt 200 kilometer tilbakelagt distanse er det som regel ingenting som kan stanse superatleter i et hundespann når de først er i løpsmodus.

– Spannet var parkert på en sånn måte at jeg var helt sikker på at Ola som lå foran hadde parkert dem der. Ankeret var sparket godt ned i bakken, og sleden var lagt over på siden.

Derfor er det med stor undring Marit Beate Kasin registrerer at ingen hjelpsomme kjørere ennå har tilstått at de har hjulpet til.

– Det er ingen som har gjort det, så jeg mistenker at vi har en god hjelper der oppe på fjellet.