Mannen som har åtte store alaskan malamutes med seg i Finnmarkløpets lange 1000-kilometer kan bli den første som gjennomfører løpet med denne rasen. Men i fem kilometer i timen går det tregt.

Bonden Christer Afséer fra Sverige har til nå brukt over 111 timer i sporet, og har ligget bakerst hele veien.

– Malamuter er traktorer, dette er ikke sportsbiler. De har mye lavere snitthastighet, er tyngre og har mye mer pels, forteller Nina Skramstad.

Hun er venn av malamutkjøreren, og har heiet ustoppelig fra sidelinjen.

Men da Afséer kom seg til sjekkpunkt Karasjok klokken 23:53 lørdag kveld, så det mørkt ut. Regelen sier nemlig at man må ha forlatt sjekkpunktet innen midnatt for å få lov til å fullførte løpet.

– De som kjører langdistanse hundekjøring med polarhunder er fullstendig klar over at det tar lang tid, og det sier noe om psyken til hundekjørerne. De ligger bakerst hele tiden, vet at de kanskje ikke kommer i mål, men de gir seg pokker ikke. De er så seige de gutta her, sier Skramstad.

• Har sett grønne monstre på vidda

– Malamutene til mål!

Vinneren Petter Jahnsen kom over målstreken med huskyene sine fredag kveld.

Men Christer Afséer med malamutene og Hendrik Stachnau med grønlandshundene var fortsatt langt bak. Dermed lå det dårlig an for de to siste spannene som fortsatt er med i Finnmarksløpet.

– Det er innmari surt etter en uke i sporet å finne ut at du ikke får kjøre videre fordi du bommer på fristen. Christer har kjørte i 20 centimeter nysnø oppover Tanaelva, så det gikk ufattelig sakte for han, forteller Skramstad.

Hun ble så engasjert at hun startet en miniaksjon på Facebook. Med slagordet «malamutene til mål» forsøkte hun å nå ut til arrangørene.

Så kom meldingen inn: tidsfristen ble utsatt fra midnatt til klokken seks neste morgen.

Årsaken er en klausul i regelen som sier at under dårlig vær kan man utsette fristen, noe det har vært mer enn nok av under årets løp.

• «Pudder» måtte bryte – ble fløyet rett til dyresykehus

Gjør det ikke igjen

Der halve startfeltet har brutt, sklir de to ensomme kjørerne fortsatt framover i løypa søndag kveld. I fem kilometer i timen raser det ikke akkurat av gårde, men de holder ut.

Lokomotivene, som malamutene kan beskrives som, er litt mer bedagelig. De sparer seg, er matvrak, og har en vekt på mellom 30 og 50 kilo.

Christer tar seg kaffepauser, tar litt bilder og oppdaterer «fansen» på Facebook underveis.

– Jeg håper alle som kan krype og gå tar dem imot. Det er mye tøffere å ligge bakerst i løypa alene enn å ligge helt i tet, for da kjører du på adrenalinrush. Tenk hvor mange flere dager de har i løypa enn de som går fremst, sier Skramstad.

– Og dessuten: hvis de klarer det, har de ikke behov for å gjøre det igjen. Det sparer Finnmarksløpet for litt arbeid, for det kommer ikke til å bli et rush av polarhunder fremover. Det er bare Hendrik Stachnau og Christer Afséer som er gærne nok til å gjennomføre Finnmarksløpet med renrasede polarhunder, ler hun.

• Opplevde alle hundekjøreres mareritt: – Spannet var bare borte