Han har kjørt hundespann siden han var liten gutt. Med mangeårig hundekjører Tove Sørensen som mor og med en oppvekst på et villmarkssenter utenfor Tromsø, må han sies å være arvelig belastet.
Ekstra ille er det kanskje derfor, når en av hans beste venner, eller barna hans, blir skadet på tur.
– Jeg har hatt «Pudder» fra hun var bitte liten. Jeg var ikke i tvil om at hun skulle flys til dyresykehuset i Tromsø, forteller Torkil.
I mellomtiden må Torkil vente på beskjed, og fortsette løpet uten sin faste følgesvenn. Ennå gjenstår mer enn 400 av de 1000 kilometerne over vidda.
De fire siste årene har han tatt de han kaller sine beste venner med på tur, og kjørt Finnmarksløpet selv – med god hjelp fra mamma.
– Hundene betyr jo hele livet for oss. De er levebrødet gjennom bedriften, alt vi holder på med, og det er en livsstil lå ta vare på hundene på en god måte. De er ungene og turkameratene mine.
Hundeløp handler om godt dyrehold
Sjefveterinær for Finnmarksløpet, Arild Jøssund skryt av godt hundehold i årets løp.
– Det blir meldt om friske og fine hunder, som er et resultat av godt stell. Kun seks kjørere har måttet bryte så langt, forteller Jøssund.
«Pudder» og lagkameratene på tur ut fra Alta i starten av Finnmarksløpet.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK– Kan opereres, og vil bli frisk igjen
– Som hundekjører får du et utrolig nært forhold til hundene. Jeg har fått en tilbakemelding fra sykehuset om at skaden ikke er så alvorlig som vi fryktet. Pudder kan både opereres og bli frisk. Nå er jeg bare veldig, veldig glad, forteller Torkil.
– Hva betyr dyrehold for deg på en 1000-kilometer lang ferd over vidda?
– Jeg kjører så godt som mulig med hundene mine. Jo hardere jeg jobber og tar vare på dem – jo bedre tar de vare på meg, sier hundekjøreren.
