NRK Meny
Normal

Norge og USA hacker russiske datanettverk

Norsk og amerikansk etterretningstjeneste har samarbeidet om å hacke russiske datanettverk for å få opplysninger om Russlands politiske ledelse. NUPI-forsker sier denne informasjonsinnhentingen kan bli brukt i forbindelse med dataangrep.

Etterretningstjenesten hovedkvarter på Lutvann i Oslo

OVERVÅKING: Ledet fra Etterretningstjenestens hovedkontor på Lutvann i Oslo går tjenesten fordekt inn på datanettverk for å hente inn informasjon.

Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

For første gang er det dokumentert at den norske militære etterretningstjenesten hacker for å hente ut etterretningsinformasjon om Russland.

Opplysningene om spionasjen blir bekreftet i en gjennomgang den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA har gjort av samarbeidet med den norske militære etterretningstjenesten.

Det topphemmelige dokumentet er en del av Edward Snowdens omfattende materiale fra NSA.

En liten del av det tre siders lange notatet har tidligere vært offentlig, men nå er hele dokumentet lagt ut på nett, med enkelte overstrykninger.

Erik Reichborn-Kjennerud

Forsker Erik Reichborn-Kjennerud ved NUPI mener Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, har for liten kapasitet til å kontrollere at aktiviteten skjer under norsk kontroll.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Kan bli brukt i angrep

Forsker Erik Reichborn-Kjennerud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier norsk innhenting av informasjon i datanettverk også kan bli brukt i angrep.

– Det er klart at hvis man kartlegger datanettverk hos andre stater, så er det for eventuelt å planlegge angrep på disse datanettverkene, sier Reichborn-Kjennerrud.

– Men ut fra det vi vet om norsk innhenting av informasjon her, er det uklart om det er dette som er formålet, eller om det for eksempel er å finne ut av russiske planer eller andre ting.

– USA har ingen begrensninger ved hacking i andre land, og USA deler data med Norge. Kan norske statsborgere på den måten bli ulovlig overvåket?

– Etterretning i seg selv er ikke ulovlig. Så hvis amerikanerne ønsker å drive etterretning i Norge, så har de forsåvidt lov til det. Sånn sett så kan norske borgere bli overvåket. Om amerikanerne da velger å dele informasjonen med norsk etterretning, vites ikke.

– EOS-utvalget har for liten kapasitet

NUPI-forskeren mener denne typen spionasje kan være nyttig for Norge, men frykter at den også kan gi økt politisk spenning.

Han mener Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, har for liten kapasitet til å kontrollere at aktiviteten skjer under nasjonal kontroll.

– Jeg tror det største problemet med EOS-utvalget er at de har veldig liten kunnskap om disse nye tekniske tingene. Kontrollfunksjonen må oppgraderes til å bli mye mer teknisk, sier Reichborn-Kjennerud.

E-tjenesten investerte i overvåkningsutstyr

Det var i september 2011 Etterretningstjenesten for første gang informerte NSA om at de drev spionasje i datanettverk. NSA og den norske hemmelige tjenesten ble enige om å dele på denne typen etterretningsinformasjon.

NSA ville utvide og forsterke samarbeidet med Norge, med fokus mot mål i det russiske politiske lederskap og den russiske forvaltningen av natur- og energiressurser.

7. mars 2013 hadde NSA og Etterretningstjenesten et årlig planleggingsmøte.

Etterretningstjenesten ville da spesielt diskutere norsk tilgang til datakabler, dataprosessering og datalagring i eksterne dataparker tilknyttet internett, samt innhenting av informasjon fra kommersielle satellitter.

Etterretningstjenesten skal i tidsrommet 2013-2018 ha investert om lag 100 millioner dollar i nytt teknisk utstyr for overvåking.

Etter møtet med NSA var Etterretningstjenesten fornøyd med de store investeringplanene.

Den norske hemmelige tjenesten var selv inneforstått med at den nye store datastrømmen var en utfordring å analysere på egenhånd. NSA sa seg derfor vlllig til å hjelpe.

Eldbjørg Løwer

Leder av EOS-utvalget Eldbjørg Løwer vil ikke svare på om Etterretningsstjenestens hacking av datanettverk går utover norske borgeres personvern, og om virksomheten er godt nok forankret politisk.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

EOS-utvalget vil ikke kommentere metodebruk

Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Etterretningstjenesten. EOS-utvalget har heller ikke villet svare på spørsmål.

Leder av utvalget, Eldbjørg Løwer, vil bli sitert på at utvalget «ikke kan kommentere E-tjenestens metodebruk i detalj, men utvalget er kjent med tjenestens metoder og hvordan metodene brukes».

Utenriksdepartementet vil ikke bli intervjuet om Norges cyberpolitikk, men henviser til regjeringens strategi for det digitale rom fra i fjor høst, der det heter det at regjeringen vil utvikle samarbeidet med andre stater for å styrke egen og andre staters evne til å forebygge og håndtere digitale angrep.