– Umulig å filtrere vekk informasjon om nordmenn

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kan ikke garantere at Etterretningstjenesten ikke har samlet inn og lagret informasjon om norske borgere i Norge gjennom overvåkningsstasjonen på Ringerike. – Det er umulig å filtrere vekk slik informasjon, skriver han i et svarbrev til Stortinget.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

HAR SVART: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) kan ikke garantere at ikke Etterretningstjenesten har samlet inn og lagret informasjon om norske borgere i Norge.

Foto: Truls A. Antonsen / NRK

Tidligere denne måneden avslørte NRK at Etterretningstjenesten siden 2005 har overvåket kommersielle satellitter i verdensrommet fra en base i skogen bak den gamle militærleiren Eggemoen ved Hønefoss.

Ville ikke svare

På denne måten har E-tjenesten fanget opp enorme mengder persondata fra telefonsamtaler og sosiale medier, også fra norske borgere. Det kan være lovstridig fordi den militære Etterretningstjenesten ikke skal drive overvåkning av norske statsborgere i Norge.

NRK har flere ganger bedt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fra Høyre svare på om han kan garantere E-tjenesten ikke har samlet inn og lagret informasjon om norske borgere i Norge. Det har han ikke kunnet svare ja eller nei på.

Forsvarsminister Frank bakke-Jensen (H) viser til at EOS-utvalget ikke har funnet noen brudd på norsk lov på lyttestasjonen på Eggemoen, men vil ikke svare ja eller nei på om han kan garantere at nordmenn i Norge ikke blir overvåket.

VILLE IKKE SVARE: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen deltok i Politisk kvarter dagen etter at NRK publiserte saken om overvåkningsbasen på Eggemoen. Da ville han ikke svare ja eller nei på om han kunne garantere at Etterretningstjenesten ikke har samlet inn og lagret opplysninger om norske borgere i Norge.

I forrige uke sendte derfor kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget et brev med tre spørsmål til forsvarsministeren om denne saken.

– Har skjedd feil

I sitt svar skriver Bakke-Jensen at EOS-utvalget, som er Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene, i et fåtall konkrete saker har avdekket at det har vært gjennomført innsamling mot norske borgere i Norge.

«Samtlige av disse hendelsene har vært et resultat av enkeltstående menneskelige feil eller teknisk svikt. Hendelsene hverken skal eller kan tolkes som å være i regi av E-tjenesten eller å utgjøre et bevisst brudd på forbudet i lov om Etterretningstjenesten (...)», skriver Bakke-Jensen.

Etterretningstjenestens satellittovervåkningsbase

BASEN: I skogen bak den gamle militærleiren Eggemoen ved Hønefoss har E-tjenesten i hemmelighet bygd opp en av verdens mest avanserte lyttestasjoner, med støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.

Foto: Etterretningstjenesten

På spørsmålet om det samles inn og lagres informasjon om norske statsborgere i Norge gjennom anlegget på Ringerike, svarer statsråden først at innhentingen aldri er rettet mot norske borgere i Norge.

«Det er videre ikke mulig å garantere for at innsamling og lagring av informasjon om norske borgere ikke har funnet sted. For å kunne avdekke de ukjente truslene og trusselaktørene må Etterretningstjenesten ha tilgang til å lete i, analysere og evaluere de kommunikasjonsdataene der truslene befinner seg. Innsamlingen av metadata fra stasjonen på Ringerike er rettet mot de geografiske områdene i verden som til enhver tid er sikkerhetspolitisk relevant. I disse datamengdene vil det kunne være informasjon om norske borgere i den utstrekning disse kommuniserer med aktører i det relevante geografiske området.»

Det betyr altså at dersom noen fra Norge snakker i telefon eller via sosiale medier med personer som befinner seg i områdene E-tjenesten følger med på, så kan informasjon om disse samtalene bli samlet inn og lagret.

– Bryter ikke loven

Forsvarsministeren mener Stortinget har gitt en klar hjemmel for oppbevaring av slike opplysninger i loven om Etterretningstjenesten paragraf 4, annet ledd. Bakke-Jensen skriver at det er umulig å filtrere vekk informasjon om nordmenn i de enorme mengdene med metadata som E-tjenesten lagrer:

«Uten slikt datagrunnlag er det ikke mulig å drive utenlandsetterretning, hvor det letes etter mønstre, trusler, trender og aktører som ikke er kjent i utgangspunktet. En filtrering av data i sanntid er teknologisk umulig. En etterfølgende helhetlig gjennomgang av data for å filtrere ut informasjon som ikke er av interesse er vurdert som praktisk umulig, og heller ikke ønskelig, da en slik gjennomgang av data ville også innebære at E-tjenesten måtte sett nærmere på data om eventuelle norske borgere som den ellers ikke ville ha gjort.»

– Jeg synes det er spesielt at forsvarsministeren ikke kan garantere at E-tjenesten opererer innenfor loven, altså at man ikke skal samle inn informasjon om nordmenn i Norge, sier Torgeir Knag Fylkesnes som er SVs medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteen har sitt neste møte på tirsdag der forsvarsministerens svarbrev trolig blir tema.

Overraskende mener SV

Torgeir Knag Fylkesnes i Stortinget

OVERRASKET: SVs medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Torgeir Knag Fylkesnes, mener E-tjenesten har valgt en metode som utfordrer loven.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Jeg synes det er interessant å lese svarene for de viser at det er en svært tilfeldig innsamling de faktisk gjør, med få filtre. De vedgår også at de ikke sletter persondata som er irrelevante, men faktisk lagrer dem. Det mener jeg er helt på kanten av det loven tillater, for å si det forsiktig, sier Fylkesnes til NRK.

Han synes det er overraskende at E-tjenesten har lagt seg på en slik løsning.

– Det virker som om den teknologien og metoden som E-tjenesten har valgt å bruke, utfordrer loven ganske kraftig her, sier SV-politikeren.

Stortinget har tidligere bedt regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten. Dette skriver forsvarsministeren at han tar sikte på å sende ut på høring i løpet av 2018.

Fylkesnes mener den nye loven ikke vil rettferdiggjøre ting som har skjedd i fortiden, uansett hvor lite personvernorientert den blir.

– Det er den gjeldende loven man til enhver tid må forholde seg til. Man kan ikke bare skylde på at den er gammel og kjøre på slik man ønsker, sier stortingsrepresentanten.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger