1000 km med hundespann for første gang

– Det blir spennende. Det er en veldig lang tur, så det kan absolutt bli utfordrende, sier Ola Martinsen.

Finnmarksløpet 2017 er offisielt i gang, og Ola Martinsen forlot startlinja som nummer fem.

«Rookie» fra Elverum

Ola Martinsen har kjørt mange hundeløp før, men dette er første gangen han prøver å komme seg i mål på Finnmarksløpets lengste distanse. Derfor kalles han en «rookie»

– Jeg tror utfordringene blir været og føret. Ikke minst så er det langt. Veldig langt, sier Martinsen.

Det lengste den unge hundekjøreren på 27 år ha kjørt er Femund 600. Nå skal han altså kjøre 400 kilometer lenger over langstrakte og snødekte vidder.

– 400 kilometer til er heftig. Jeg må jeg ha litt mer is i magen her på Finnmarksløpet tror jeg. Gå litt roligere ut i starten og så ta det som det kommer, sier Martinsen.

En vanvittig stor utfordring

NRKs ekspert Hans Petter Dalby, har selv kjørt Finnmarksløpets lengste distanse to ganger. Han sier det aldri er en fordel å være en førsteganskjører.

– Ola Martinsen er en god hundekjører. Men selv om han har kjørt Femund 600 kilometer, så er det langt igjen til Finnmarksløpets 1000 kilometer, sier Dalby.

Utfordringene som kan dukke opp for kjørerne under Finnmarksløpet er mange. Mangelen på søvn, kulde og dårlig sikt er noen av dem.

– Mange førstegangskjørere som kommer til Finnmark blir veldig overrasket over viddeforholdene. Mange har kanskje trent i skogsområder sørpå, mens når du kommer opp på fjellet her er det ikke et tre å se. Så kan du møte på stormer, kulde og uvær der oppe. Det er en stor «trøkk» for mange, sier Dalby.

– Frykter ingenting

Ola Martinsen sier han i utganspunket ikke har tenkt på hvilken plassering han drømmer om.

– Ambisjonen med løpet er å komme til mål med et friskt og fint spann. Jeg tenker ikke så mye på plassering, men når jeg kommer til Kirkenes så skal jeg begynne å tenke på det, sier Martinsen.

– Er det noe du frykter?
– Nei, jeg frykter ingenting. Det er ikke noe annerledes enn å være på trening, forskjellen er bare at det er en hel haug med andre som også skal gjøre det, sier Martinsen.

– Man må bare bite tennene sammen, avslutter Martinsen.