Illustrasjon av boligannonse på Finn. Tegningen viser et bad med klær som henger over et klesstativ, vaskemidler på en hylle og tannglass med tannkrem og tannkoster på vasken.

De usminka boligannonsene

Da naboene så at huset til Eline lå ute for salg, begynte bygdesnakket.

Du legger merke til det på bildene aller først.

I en av annonsene som ligger ute akkurat nå er ikke senga en gang redd opp.

Blåblomstrete sengetøy ligger slengt over på madrassens venstre side.

Det grå lakenet som er dradd over den ser skittent ut, sorte flekker kryper utover det lyse bomullsstoffet.

Noen har nettopp stått opp. Eller ikke ligget her på lang, lang tid.

På bildene fra baderommet står en enslig flaske med «Head and shoulders» i dusjen. En brukt håndduk henger over dusjveggen, og i hjørnet har noen slengt fra seg et par skitne sokker.

Dette er ingen vanlig boligannonse.

Her har det ikke vært stylister på besøk, ingen har lagt tilfeldige sitrusfrukter i skåler på kjøkkenet eller pynteputer i sofaen.

Avsenderen er ikke et meglerhus, men en advokat.

Og i liten skrift, skjult innimellom annen salgsinformasjon i prospektet, står ordet som gir mening til bildene: tvangssalg.

Skammen

For noen år siden var det Elines hus som lå der i full offentlighet. Avkledd og «avslørt».

Vi kommer i kontakt med henne på Facebook. Hun vil gjerne fortelle, skriver hun.

– Men det er ubehagelig å prate om.

Så vi tar det skriftlig. Hun heter ikke egentlig Eline, men kvinnen tidlig i førtiårene bor på en liten plass. Snakket går, og det er ikke den lille familien tjent med, så vi lar henne være anonym.

Hun husker at hun forsøkte å rydde så godt hun kunne før bildene ble tatt.

Men på nett var det tydelig at det ikke dreide seg om et vanlig salg: Huset så ut til å være under oppussing, alt av klær og sko sto framme, barnerommene var fylt av leker og plakater, og på veggene kunne man finne bilder av mennesker som bodde der.

Da annonsen ble lagt ut, var det flere i bygda som la merke til den. De sendte skjermdumper til Eline med spørsmål: «Hva har skjedd?» «Hvorfor skal dere flytte?»

Hun ble fylt av skam når spørsmålene kom.

– Jeg følte at jeg hadde mislykkes.

Eline hadde ikke greid å betale regningene sine. Og framover vil flere slite.

Regningsbetaling i «dyrtid»

I løpet av 2022 har vi beveget oss inn i en økonomisk periode som kalles «dyrtid». Alt blir dyrere. Bensin og strøm, mat og klær og ikke minst boliglånet.

Forskere har sett at antall norske husholdninger som anses som økonomisk trygge, har falt fra to tredeler til i underkant av 50 prosent det siste året.

sliter dobbelt så mange økonomisk, sammenlignet med i fjor. Det viser en rapport fra SIFO.

Der kommer det fram at det er en kraftig økning i bruken av lån for å få endene til å møtes.

Heldigvis klarer de fleste fremdeles å holde hodet over vannet. Men forskerne er bekymret.

– Før eller siden vil denne dyrtiden føre til mer mislighold og kanskje også tvangssalg, sier fattigdomsforsker Christian Poppe.

I desember skriver Gjeldsregisteret på sine sider at forbruksgjelda økte betydelig i november. De mener at «trenden ikke er til å ta feil av».

Når kostnadsnivåene øker og flere har tatt opp forbrukslån de også skal betjene, er det forventet at flere vil få betalingsproblemer i 2023.

En illustrasjon av en kvinne som står og ser ut av et vindu. På et bord bak henne ligger flere regninger og inkassovarsler ved siden av en blå kaffekopp.

– Hele tiden litt på etterskudd

Eline var bare 20 år da hun kjøpte huset. Det hadde utsikt til både hav og fjell, og hadde vært i familien i mange år. Prisen var overkommelig, selv for en ung dame med en litt usikker arbeidshverdag.

I flere år gikk det helt greit, men det var vanskelig å finne fast jobb som sikret en jevn strøm av penger inn på konto.

På grunn av helseplager ble Eline sykmeldt flere ganger, og hver gang det skjedde, havnet hun mer og mer bakpå med regningene.

En illustrasjon av flere regninger som ligger på et bord.

– Jeg husker ikke helt hvilken regning det begynte med, forteller hun i dag.

Men hun husker at det alltid var noen kroner for lite på konto, og alltid en regning for mye.

I starten løste hun det ved å be om pengehjelp fra familie.

– Problemet da var jo at pengene skulle jo betales tilbake, noe som endte med at jeg hele tiden var litt på etterskudd, forteller hun.

Og slik fortsatte det.

– Regningene blir ikke satt på pause

Etter å ha lent seg på familie en stund, ble etter hvert kredittselskapene redningen.

– Det ble en pause i hverdagen, en som ga muligheten til å leve uten bekymring en kort stund, forteller Eline.

Det gikk fort i feil retning.

Før hun hadde rukket å betale en av regningene, begynte nye å dukke opp. På kredittkort, billån og «annet dritt».

– Man kan gjerne konsentrere seg om den ene regningen, men de andre regningene blir ikke satt på pause av den grunn.

Med stram økonomi har man rett og slett ikke råd til at noe uforutsett skal skje, forklarer Eline. Ingen nødkonto med buffer til ødelagte kjøleskap eller reparasjoner på bilen.

To barn og to forhold senere, hadde inkassosakene hopet seg opp. Og huset, som hun mange år tidligere hadde kjøpt fra familie, var nå i dårlig stand og skrek etter oppgradering.

En illustrasjon av tre personer som går bortover en vei. To av dem leier, en kvinne og et lite barn, den siste personen går med hendene i lomma.

Renter og renters rente

Eline søkte refinansiering for å pusse opp huset.

– Det var ikke gjort noe med det for å nå dagens standard. Det blåste omtrent gjennom det, strømledninger og sikringsboksen var utdatert.

Men da den nye kjøkkeninnredninga skulle skrus opp og sammen, stoppet imidlertid alt.

– Jeg hadde fått en betalingsanmerkning som resulterte i at banken låste byggelånet. Jeg fikk hverken betalt materialer eller betalt for hjelp.

Men huset var nå under oppussing og ganske ubeboelig for en småbarnsfamilie. Jobben måtte gjøres.

Eline tok kontakt med en økonomisk rådgiver for å forsøke å samle lån og betale det hun kunne, men nå hadde det gått for langt.

Store og små lån hun hadde tatt opp gjennom flere år hadde vokst med renter og renters rente.

– All den kreditten måtte jo en gang komme og bite meg i baken, og det gjorde den.

Huset måtte selges.

7000 boliger i året

Historien til Eline er ikke unik.

Hvert år de siste fem årene har rundt 7000 boligeiere fått samme beskjed som henne.

Boligene har som regel gått til tvangssalg fordi en av eierne ikke har greid å betale regningene.

Dersom gjelda ikke blir betalt, kan kreditor gå til namsfogden, som kan løse dette på to måter.

Enten trekker de penger fra lønna di, eller så kan de ta pant i eiendeler, en såkalt utleggsforretning. I verste fall – og etter lang tid – kan huset bli lagt ut for salg.

Men bare en tidel av alle eiendommer som besluttes tvangssolgt hvert år, blir faktisk solgt.

Resten løser det, kanskje ved å redusere utgifter, selge unna noe de eier, eller at de får til en refinansieringsavtale slik at kravene slettes.

En illustrasjon av en regning i gult og hvitt. Regningen er tom, utenom et nummer oppe i høyre hjørne og nede i høyre hjørne.

Krav i grunnboka på én million

I grunnboka til Elines hus, begynte kravene å komme allerede tre år etter at hun flyttet inn.

En regning på i overkant av 8000 kroner fra Ellos, som selger klær og interiør, forble ubetalt så lenge at inkassoselskapet varslet namsfogden.

Siden skjedde det over 30 ganger, med regninger fra forsikringsselskap, kommunen, bilverksted, byggevarebutikk, kredittselskaper, barnehage og Nav.

Til sammen hadde hun krav på nærmere én million kroner.

Eline klarte å rydde opp i økonomien fem ganger etter at huset første gang skulle tvangsselges i 2009.

– Det var mange timer i telefonen, en himla jobb for å skrape sammen nok penger, lån fra familie, overtidsjobb og jeg fikk tatt ut feriepenger på forskudd for å få til å betale.

Men til slutt gikk det ikke mer.

En illustrasjon av en kvinne som sitter med hodet i den ene hånda utenfor et hus. På begge sider av henne står to barn og ser mot henne. Kvinnen sitter på en koffert og rundt dem står flere sekker og kofferter.

Ikke et vanlig salg

For at det skal bli igjen mest mulig penger til slutt, brukes det lite på å gjøre en bolig klar for tvangssalg.

Ofte er det takstmannen som tar bilder mens han eller hun likevel er på besøk.

Eline forsøkte å gjøre sitt da det var hennes tur.

– Jeg er jo ikke pliktet til å vaske og rydde ved et tvangssalg, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg fylte i sekker og gjorde det klart.

For å skåne barna fra prosessen, endte hun opp med å leie et hus like i nærheten. Der gikk hun først i gang med å prøve å selge huset selv.

Rettsdokumentene viser at det var en veldig lang prosess, salget tok flere år. Advokaten som var medhjelper ved tvangssalget forteller til NRK at han ga Eline både tid til å få gjort ferdig oppussing og til å forsøke å selge privat.

Da det ikke gikk, ble huset lagt ut for tvangssalg.

– Advokaten virket lei og senket prisen flere ganger, forteller Eline. Hun følte at han ønsket å bli raskt ferdig for å komme i gang med neste oppdrag.

For henne dreide det seg imidlertid om huset hun hadde bodd i 18 år, et hjem hun ikke ønsket å forlate, og stedet der hennes to barn hadde vokst opp.

Huset ble solgt, først en gang, men til en veldig lav pris. Da valgte Eline å klage.

Hun hadde regninger å betale og ville ikke godta at hun satt igjen med mindre enn hun en gang selv hadde betalt for huset.

Saken hennes havnet da i lagmannsretten der hun fikk medhold og huset ble forsøkt solgt på ny. Denne gang kom det inn et høyere bud, som til slutt ble godkjent.

Prosessen har satt sine spor, sier Eline.

– Det var knalltøft. Jeg tror det vil følge meg til jeg er gammel.

En tegning viser bagasje, kofferter og sekker, i en haug på bakken.

– Lykkelig jeg ikke eier noe

Stadig dukker det opp boligannonser med hus ingen ønsker å selge. Med gardiner som er dratt for og tannkoster som står i glass på badet. I en annonse kan man tydelig se at vaskemaskina fortsatt går.

Eline sier hun ikke engang unner sin verste fiende å gå gjennom det samme. Skamfullt og ensomt, er beskrivelser hun bruker.

– Per nå er jeg lykkelig jeg ikke eier noe. Selv om jeg har gjeld, så slipper jeg å være redd for at de skal ta noe, utenom utbetalingen min da.

Gjelda til Eline bygde seg opp over mange år. Og selv etter at huset er borte, står mye av gjelda igjen.

Salget førte kun til at noen få av kravene fra kreditorene ble innfridd.

Noe gikk til advokat, mye gikk til renter og omkostninger.

Eline har søkt om gjeldsordning, men fikk da beskjed om at gjelda ikke var gammel nok.

I dag trekker namsmannen hver måned en sum fra ledighetstrygden. Det som står igjen er knapt nok til husleie, mat og til å sikre barna det de trenger. Og selv da fortsetter gjelda å rente seg.

– Du blir liksom stående på samme plass.

Hun forteller at livet, som det har blitt, ikke kan sammenlignes med et vanlig voksenliv.

– Jeg kan ikke opprette forsikringer på bilen, på grunn av anmerkninger. Jeg kan ikke ordne vanlige telefonabonnement. Jeg kan ikke hjelpe barna mine når de skal flytte hjemmefra. Du skjønner tegninga.

– Jeg må rett og slett innfinne meg med at jeg og min familie skal leve som fattige resten av livet.

NRK forklarer

Slik unngår du å havne i gjeldsfella

Erkjenn problemet og rydd opp!

Det kan være psykisk utfordrende å ha stor gjeld man sliter med å betjene.

– Snakk med dine nærmeste, sier økonom og Luksusfellen-programleder Lene Drange.

Det verste du gjør er å forsøke å ordne opp i dette alene på internett i en desperat situasjon.

Skaff deg en god oversikt over det du skylder, råder hun.

Start med det som haster mest!

Pass på at du er oppdatert med løpende regninger, på bolig, strøm og de mest nødvendige utgiftene.

Det lureste er å betale statlige eller kommunale krav først.

Deretter burde du betale ut de mindre kravene, slik at du kanskje kan redusere antall kreditorer du skylder penger.

Få på plass en betalingsplan!

Det er mulig å lage seg en avtale med kreditorer om tilbakebetaling, sier Lene Drange.

Hos NAV sitter også gjeldsrådgivere som kan hjelpe med å få oversikt og vise veien videre.

En siste utvei er en offentlig gjeldsordning via namsfogden. Hvis man kvalifiserer til dette blir man normalt gjeldsfri i løpet av 5-7 år.

Finn motivasjon i fremtiden!

– Å få på plass en plan med et tidsestimat på når man er ferdig med all gjelden, er veldig motiverende, minner Drange om.

Ikke gi opp, selv om det kan virke håpløst.

– Rydder man opp ved å betale ut mindre krav, kan dette også gi mestringsfølelse, slik at man sakte, men sikkert, bygger opp en skakkjørt økonomisk selvtillit.

Hei!

Så hyggelig at du tok deg tid til å lese saken om Eline.

Det er tøffe tider for mange økonomisk. Kanskje kjente du deg igjen i noe av det som sto, kanskje kjenner du noen som sliter, eller kanskje lærte du noe nytt?

Tidligere har jeg skrevet om alt fra Anne som mistet faren i en jaktulykkeunge restauranteiere, kroppshysteri, feminisme og psykisk sykdom. Hvis du har noe på hjertet du vil dele med meg, så hører jeg gjerne fra deg!