– Hælvetes førbainna mannskjit!

Sigmund Hillstad er 73 år. Han støtter de tatoverte armene mot det brune respatexbordet.

– Jævlige greier. Det var ille, men blei verre. Og det lukta død og dæven.

Hva er det den gamle sjøulken fra Sulitjelma snakker om?

Det kunne selvsagt vært beskrivelsen av det møkkete, nattsvarte arbeidet nede i gruvegangene hvor han jobba i mange år etter at han gikk i land.

Det kunne vært historien om hjerteklaffen som måtte byttes.

Eller da han fikk konstatert kreft i magen og ble hasteoperert.

Fem centimeter av tykktarmen tok de.

Men det blekner mot opplevelsen i februar 2022.

Den dagen da han bestemte seg for å gå en tur på den lokale Prix-butikken.

Alarm, alarm

De hadde planlagt i over ett år.

Det var på tide å gå kraftig til verks.

Kampanjen Mattilsynet jobba med, skulle rette seg mot over 60 norske lakseslakterier.

Bakteppet var alvorlig.

Laksen hadde trøbbel ute i Europa. I 2019 kom det en rapport fra EU som viste at 34 personer var blitt alvorlig syke etter å ha spist laks. Enda verre, ni var døde.

– Vi fikk meldinger om at disse utbruddene hadde skjedd og at det var brukt norske råvarer i produkter som hadde forårsaket utbruddene, forteller avdelingsdirektør Inge Næsset i Mattilsynet.

Næsset spiller en avgjørende rolle i denne historien.

Som handler om bakterien listeria monocytogenes.

Like greit å lære seg det navnet også.

Fatalt utfall

Listeria finnes naturlig i miljøet rundt oss. Bakterien er en særlig utfordring i matproduksjon. Fordi den kan invadere både maten og produksjonslokalene. I tillegg formerer den seg i ekspressfart dersom man slurver med hygienen. Og som de hadde konstatert i EU, listeria kan ta livet av utsatte grupper. Folk som ble syke og døde, hadde utviklet det som kalles listeriose.

– Når det gjelder gravide, så er det jo abort som kan være det fatale utfallet, sier Inge Næsset.

Men listeria er også livsfarlig for eldre og folk som allerede er sjuke. For eksempel de som har hatt kreft.

Et helsikes liv

– Nei. Ka ska’ æ sei. Det er ikke akkurat det beste jeg har opplevd.

Sigmund Hillstad møter oss i ei rød T-skjorte fra Lamborghini. Den gylne oksen i logoen signaliserer kraft og fart.

Det var lite kraft igjen i Sigmund da han ble sendt til Nordlandssykehuset høsten 2021. Men det gikk fort.

Kreft i tykktarmen. Hasteoperasjon.

Deretter én og en halv måned med opptrening på Fauske.

– Jeg var ikke akkurat i toppslag. Formen var elendig. Hadde fått utlagt tarm, pose på magen.

Vi flytter oss til nyåret 2022. Sigmund har akkurat kommet hjem til det gamle gruvesamfunnet etter oppholdet på Buen rehabiliteringssenter. Nå skal han forsøke å få dagliglivet til å fungere etter kreftoperasjonen.

– Jeg måtte trene på å gå trapper.

I arbeiderboligen i den gamle gruvebyen er det noen trinn å jobbe med. Derfor fysioterapeut på hjemmebesøk.

Skal han sitte, er det i spesialstolen med hjul, fra hjelpemiddelsentralen.

Hverdagen kommer sakte i gjenge. Etter hvert makter han også en sving på butikken for egen maskin. Som denne februardagen da kuldegradene biter i kinnbeina.

– Jeg hadde vært en tur på Prix. Skulle ha meg et par brødskiver med røykelaks ...

– Og så?

– Det tok to timer, og så blei det et helsikes liv. Jeg trodde først det var de derre kreftgreiene. Men det var det jo ikke.

Intern uro

Etter intens møtevirksomhet var de endelig klare.

Bransjen var varsla.

Mattilsynet skulle nå ut og sjekke forekomsten av listeria i lakseslakterier og på slaktebåter. Langs hele norskekysten.

Prøvetaking og inspeksjoner.

Det nærmeste halvåret.

I tillegg til bekymringsmeldingene ute fra Europa, var det noe annet som plaga inspektørene i Mattilsynet.

De uroa seg over det de mente var dårlige varslingsrutiner i oppdrettsnæringa.

Åtte måneders stillhet

Jo da, bransjen var høvelig god til å oppdage listeriabakterien i lakseslakteriene sine. Men funnene ble nødvendigvis ikke varsla videre til neste ledd i matkjeden. Til de som skulle foredle fisken. For eksempel røykerier og pakkerier.

De som lagde spiseklar mat.

Mattilsynet hadde faktisk funnet et slakteri på Vestlandet som hadde hatt påvisning av listeria åtte måneder i strekk. Uten å informere de som fikk laksen etterpå, forteller kilder.

Uholdbart. På tide å rydde opp. Farlig for forbrukerne, mente fagfolka NRK har snakka med.

I januar 2021 ble aksjonen sparka i gang.

Det skulle bli bråk.

Etter hvert skulle det også dukke opp flere døde svensker.

Blårussens bestevenner

860 dresser. Ditto lyseblå skjorter. Blankpussede sko.

Pluss et par håndfuller med kjoler og skjørt.

Vi er på NASF 2023. North Atlantic Seafood Forum.

For 40 år siden bestod næringa mest av trælete never, sjøstøvler og oljehyrer. Nå har den fått nye bestevenner. Denne marsdagen på Radisson Blu Royal i Bergen bugner av businessfolk.

Pareto, DNB, Rabobank. Summa Equity.

Forretningsadvokatene beiter også på Bryggen.

Thommessen, Wiersholm, Sands.

De har egne sjømatavdelinger og team.

Nordea entrer scenen. Deloitte og PwC er på plass.

«How can we produce more salmon?»

Det er tid for analyser, trender og fortjenestemarginer.

«The stock market’s view on the salmon sector», som det heter i programmet.

Men så, en litt annerledes presentasjon.

Festbremsen

– Dette er ikke godt nok, lyder det fra talerstolen.

Hodene rykker til over de knivskarpe skjortesnippene.

Mannen som opptrer som festbrems, har hovedsete i Polen.

– Laks som ikke er varmebehandlet er et høyrisikoprodukt, sier Thomas Farstad. Han snakker engelsk, men ruller på harde, sunnmørske r-er.

Farstad er sjef for norskeide Milarex. Som er den største uavhengige oppkjøperen av norsk laks i Europa. Hvert år handler Milarex inn 35.000 tonn. Som selskapet foredler til spiseklar mat i et topp moderne anlegg rett ved byen Slupsk.

Farstads kunder er de store supermarkedkjedene i hele EU. Men nå er han skeptisk.

– Vi gjør målinger i vårt eget laboratorium. Av alt, forklarer han.

– Og vi fører statistikk.

Salen får elendigheten fra Farstad på storskjerm.

– I fjor var det listeria på 4,7 prosent av all laks vi kjøpte fra Norge. Det har vært 22 utbrudd bare i Tyskland de siste ti årene knytta til lakseprodukter. Mediene har rapportert jevnlig om varer som må trekkes tilbake fra butikkene.

Stille i salen.

– Dette er ikke bra nok, gjentar Farstad.

– Takk for oppmerksomheten.

Kjøleskap og tannbørste

Henrik Stenwig lener seg tilbake i stolen.

Vi har flyttet oss til NHO-bygget i Oslo hvor han jobber.

– Listeria finnes over alt.

Stenwig har vært med i laksegamet i over 20 år. Nå er han avdelingsdirektør for miljø og helse i Sjømat Norge. Det er oppdrettsbransjens største interesseorganisasjon.

– Listeria finnes i våre kjøleskap, den finnes på våre tannbørster, den finnes på fisk du drar rett opp av havet. Den bakterien er alle steds nærværende.

Direktøren slår ut med hendene.

– Du blir aldri kvitt listeria som utfordring når du skal lage spiseklare produkter, sier han, og trekker litt på skuldrene.

– Hva gjør det med omdømmet til norsk laks at EU knytter den til listeriadødsfall?

– Det avhenger litt av hvordan meldingene treffer. Det er mennesker med et svekket immunapparat som blir syke. For den generelle befolkningen er det trygt å spise det man får i butikken.

– Og når Thomas Farstad står på laksekonferansen i Bergen og sier at det norske produsenter leverer ikke er bra nok?

– Det er helt naturlig at de ønsker minst mulig transport av listeria inn gjennom råvarene sine. Men listeria kommer altså inn alle andre veier i produksjonsanleggene, for eksempel med de som jobber der og så videre.

– Hvordan opplevde du behovet for listeria-kampanjen som Mattilsynet satte i gang i januar 2021?

– Vi er positive til kampanjer, vi. Absolutt.

– Men dere ble kanskje overrasket over vedtakene som Mattilsynet kom med etterpå?

– Ja.

Ingen god idé?

Mattilsynet begynte med de største og sterkeste.

For eksempel Lerøy Seafood.

Børsnotert. Med den velstående Møgster-familien på Austevoll som største eier. Staten, ved Folketrygdfondet, er nest størst.

Johan Andresen jr. er også storaksjonær i Lerøy. Han ledet Oljefondets etikkråd fram til i sommer. Det passer på at vi investerer oljepengene våre etisk forsvarlig.

Mattilsynet hadde et tilsyn hos Lerøy Midt i april 2021. Tre uker senere kom rapporten.

«Dersom dere får funn av Listeria på produktprøver, kvalitativ metode, har dere ikke rutiner for å iverksette tiltak ovenfor neste ledd.»

Neste ledd betyr de som lager mat til deg og meg. Røykelaksen. De vakuumpakkede sidene med gravlaks. Sushibitene.

Mattilsynet påpekte at rutinene ikke var gode nok. At det vil bli omsatt råvarer med listeria monocytogenes til foredlingsbedriftene.

«Vi mener dette bryter med deres plikter som råvareleverandør til produsenter av spiseferdige næringsmidler og varsler derfor vedtak om at dere må iverksette tiltak ved funn av Listeria. Tiltak kan være at dere informerer neste ledd eller omdirigerer produktene til annen anvendelse.»

Og da var vel alt greit?

Nei.

Listerialaksen ble i stedet advokatmat.

Til nesten 3000 kroner timen.

2893 kroner, for å være helt nøyaktig.

Spruten stod

Det har gått halvannen uke siden han kom hjem.

Sigmund Hillstad har altså pose på magen. Og urinveiskateter.

Ikke veldig hensiktsmessig når innholdet i tarmene dine eksploderer.

For det er akkurat det som skjer.

Det er en utblåsning.

– Jeg fikk plutselig en forferdelig magesjau. Rakk nesten ikke å komme meg på do. Det stod som en sprut. Posen ble fylt opp med én gang. Et jævlig griseri. Det lakk, i sengetøyet og alt mulig. Det så faen ikke ut.

Sigmund har vært ute et par vinterdager. Har jobba over hele kloden som matros på Klaveness' og Anders Jahres båter. Kina, Australia, Sør-Amerika. 12 år. Det har gynga, både til lands og vanns. Men ikke som dette.

– Jeg måtte fly i full fart på badet, hele tida. Det er vanskelig å beskrive. Du følte at du skulle spy og skite på en gang. Jeg stod der og brekte meg og så kom det i posen samtidig.

Så hva gjør en 73-årig hardhaus?

Jo, han holder ut. Håper at det vil gi seg.

Men til slutt griper Sigmund mobilen.

Nå går det unna.

Legevakta neste. Massiv infeksjon. CRP-målingen viser over 170. Hos friske er CRP vanligvis under fem. Vakthavende beordrer behandling umiddelbart. Antibiotika intravenøst. Sigmund har blodforgiftning og begynnende organsvikt.

– Jeg ble sendt til sjukehuset med ambulanse. Direkte. Underveis tenkte jeg det var like greit å daue. Bare for å bli ferdig med det.

– Men på sjukehuset blei det vel bedre?

– Nei. Jeg vil ikke si det.

Noe å sette tennene i

18 prosent.

Det er resultatet etter Mattilsynets kampanje i 2021.

Det ble funnet listeria i nesten hvert femte norske lakseslakteri.

– Er det mye?

– Nei, jeg har ikke noen mening om det.

– Ikke?

– Nei. Som sagt, den bakterien finnes overalt. Vi bærer den med oss alle sammen.

Miljødirektør Henrik Stenwig i Sjømat Norge lar seg ikke hisse opp av kartleggingen.

– Bare det å ta noe ut av vårt eget kjøleskap og slikke på fingeren er nok, antagelig, sier han.

– Men det at listeria fra norske lakseslakterier til slutt blir et helseproblem i den norske befolkningen, hva tenker du om det?

– Det er lite sannsynlig at det kan skje. Det kan bare skje gjennom spiseklare produkter som har vært gjenstand for suboptimal lagring.

Suboptimal betyr ugunstig. Men det er spiseklare produkter som er nøkkelordene her. Og det er dette advokatene setter tennene i.

Våpendrageren

De gikk på en smell alle sammen.

Mowi, SalMar, SinkabergHansen, Lerøy og Salmosea.

Dere har ikke gode nok varslingsrutiner ved funn av listeria, lød budskapet fra inspektørene i Mattilsynet langs hele kysten.

Lakseslakteriene fikk pålegg om å varsle videre. Til de som lager spiseklare produkter.

Men det pålegget ville ikke laksegigantene ha noe av.

Så de ringte Sjømat Norge. Som ringte Ida Espolin Johnson.

Hun er én av 160 advokater i Haavind.

Men også styremedlem, partner og leder av advokatfirmaets satsing på fiskeri og havbruk.

Espolin Johnson hadde vært i krigen for oppdrettsbransjen før.

Og hun kostet altså 2893 kroner i timen.

Prosessen

Advokaten bladde i lovsamlingene sine. I EØS-forordningene. Samt EUs «General Food Law». Så satte hun seg til tastaturet.

«Lakseslakterier har ingen generell varslingsplikt ved funn av Listeria, hverken i produktprøver eller i miljøprøver», lød konklusjonen hennes.

Ja vel.

– Man må jo forvente at Mattilsynet har hjemmel for vedtakene sine, sier miljødirektør Henrik Stenwig i Sjømat Norge.

Men det mente jo Mattilsynet at det hadde.

Og svarte slik:

«Fersk laks som inneholder Listeria vil uten varmebehandling i senere ledd være en kilde til utrygge produkter. I verste fall kan det resultere i dødsfall.»

Mattilsynet la vekt på «helkjedeperspektivet». Det betyr at maten skal være trygg, fra fjord til bord. Tilsynet var også redd for Norges omdømme. Det viste til listeriautbruddene i EU.

«Verken Mattilsynet, Norge som sjømatnasjon eller norske sjømatbedrifter er tjent med at slike hendelser kan tilbakeføres til Norge.»

Resultat: Regionkontorene i Mattilsynet stod på sitt. De opprettholdt vedtakene og avviste klagene fra laksegigantene.

Om det sluttet der?

Du kan jo gjette.

Tur-retur

– Det var en haug med prøver. I flere dager.

Sigmund Hillstad får full oppmerksomhet på sykehuset i Bodø. Må sågar ha flere blodoverføringer. Til slutt blir han utskrevet, men sliter med magen i tida som kommer.

– Det rant jo fortsatt, da. Veldig tynt.

–Jaha?

– Så legen ga meg noe mot løs mage.

Legens tiltak viste seg å være veldig effektivt. I drøyeste laget, faktisk.

– Jeg fikk forstoppelse.

– Såpass?

– Magen blåste seg opp. Den ble som en fotball. Jævlig hard. Klarte nesten ikke ta på den, så inn i helvete vondt gjorde det.

Ny undersøkelse og behandling på Nordlandsykehuset. Legene legger inn et rør. Og tapper Sigmund for flere liter avføring.

– Den eneste fordelen, var at det var lett å få tak i den hardpakka mannskjiten. Jeg hadde jo pose på magen. Det var bare å gå rett inn.

Omkamp

Tilbake til Inge Næsset.

Sommeren 2021 ble han ansatt som avdelingsdirektør i Mattilsynet.

Næsset kom rett fra Norgesgruppen, landets største dagligvareaktør. Som eier Kiwi, Meny, Joker, Spar og ikke minst grossistkjempen ASKO. Han får listeriasaken rett i fanget.

– Ja, jeg fikk henvendelser fra Sjømat Norge og de samme advokatene som hadde problematisert vedtakene som ble fattet tidligere, forteller Næsset.

– Ja vel?

– De mente at her gikk Mattilsynet for langt i å få til vedtak og stille krav om varsling.

– Hva gjorde du da?

– Vi måtte ta stilling til den argumentasjonen og tenke gjennom saken på nytt.

Det var klart for omkamp.

Sluttsummen på kassalappen

Ida Espolin Johnson og to andre advokater hos Haavind fikk nok å pusle med utover høsten 2021.

Konklusjonen fra de tre Haavind-advokatene stod fast. Varslingsplikten gjaldt ikke lakseslakteriene.

Fordi de ikke solgte spiseferdige produkter.

Det var foredlingsbedriftene som skulle og måtte ha ansvaret, ikke råvareleverandøren, mente advokatene. Og henviste til EUs forordninger.

Sluttsummen på kassalappen fra Haavind, for 136,25 timer?

Totalt 398.255 kroner.

Om det var verdt pengene?

Alt tyder på det.

Snuoperasjonen

– Er vi til for en mektig oppdrettsnæring? Eller for forbrukerne?

Spørsmålene stilles av en anonym kilde i Mattilsynet. Hen har valgt å snakke med NRK etter at Inge Næsset og ledelsen i Mattilsynet endret praksisen.

For 10. november 2021 satte den nyansatte avdelingsdirektøren seg ned og laget et internt notat.

Det skulle endre alt. I slutten av notatet står det:

«Det er ikke generelt grunnlag for å kreve varsling til neste ledd/kjøper ved påvisning av LM i lakseslakterienes egen overvåking.»

LM betyr altså listeria monocytogenes.

Avdelingsdirektøren innførte et nytt regime. Lakseadvokatene og industrien vant fram. Resultat: Alle listeria-vedtakene måtte gjøres om.

Halen mellom beina

NRK har snakka med en lang rekke personer i Mattilsynet som kjenner saken godt. Alle ønsker å være anonyme. Men samtlige er bekymret. For at det ikke blir lagt vekt på det såkalte helkjedeperspektivet. At laksen skal være trygg fra den dras opp av sjøen til den ligger på tallerkenen. Uroen skyldes også det faktum at forbrukerne stadig spiser mer ubehandlet, rå fisk.

– Vi var på det helt riktige sporet. Hadde lagt ned masse arbeid i dette, men så ble alt hamra ned, forteller en annen kilde.

– Dette kom som lyn fra klar himmel, sier en tredje, og etterlyser en god juridisk begrunnelse for at direktøren snudde.

En fjerde påpeker:

– Det skapte støy i fagmiljøene. Det var utfordrende for inspektørene i møte med slakteriene.

– Først hadde de stukket hodet frem og fattet vedtak. Så måtte de snu og fatte nye vedtak. Det gjør noe med integriteten til folk. De fikk helt klart en følelse av å stå der med halen mellom beina.

På rygg?

Inge Næsset brukte altså bare fire måneder i den nye jobben sin før snuoperasjonen var et faktum.

En vurdering han fortsatt står for.

– Jeg gikk gjennom vedtakene og argumentasjonen. Og så mente jeg at her gikk Mattilsynet for langt i å fatte vedtak og stille krav om varsling.

– De ulike regionene i Mattilsynet opprettholdt jo først vedtakene sine om at lakseslakteriene skulle varsle videre. Hva var det som skjedde?

– Det er som du sier. De opprettholdt i første omgang sine vedtak fordi de mente at det var riktig forstått sånn som de hadde tolka regelverket.

– Men det mente ikke du?

– Jeg mente vi hadde gått for langt. Det er ikke et sånt krav om varsling i regelverket.

– Flere vi har snakket med i Mattilsynet sier at her legger man seg på rygg for tunge produsenter. Og folk spør om man jobber for forbrukerne eller for næringen. Hva sier du?

– Jeg sier at trygg mat til forbrukere er et hovedmål for Mattilsynet. Det oppnår vi ved å sørge for at regelverket blir fulgt i alle ledd.

Frikort?

Næsset tar selvkritikk på ett område.

– Den informasjonen som ble gitt, har åpenbart vært for dårlig. Det må vi bare ta erfaring av, lære og gjøre det bedre neste gang.

– Men mange av fagfolkene dine skjønner ikke den juridiske begrunnelsen din?

– Regelverket har ingen sånne varslingskrav i seg, og det er det Mattilsynet må forholde seg til. Det er ikke slik at ethvert funn av små mengder listeria på laks representerer en helserisiko. Da er det heller ingen varslingsplikt i de situasjonene.

–Men nå er jo dette overlatt til bransjen. Hvis slakteriene nærmest har fått frikort fra deg til å styre dette selv, så blir det jo ikke noe varsling?

– Det er helt feil at bransjen har fått frikort. Lakseslakteriene skal varsle hvis de har funn som representerer en helserisiko.

Spørsmålet er: Gjør de det?

Kan troll temmes?

Man kan kanskje kalle det detektivarbeid.

Sporingen av laksen som gjorde Sigmund Hillstad i Sulitjelma syk av listeriose, krevde i alle fall en omfattende kartlegging.

Det var Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet som analyserte matprøvene, sammenlignet bakteriestammer og fulgte sporene tilbake til utgangspunktet.

I dette tilfellet førte de til Troll Salmon i Vestby utenfor Oslo.

– Dette er bare kjempetrist, og veldig synd at noen er blitt dårlige. Jeg kan ikke annet enn å beklage det dypt. Vi gjør alt vi kan for å holde listeria unna, sier eier og daglig leder Arve Iversen.

Han har fått påvist listeria gjentatte ganger på den eksklusive røykelaksen som Troll lager.

– Det er forferdelig frustrerende. Vi har en helt ny fabrikk og jobber hele tiden med å bli kvitt problemet. Denne høsten har vi stengt ned fabrikken i tre uker og får hjelp utenfra for å kartlegge dette.

– Kan problemet ha kommet inn med fisken?

– Vi vet ingenting om hvor dette kommer fra. Om det er med fisken, via transporten eller folk, det har vi ikke noe godt svar på, sier Iversen.

En helt annen sak fra Sverige kan muligens gi noen svar.

Alltid alvorlig

Smögen.

Et lite tettsted på den svenske vestkysten.

Det smaker av sommer, seilbåter og smultron.

Men også av laks.

Nærmere bestemt røykelaks produsert av Lerøy Smögen Seafood. Selskapet er heleid av den norske oppdrettsgiganten.

Her går det galt høsten 2022.

– Et relativt stort listeriautbrudd, sier Mats Lindblad i Livsmedelsverket, svenskenes svar på Mattilsynet.

– Og det er alltid alvorlig, legger han til.

Alvoret skal synke inn for fullt i løpet av 2023. For smitten brer seg. Til 10 ulike regioner. Totalt blir 19 personer alvorlig syke. Med andre går det verre.

– En del av disse menneskene har dødd i forbindelse med infeksjonen. Det handler om sju personer, sier Mats Lindblad.

Han legger til at de avdøde kan ha hatt andre, underliggende sykdommer.

– Men vi snakker jo om listeriose. Det er jo en veldig alvorlig sykdom med høy dødelighet. Og det var et betydelig utbrudd.

Svenskene setter i gang detektivarbeidet. Sporene fører etter hvert til Lerøys fabrikk i Smögen.

– De produktene som ligger bak utbruddet er vakuumpakket laks fra Lerøy, kaldrøkt, gravet, varmrøkt, forteller Lindblad.

Men de svenske helsemyndighetene stopper ikke der. De vil vite hvor laksen opprinnelig kommer fra.

– Selskapet i Sverige kjøper laks fra Lerøys slakterier i Norge, sier Lindblad.

Men betyr det at listeriaen også kommer fra Norge?

Veldig stor likhet

Det er her svenske helsemyndigheter velger å gå en ekstra runde.

For når 19 personer blir syke og sju dør i forbindelse med listeria i løpet av ett år, er det alvor.

De får tilsendt bakterieisolater fra Lerøy Midts slakterier i Norge. Deretter analyserer de bakteriene og sammenligner med funnene i Sverige.

Resultat?

– Den bakteriestammen som stod bak utbruddet i Sverige, finnes på slakteriet til Lerøy Midt, sier Lindblad.

– Betyr det at smitten kom derfra?

– Vi kan ikke med sikkerhet si hvordan bakterien kom inn i anlegget i Sverige. Men en mulig kilde er slakteriet i Norge. Det er veldig like funn. Så vi har meldt fra til norske myndigheter.

Som rykker ut.

En husstamme

Mattilsynet gjennomfører en inspeksjon hos Lerøy Midt 15. november i år.

Rapporten konkluderer:

«Trendanalysen viser at det er en risiko for at det blir omsatt hel laksefisk og filet som er kontaminert med Listeria monocytogenes. Der er jevnlige funn i miljø, særlig ved filetavdeling. Der er også noen funn ved overflateprøver av hel fisk og av filet.»

Mattilsynet bekymrer seg for den totale situasjonen ved slakteriet. Det påpeker at listeriabakteriene kan ha blitt fastboende hos Lerøy:

«Trendanalyser for filetavdelingen, kan tyde på at dere ikke klarer å nullstille utstyret gjennom vask/desinfeksjon og at det kan ha etablert seg en husstamme.»

Men hva har fabrikken i Smögen visst om situasjonen hos leverandøren i Norge?

90 prosent

Kulda og rimfrosten har lagt seg over svabergene. Draget fra sjøen er rått og ubarmhjertig.

Softis og reker på brygga er bare et minne.

Direktør Philip Samuelsson ved Lerøy Smögen Seafood husker også noe annet.

Listeriautbruddet.

– Vi fikk beskjed i juli. Og vi satte i verk tiltak på fabrikken umiddelbart. Vi beklager dypt overfor de som er blitt syke og de som har mistet noen av sine nærmeste, sier direktøren.

Samuelsson bestyrer en av de største lokale arbeidsplassene. Han er selv vokst opp i Smögen og vet hvor viktig fabrikken er for det vesle lokalsamfunnet. Hvor nesten alle råvarene er norske.

– Rundt 90 prosent av all laks vi mottar, kommer fra Lerøy i Norge, sier Samuelsson.

Men hva visste direktøren om situasjonen ved slakteriene i Norge? At Lerøy Midt ifølge Mattilsynet hadde et vedvarende listeriaproblem?

– Nei, altså ...

Samuelsson drar på det.

– Får vi et signal om at det finnes et parti der det kan finnes risiko for listeria, så sørger vi for at det ikke går til produkter som har lang holdbarhet. For eksempel røkte og gravede produkter.

– Men var du informert om at slakteriet i Norge hadde et vedvarende problem med listeria?

Den unge direktøren nøler.

– Eh. Nei. Vi har fått informasjon innimellom. Men at det var den typen utfordringer, det var vi ikke informert om.

Misliker koblingen

Philip Samuelsson har fått besøk denne dagen. Lerøys kommunikasjonsavdeling har sendt ut Frode Mikkelsen. Han er sjef for ferdigproduktene i konsernet.

Nå står han på en rimfrossen bryggekant sammen med en medierådgiver og forbereder seg.

Laksegiganten liker ikke Livsmedelsverkets kobling. Altså at det er en mulig forbindelse mellom listeriautbruddet i Sverige og en bakteriestamme som kan ha bosatt seg i Lerøy Midts slakterier i Norge.

– Man kan ikke påviselig si at det har vært grunnlaget for utbruddet. Så både svenske Livsmedelsverket og vi sammen klarer ikke å finne en direkte sammenheng i så måte, sier Mikkelsen.

– Så du avviser at den bakteriestammen som er funnet hos dere i Norge, er kilden til utbruddet i Sverige?

– Livsmedelsverket har sammen med oss arbeidet utrettelig for å finne ut av dette. Vi finner ingen klar sammenheng med disse sykdomstilfellene. Det er 15 ulike produsenter som leverer laks her.

Helt naturlig

Men vent litt.

Sa ikke nettopp den lokale Smögen-sjefen at 90 prosent av laksen kommer fra Lerøy i Norge?

Mikkelsen slår ut med hendene.

– I dette tilfellet var det cirka 70 prosent laks fra Lerøy, 30 prosent fra andre. Men igjen, det som er viktig for oss å si, er at listeria er en naturlig bakterie. Det er viktig å ha gode renholdsrutiner og desinfisering av utstyr, linjer og maskiner. Det har vi et utrettelig fokus på.

– Hva tenker du da om at dere har fått en husstamme i slakteriet som dere ikke klarer å bli kvitt?

– Når det gjelder listeria, er det en naturlig bakterie. Og vi jobber daglig utrettelig for å fjerne den på ferdige, spiseklare produkter.

– Informerte dere Lerøy Smögen om listeriautfordringene i Norge?

– Vi har full sporbarhet.

– Jeg spør én gang til. Har dere informert mottakerne av laksen her i Smögen om listeriautfordringene på slakteriene i Norge?

– Som sagt, vi har fokus på trygg og sikker mat. Vi har full sporbarhet internt.

– Ja, du nevnte det. Men har dere informert?

– Vi foretok en tilbaketrekking av produktene. Så vi har god kontroll på dette.

– Åpen, ansvarlig og ærlig. Det er tre av våre verdier. Det følger vi hver eneste dag.

Sannsynlig

Etter at intervjuet med de to Lerøy-sjefene er gjennomført, kommer det en e-post fra kommunikasjonsdirektør Aina Valland i Lerøy. Hun understreker at det ikke er fastslått at listeriautbruddet i Sverige skyldes infiserte råvarer fra Lerøy Midt:

«Det er svært viktig at dette kommer tydelig frem i reportasjen og at Lerøys produkter ikke kan knyttes til disse dødsfallene.»

Samme dag som Valland sender e-posten til NRK, sender Mattilsynet et brev til Lerøy. Tilsynet har kontaktet Veterinærinstituttet (VI) for å få faglige råd:

«VI er samstemte med svenske myndigheter, og mener at isolatene fra Lerøy Midt er så like isolatene fra de som ble syke og isolatene ifra miljø og produkt hos Lerøy Smögen, at det er sannsynlig at smitten kan stamme fra råvarer levert av dere», skriver Mattilsynet.

Problem? Hvilket problem?

Sjømat Norge og laksegigantene vant altså fram.

Det ble ingen generell varslingsplikt. Lakseslakteriene trenger ikke si fra til neste ledd i matkjeden når de har funn av listeria.

Men hvorfor var det så viktig å få slått dette tilbake? Ville ikke en slik ordning være bra for forbrukerne?

Henrik Stenwig i Sjømat Norge trekker på skuldrene.

– Hva forbrukerne generelt mener om det, har jeg ingen formening om. De skal være sikre på at det de kjøper i butikkene av spiseklare produkter, er trygt.

– Men at slakteriene skal ha plikt til å varsle om listeria, det vil dere ikke ha noe av?

– Vi vil ikke ha noe av at Mattilsynet fatter vedtak som er ulovlige.

– Er dere redd for at en slik ordning ville signalisere at dere har et problem med listeria i lakseslakteriene?

– Hvorfor skal vi signalisere noe som er helt naturlig forekommende, som et problem? Å drive hygienisk produksjon er jo selvfølgelig en utfordring. Men man må forutsette at alle som leverer spiseklare produkter, er i stand til det.

Grunnløs frykt

NRK har spurt alle de store lakseoppdretterne som omtales i denne saken om de vil uttale seg. Samtlige henviser til Sjømat Norge. Unntatt MOWI. Som advarer mot å fremstille listeria som en utfordring med tanke på mattrygghet.

– Det vil kunne være med på å skape unødvendig og grunnløs frykt blant forbrukere, uttaler kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland.

– Noen vil hevde at lakseindustrien ikke ønsker et slikt vedtak om varsling fordi det signaliserer at man har et problem med listeria i slakteriene. Hva sier Mowi til det?

– Vi er ikke enig i denne påstanden. For Mowi, som verdens største produsent av atlantisk laks, er det å levere trygg mat en forutsetning som vi tar på største alvor. Vi har et omfattende prøvetakingsprogram ved våre fabrikker og varsler mottaker ved eventuell påvisning i råvare. Vi har kontroll på listeria i våre fabrikker.

– Senest i september i år hadde dere påvisning av listeria på råvarer ved slakteriet Ryfisk?

– Vi har kontroll på listeria på slakteriet i dag.

En bitter erfaring

Posen på magen er endelig borte.

Tykktarmen ble sydd sammen igjen i mai i år.

På nyåret skal Sigmund på kreftkontroll. Går det bra, blir det kanskje en tur til varmere strøk.

Mørketida skraper på ytterdøra. Noe må en gammel sjømann unne seg etter å ha vært i stormen.

Han grubler litt på det som skjedde på andre sida av svenskegrensa.

– Det er jo fælt å tenke på.

Sigmund står på dørtrammen og kikker ut over. Der nede ligger Langvatnet kaldt og blankt. Hvordan ser han på de to siste årene?

– Nå skjønner jeg hvor alvorlig dette virkelig er. Det ble en bitter erfaring, sier han alvorlig.

Og legger til:

– Mattilsynet trenger å være enda strengere enn de egentlig er i dag.

Epilog:

I januar og februar 2022 går det ut fem brev fra advokatfirmaet Haavind til Mattilsynet. Brevene blir sendt på vegne av Mowi, SalMar, Lerøy, Salmosea og Sinkaberg Hansen. Laksegigantene har vunnet. Nå krever de også å få dekket advokatutgiftene sine.

Taperen må betale.

Mattilsynet bøyer nakken.

Og overfører til sammen nesten 400.000 kroner til noen av landets mest kapitalsterke virksomheter.

Her kan du lese Lerøy Seafoods egen pressemelding om listeriautbruddet i Sverige.