Beredskapsløftet

Det har snart gått fem år siden terroren rammet Norge. Myndighetene har fremdeles ikke valgt hvilken tomt beredskapssenteret skal stå på. Det ene politihelikopteret har stått på verksted den siste måneden.

– Etter 22. juli pustet man litt letta ut, og tenkte nå får vi gehør, nå får vi det til. Og kanskje vi ble litt blenda av det, sier Anders Snortheimsmoen til NRK.

Han var leder for politiets Beredskapstropp i 11 år, før han ga seg i 2014.
Beredskapstroppen, også kalt Delta, er en del av spesialstyrkene i norsk politi. De er politiets spesielle innsatsenhet mot terror, sabotasje og alvorlig kriminalitet.

Mange har sett bildene av den overlastede gummibåten på vei over til Utøya. Om bord satt Snortheimsmoens mannskaper.

– Jeg har tenkt utrolig mye på den saken der. Den kommer nok til å prege meg resten av livet. Det er helt klart. Jeg hadde vært utrolig kritisk selv hvis min sønn eller min datter hadde vært på Utøya, så hadde jeg antakeligvis gjort meg akkurat de samme tankene og stilt alle de samme spørsmålene. Og kjent på de samme følelsene som alle de pårørende der ute har gjort.

Snortheimsmoen har hele sin karriere jobbet for å gjøre Norge bedre rustet i kampen mot terror.

– Jeg ser på meg selv som en leder som har et intenst ønske om å oppnå noe, på vegne av andre, ikke på vegne av meg selv. Min person er uvesentlig i det her. Men jeg har et sterkt ønske om at de som får ansvar i kritiske hendelser slik som beredskapsstroppen og de andre nasjonale bistandsenhetene, at de har de beste forutsetningene for å lykkes, sier Snortheimsmoen.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Beredskapsløftet»

Endret trusselbilde

Politiets spesialstyrke holder i dag til på forskjellige steder i Oslo-området. Beredskapstroppen og krise- og gisselforhandlertjenesten er på politihuset i Oslo.

Bombegruppa holder til et annet sted i Oslo. Politiets to helikoptre har base på Gardermoen. Spesialstyrkene må rundt i landet for å få treningen de trenger, på grunn av manglende treningstilbud i Oslo. Dermed bruker troppene mye tid på å reise.

– Det er en stor utfordring i dag, sier nåværende leder for Beredskapstroppen, Helge Mehus, til NRK.

Han peker på at trusselbildet har endret seg de siste årene, og at det stiller nye og tøffere krav til treningen.

– Senteret er helt avgjørende. Skal vi komme videre nå, så trenger vi tidsriktige lokaler for å kunne trene mer, og øve mer sammen med de andre fagmiljøene som vi samarbeider med, mot terror. Senteret vil også være viktig for at vi skal kunne dele vår kompetanse med resten av politi-Norge, sier han.

På senteret vil troppene kunne gjøre nesten all trening, samtidig som at de er klare til å rykke ut umiddelbart. I dag rykker Beredskapstroppen ut med bil. Dersom de trenger helikopter, må de be Forsvaret om hjelp.

Det kan ta inntil én time før Forsvaret tar av fra Rygge. Med egne helikoptre der det er plass til mannskap, vil Beredskapstroppen være i luften i løpet av 15 minutter.

– Publikum kan da forvente en bedre respons når vi kommer, sier Mehus.

Bommet med 12.000 kvadratmeter

Tanken om beredskapssenteret er ikke ny. Anders Snortheimsmoen og hans kollegaer har jobbet med prosjektet siden 1994.

Før 22. juli 2011 gikk arbeidet med beredskapssenteret tregt, men etter hendelsen gikk det raskt.

Like etter at 22. juli-kommisjonens rapport kom sommeren 2012, gikk daværende statsminister Jens Stoltenberg ut og sa at tomta stod klar.

Planen var at beredskapssenteret skulle stå ferdig bygget på Alnabru i Oslo i 2018. Prislappen var på 1 milliard.

For å få fortgang i prosjektet, hoppet den rødgrønne regjeringen over to utredninger som skulle kvalitetssikre valget.

Nå, snart fem år etter at angrepet rammet Norge, står dette området fremdeles tomt. Det eneste vi ser på tomta som Stoltenberg sa sto klar er rustne togskinner som blir overvokst av kratt og busker.

Hva er det egentlig som har gått galt?

– Den beslutningen ble jo tatt på feil grunnlag. Politiet hadde operert med det som viste seg å være nettotall, på rundt 18.000 kvadratmeter, mens behovet reelt sett var over 30.000 kvadratmeter, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til NRK.

Politiet var selv sentrale i tegningen av bygget, og i arbeidet hadde de forvekslet to begreper. Resultatet var at bygget ble mye større og den lille tomten på Alnabru var ikke lenger et like godt valg. Feilen ble først oppdaget et halvt år etter at området ble valgt.

– Jeg vet ikke hvorfor det endte slik. Politiet har tenkt på én måte og arkitektene på en annen. De har ikke hatt samme forståelse av arealberegningsmetodene. Dette har passert mange hender og mange hoder, og det er ukjent for meg hvordan det kunne skje, sier Humlegård.

Da Solberg-regjeringen kom til makten i 2013, satte de i gang kvalitetssikringene som den forrige regjeringen hadde hoppet over.

Etter hvert som tomta ble undersøkt nærmere, kom også flere andre problemer til overflaten. Det var blant annet kvikkleire på tomten. Den rødgrønne regjeringen informerte ikke Stortinget om utfordringene før etter valget i 2013.

De nye opplysningene om grunnforholdene medførte at det ville blitt veldig dyrt å sikre bygget. Til slutt kom kostnadsoverslaget opp i 4,3 milliarder kroner.

Den nye regjeringen brukte to år på å finne ut at det ikke skulle bygges på Alnabru likevel. Tomten ble til slutt vraket høsten 2015, tre år etter at den stod klar til å bygges på.

Helikoptre som har gått ut på dato

Selv om beredskapssenteret ikke er på plass, har Beredskapstroppen blitt styrket på andre områder. De har fått mer utstyr og flere ansatte siden 22. juli 2011.

Nåværende leder Helge Mehus forteller at en av hovedutfordringene som gjenstår, er å komme seg raskt ut dersom det skjer noe utenfor det sentrale Østlandsområdet.

– Ansvaret vårt er jo nasjonalt, og skal man ytterligere få ned responstiden nå, så tenker jeg at helikopterkapasiteten må styrkes, sier Mehus.

Etter 22. juli ble det leid inn ett ekstra helikopter fra politiet i Storbritannia. Det hadde blitt tatt ut av tjeneste i England. Nå har vi altså to. De er 14 og 15 år gamle.

– Fra fabrikkens side har de sagt én flytime genererer én verkstedtime. Det vi ser konturene av, er at vi får et økt vedlikeholdsbehov ut fra slitasje, og intens bruk over mange år, sier lederen for Politiets helikoptertjeneste Freddy Rotseth.

Helikoptrene er blant dem som har flest flytimer i verden, av sin type. Politiet mener de har passert «best før»-dato. Siden 5. mai har det ene helikopteret stått på verksted på grunn av en drivstofflekkasje. Det er forventet å være ute i drift i minst én uke til.

– I dag er vi usikre på hvor lang tid det tar før maskinen igjen er luftdyktig, sier lederen for Politiets helikoptertjeneste. Får vi da problemer med det andre helikopteret, har vi en utfordring. Da står politiet uten tilgjengelig politihelikopter, sier Rotseth.

Politiet har lenge ønsket seg tre nye og større helikoptre. De får støtte i en rapport, bestilt av Politidirektoratet i 2013. Der anbefales det at politiet kjøper tre nye og større helikoptre.

Nå har rapporten ligget på Justis- og beredskapsdepartementets bord i to og et halvt år.

– Vi er nå i en fase hvor vi avventer en politisk beslutning, eller et svar fra øverste leder hos Politidirektoratet, på hva helikoptertjenesten skal være framtiden, sier leder for de nasjonale beredskapsressursene Ole Vidar Dahl.

Det kan ta fire år fra man bestemmer seg for å kjøpe nye helikoptre og til de er på plass. Dahl mener signalene burde komme allerede i år.

– Hvis ikke blir jeg alvorlig bekymret. Det er begrenset hvor lenge vi kan holde denne livsforlengende tjenesten oppe, sier Dahl.

Det er Politidirektoratet som bestemmer hvordan pengene skal brukes. De mener ny data- og kommunikasjonsteknologi er det viktigste nå:

– På topp så ligger uten tvil IKT, sier Odd Reidar Humlegård.

Politidirektøren kan ikke svare på når, og om, politiet får nye helikoptre.

– Jeg kan ikke si hva som kommer i 2017-budsjettet, men det jeg er opptatt av er at vi får en avklaring på hva vi kan forvente, forteller Humlegård.

Heller ikke justisminster Anders Anundsen kan si om nye helikoptere vil bli prioritert.

– Dette er et budsjett-spørsmål. Om det kommer i 2017, det kan jeg ikke love nå, sier Anundsen til NRK.

Ikke plass til mannskap

Politihelikoptrene brukes først og fremst til observasjon og søk. Politiets egne helikoptre er for små til å ta med seg politifolk.

I dag må de be Forsvaret om hjelp når de skal flytte mannskaper i luften. Det nærmeste militærhelikopteret står på Rygge i Østfold. Avtalen er at forsvarshelikopteret skal ta av innen én time etter at de får en anmodning.

– Forsvaret er et godt supplement. Men å redde menneskeliv på minutter, det må vi ivareta selv. Det er få nødetater i verden som ikke eier sin egen transportkapasitet, sier Ole Vidar Dahl.

Et annet alternativ er å be om å få bruke Redningshelikopter.
Redningshelikoptrene brukes først og fremst til redningsarbeid på sjøen.

– Sekundæroppdraget, det er luftambulanse. Da blir det AMK som styrer det, sier politimester Hans Vik.

I tillegg til å være politimester i Sør-Vest politidistrikt, er han den øverste lederen for Hovedredningssentralen i Sør-Norge.

– Det siste oppdraget, det kan være politioppdrag. Det kan være bistand til politiet til typisk transport, sier Vik.

Både Helge Mehus og Ole Vidar Dahl skulle helst sett at politiet hadde egne helikoptre med plass til mannskaper.

– For lite ressurser og for mange brukere kan gi utfordringer i reelle hendelser, sier Mehus.

– Vi ser for oss et beredskapssenter der alle mannskapene er under samme tak. I det samme lokale bør vi ha treningsfasiliteter og utrykningsklare helikoptre, forteller Dahl.

Nytt håp

Da Alnabru ble skrinlagt i 2015, seilte to nye områder opp som aktuelle - Taraldrud i Ski kommune og Grønmo i Oslo kommune. Begge ligger innenfor Marka-grensa.

Grønmo var Oslos hovedfylling for søppel i 40 år. Nå arbeider kommunen med å legge ned deponiet. Planen er at det skal bli til en friluftspark.

– Etter hvert som avfallet brytes ned vil volumet bli mindre, terrenget synker og overflaten vil endres. Det betyr at det ikke er stabil byggegrunn på deponi, sier Tarjer Tobiassen til NRK.

Hun er prosjektleder i Renovasjonsetaten og har ansvaret for å legge ned den gamle søppelfyllingen.

Det har blitt kastet om lag sju millioner kubikk søppel på området. Når avfall brytes ned, dannes det gass. Den samles opp i de 220 gassbrønnene som er plassert over hele området.

– Vi pleier å kalle det en kjemisk fabrikk under bakken, sier Tobiassen.

Det er ikke farlig å oppholde seg på området, men når gassen blander seg med luft i lukkede rom er gassen eksplosjonsfarlig.

– Gassen finner de enkleste veiene, de kan også følge rørgatene ut av deponiet og skape eksplosjonsfarlige områder utenfor deponiområdet, sier hun.

Politidirektoratet hadde planleggingsansvar for tomtevalget fra 2013 til Alnabru-alternativet ble skrinlagt 2015. Da tok Justis- og beredskapsdepartementet over.

– Vi har sett at Grønmo-alternativet er godt, det kan også Taraldrud være. Nå får forprosjektet konkludere videre. Vi går for det, i den rekkefølgen, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

– Så Grønmo er fremdeles det beste alternativet, slik Politidirektoratet ser det?
– Det er vel det vi har konkludert med så langt.

Brannfarlig gass i grunnen

Finn B. Christensen er sivilingeniør i Hjellnes Consult. Han har jobbet med Grønmo i over 20 år, som konsulent for Oslo kommune.

– Vi har eksempler på bygg og hus som har hatt gasslekkasje inn i huset, faktisk så høyt at det har vært eksplosjonsfare i sikringsskapene, sier Christensen til NRK.

– Hvordan er det å bygge på sånn grunn?
– Nei, det må ikke bygges på. Det er for mange utfordringer. Du kan bygge, men det blir kostbart, fordi du må tette hele fundamentet sånn at gass ikke kan komme inn, sier Christensen.

Meningen er at spesialstyrkene som skal plasseres på beredskapssenteret, skal gjennomføre det meste av treningen sin der. Det innebærer blant annet øvelser med sprengstoff.

– Trene med sprengstoff? Det skal du helst ikke gjøre. Hvis det kommer i nærheten av områder hvor det er gass i grunnen, så kan jo det ta fyr, og det kan være vanskelig å slukke, sier Christensen.

Han forteller om at det har vært branner i deponier som har vart i to år, på grunn av at de er så vanskelig å slukke. Det kommer til å produseres gass på området lang tid framover. Etterdriften av deponiet kan ta over 50 år, ifølge Tobiassen.

– Så lenge det produseres gass, vil det være nødvendig å drive dette deponigass-anlegget, forteller prosjektleder Tarjer Tobiassen.

Det må også tas andre hensyn når det skal bygges på søppel. Terrenget synker når avfallet brytes ned.

– Vi har et eksempel på Rommen (gammel søppelfylling i Oslo journ.anm) hvor vi hvert femte år må legge på et trinn på adkomsttrappen. Fordi terrenget rundt, det synker, men huset står på pæler, så det synker ikke, sier Christensen.

Nå har Christensen jobbet med å omregulere området siden 2003. En reguleringsplan viser grenser for utbygginger, og angir bestemmelser for hvordan utbygginger skal foregå. I dag er tomta regulert til spesialområde, eller søppelfyllplass.

Det tar vanligvis mellom to til fire år å få gjennomført en ny reguleringsplan. På Grønmo har det så langt tatt 13 år, og arbeidet er fremdeles ikke ferdig. Reguleringsarbeidet er spesielt krevende siden området ligger innenfor Marka-grensen.

Forsinket nok en gang

Justisdepartementet regner med at det vil koste om lag 100 millioner å utrede beredskapssenteret framover. Hittil er det brukt over 66 millioner kroner.

Det ferdige bygget kan koste opp mot 3,5 milliarder kroner. Men det er krevende å bygge på søppel.

– Vi har gjort beregninger som viser at du kan få en merkostnad på opp mot 30 prosent, sier Christensen.

Nå ligger prosjektet med beredskapssenteret på Justis- og beredskapsdepartementets bord. Innstillingen til tomtevalget skulle vært klar om én uke. Den er forsinket. Det er heller ikke avklart når senteret skal stå ferdig.

– Det er vanskelig å gi en eksakt dato. Det er farlig for en statsråd å gi en konkret dato, sier justisminister Anders Anundsen.

Det er over to år siden Anders Snortheimsmoen gikk av som leder for Beredskapstroppen. Fra senterets spede begynnelse og fram til i dag, har det gått 22 år.

–Forhåpentligvis så kommer det i tide. Men vi som nasjon burde ha løst dette for lenge siden, sier Anders Snortheimsmoen.

I dag jobber han med sikkerhetsledelse, samtidig som han underviser på Politihøgskolen i Oslo. Han har fremdeles kontakt med «gutta» i Beredskapstroppen.

– Det jeg ser nå, er at de som kommer etter meg, de sliter med akkurat det samme som meg. De må kjøre akkurat de samme kampene som jeg har kjørt.

– Hvis vi ikke klarer å unngå et nytt 22. juli, hvis det skjer og man vet at en kunne gjort mye mer, den situasjonen fortjener ingen å komme i. Og aller minst de det går ut over.