– Jeg ble servert på et sølvfat

– Jeg har alltid trent veldig mye. Hvis jeg er sterk fysisk, bygger jeg meg opp et skall og kan være sterkere psykisk også. Jeg har aldri sett på meg selv som et voldtektsoffer.

Carina Kristiansen (40) jobber som personlig trener, og driver en treningsgruppe med familiegården i Mjøndalen som base. Da hun opplevde det hun mener var en voldtekt, ville hun først bare skyve det vekk.

– Jeg trodde jeg var sterk nok, og tenkte: Jeg stryker det her og jobber videre. Ellers er du ferdig som menneske. Det her skal ikke knekke meg, sier hun.

– Jeg våkner av at noen har sex med meg

Det startet med en innflytningsfest Carina hadde gledet seg til lenge. Etter hvert dro hun og venninnene videre til et utested i Drammen.

– Vi danser og har det gøy. Da møter jeg en gutt som har vært med meg hjem tre ganger før, og som også har hilst på foreldrene mine.

Carinas venn var edru og tilbød å kjøre henne hjem. I bilen ble også en kamerat av ham med. Da de kom hjem til Carina, sa hun at vennens kamerat kunne få et eget soverom. Vennen tok hun med til rommet sitt.

– Vi har sex. Etterpå går han ned på kjøkkenet, han skulle ha seg noe å drikke eller spise. Når han kommer opp igjen, har jeg sovnet.

Carina forteller rolig det hun husker fra en sommernatt i 2016. Hun har måttet gjenfortelle det mange ganger, til politiet og i retten, selv om hun bestemte seg for å ikke anmelde det hun opplevde som en voldtekt.

– Jeg ligger og sover på magen, og våkner av at noen har sex med meg. Jeg trodde selvfølgelig at den du sovner med er den du våkner opp med. At det var vennen min.

Da Carina snudde seg så hun imidlertid vennen stå på venstre side av senga. Hun forstod at mannen som hadde sex med henne var vennens kamerat, som hun trodde lå og sov på gjesterommet.

Hun forteller at hun dyttet ham vekk og ut av senga. Og at hennes venn da spurte kameraten sin hva han holdt på med.

Carina forstod det som at han hadde kommet inn i rommet samtidig med at hun våknet, og så hjulpet henne med å få en slutt på overgrepet gjennom å konfrontere kameraten.

– Jeg trodde i hvert fall ikke at det kunne ha vært noe de hadde planlagt.

– Dette er voldtekt

Dagen etter konfronterte hun begge mennene på meldinger og telefon med at det som hadde skjedd var en voldtekt.

Carinas venn ga uttrykk for at han var lei seg for det kameraten hadde gjort mot henne.

Her er et utdrag av meldingene de sendte hverandre den morgenen:

Carina bestemte seg for å ikke gå videre med saken.

– Jeg hadde ikke tenkt å anmelde. Jeg har en venninne som var i en voldtektssak for mange år siden. Rettssaken var en veldig stor belastning for henne.

Hun forsøkte å legge det som hadde skjedd bak seg. Men det skulle vise seg at saken var langt fra over.

Dobling i antall anmeldelser

Politikerne har gjennom mange år ønsket at flere overgripere skal tas, og at de skal straffes hardere. De har derfor gradvis skjerpet straffene for voldtekt, og i dag er minstestraffen tre år.

Men om overgriperne skal tas, må ofrene tørre å anmelde. Både politiet og andre har de siste årene hatt kampanjer for å få flere til å anmelde. Og det har virket.

Voldtektsanmeldelsene har skutt i været, det har vært en dobling på 15 år. Men hva skjer etter at politiet får inn anmeldelsene?

Av alle voldtektsanmeldelsene som kommer inn, ender 80 prosent med at politiet henlegger saken, før den kommer til retten.

Men den kraftige veksten i antall anmeldelser har på ingen måte ført til noen tilsvarende økning i antall dommer. Det har tvert imot vært en nedgang fra 2010 og fram til de nyeste tallene fra SSB.

• Les også: Kraftig økning i voldtektsofre som oppsøker overgrepsmottakene
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Voldtekt»

Bildebevisene

Carina prøvde å glemme det som hadde skjedd. Men et halvt år senere fikk hun en telefon fra politiet. De ba henne komme ned på politistasjonen.

– Politiet viste meg bilder som var blitt tatt av hendelsen, noe jeg ikke hadde peiling på at fantes. Jeg ble veldig overrasket. Det var jo bare vi tre som var der. At det var min venn som hadde tatt de bildene ble jeg veldig skuffa over. For det var et menneske jeg likte godt. Det var tøft å se.

Politiet hadde fått tak i bildene da de gikk gjennom telefonen til Carinas venn i forbindelse med en annen sak han var involvert i.

Ett av bildene var en selfie Carinas venn hadde tatt, der han står smilende i forgrunnen. I bakgrunnen ser du kameraten som ligger oppå Carina og har sex med henne. På bildet har vennen skrevet «Er jeg ikke en god bror som lar ham få lov?».

– Jeg følte jeg var blitt servert på sølvfat, sier Carina tydelig opprørt.

Som mange andre dro aldri Carina til overgrepssmottaket, der de kan ta blodprøver og sikre spor i inntil en uke etter en voldtekt. Dermed får hun ikke svar på ting hun lurer på.

– I ettertid har jeg har tenkt på om det var en planlagt gjerning, om det var noe de hadde tenkt gjøre da vi dro fra Drammen. Jeg har også tenkt på om jeg har fått i meg noe, om de har gitt meg noe i en drink. Jeg dro jo ikke og sjekket meg dagen etter, så jeg vet ikke.

I straffeloven er det å ha sex med en som sover eller er bevisstløs sidestilt med det å skaffe seg sex gjennom bruk av vold eller trusler. Normalstraffen for en sovevoldtekt er fire år.

Politiet i Drammen mente at bevisene var så overbevisende at de selv anmeldte forholdet, og etter en videre etterforskning tok ut tiltale mot mannen.

Da rettssaken i tingretten begynte i oktober 2017, hadde det gått ett år og fire måneder siden hendelsen.

– Jeg gikk inn i rettssaken med en ganske stor selvtillit, jeg tenkte at de ikke hadde opprettet en sak hvis de ikke hadde nok bevis, det er dette de jobber med og har greie på.

I retten hevdet den tiltalte mannen at samleiet med Carina hadde vært frivillig. Han forklarte at han gikk inn på soverommet hennes for å se etter vennen, at han så Carina smile, at de begynte å kysse, og til slutt at de hadde sex.

Bildene vennen hadde tatt ble vist fram i retten som bevis. Det ble også en video som ble funnet på vennens mobil. Videoen viser at Carina ligger urørlig, med hodet vendt vekk, mens mannen har samleie med henne.

– Jeg så den på storskjerm i rettssalen. Jeg måtte distansere meg og tenke at det ikke er meg, det er et annet menneske som ligger der.

– Det var sånn: «Kan du spole litt, kan du stoppe der, kan du se armen ligger likt som den gjorde der, kan vi ta det en gang til.»

– Det var ikke noe særlig, å sitte og se det … Det har brent seg fast for meg, de bildene. Og særlig den videoen.

I rettssaken ble det også lagt fram meldinger den tiltalte mannen sendte til Carinas venn etter hendelsen, som ifølge retten viser at han var nervøs og stresset etter det som skjedde.

Han skrev blant annet «du må snakke med hu as og bare beklage hel dritten», og «jeg sier jeg var full og sånt».

Rettssaken i tingretten endte med at mannen ble dømt til fengsel i fire år for voldtekt. Han ble også dømt til å betale erstatning.

Dommen slår fast at bevisene utover enhver rimelig tvil støtter opp under Carinas forklaring, og at de kan se helt bort fra tiltaltes påstand om at samleiet var frivillig.

Etter kort tid ble saken anket.

Sjokkavgjørelsen

I august i år måtte Carina møte opp i lagmannsretten og nok en gang gjenoppleve den vonde sommernatta i 2016.

– Så er det liksom på’n igjen. Jeg synes det er noe drit rett og slett. Det er tungt å ta det opp igjen.

Under utspørringen var mannens forsvarer kritisk til om Carina virkelig kan ha sovet så tungt at hun ikke merket at mannen kom inn på soverommet og la seg i sengen hennes.

– Han prøvde å så tvil ved om jeg sov eller ikke, i forhold til søvnmønster og hvor dyp søvn det var. Jeg følte jeg forklarte tydelig hvordan jeg opplevde det.

Selv om det var en belastning å være i retten, så Carina fram til å få en endelig avgjørelse i saken.

Denne rettssaken var en av de aller siste i Norge som gikk for en jury. Juryordningen er nå avviklet, men saken hennes kom inn i systemet før det ble bestemt.

Inne i retten fikk juryen se både bildene og videoen som viser at den tiltalte mannen har sex med Carina mens hun ligger urørlig på magen.

Mannen hevdet igjen at samleiet med Carina var frivillig fra begge parter. Og han fikk støtte av han som tok bildene og videoen, som vitnet til mannens fordel.

Så trakk juryen seg tilbake for å diskutere seg fram til en avgjørelse.

– Det er viktig å bli trodd, selv om jeg ikke valgte å anmeldte selv. Det er vondt hvis det ikke får noen konsekvenser. Da er det meningsløst det vi har brukt så mye tid på, sier Carina mens hun venter på dommen.

Juryen i lagmannsretten brukte ikke lang tid på å konkludere: de var enige i tingrettens dom, og kom til at mannen var skyldig i å ha voldtatt Carina.

Men så skjedde det noe uventet. De tre eldre mannlige dommerne gikk inn i naborommet for å diskutere juryens kjennelse. Det de kom fram til sjokkerte både Carina og advokaten hennes.

To av de tre lagdommerne mente at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld. De satte juryens kjennelse til side, og bestemte at saken skal komme opp for lagmannsretten på nytt, med nye dommere.

– Jeg tenkte at nå blir det som det blir, og jeg godtar det enten det blir ja eller nei. At det kunne bli enda mer hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt.

– Hvis jeg kunne valgt, hadde det vært enklere for meg å godta situasjonen den morgenen da de dro fra meg. Nå har det blitt rippet opp hundre ganger, sier Carina.

– Når jeg endelig trodde det var ferdig, så er det en runde til. Og det kommer ikke fram noe nytt, det er bare noen nye dommere. Jeg synes det er litt tungt.

Advokat Carl Konow Rieber-Mohn, som er mannens forsvarer, sier at hans klient er glad for at det blir en ny rettssak:

– Min klient mener jo at han er uskyldig, så han synes det er fint at han får en sjanse til. Statistisk sett er det slik at når et flertall av fagdommerne setter juryens kjennelse til side, så vil de fleste av sakene ende med frifinnelse. Men det er retten som skal ta stilling til det, så vi får se. Men min klient er i alle fall glad for å få en ny sjanse.

Carinas venn, som tok bildene og videoen av det som skjedde, ble aldri tiltalt i saken. Han ble imidlertid dømt i en annen sak for å ha distribuert seksualiserte bilder av en mindreårig jente. Han ønsker ikke å uttale seg til NRK.

Carina vet ikke når neste rettssak blir. Det er nå to år og fire måneder siden hendelsen.