Verft-selskap dømt for grove brudd på arbeidsmiljøloven

I over 100 år har det blitt bygget skip ved Ulstein Verft i Møre og Romsdal.

I januar 2020 troppet en rekke etater, blant annet Arbeidstilsynet, opp ved porten. Nå skulle lønn, arbeidstid og kontrakter kontrolleres.

Det uanmeldte besøket var det første i «Operasjon verft». Gjennom to år har utenlandske selskaper med arbeidere ved verft i Møre og Romsdal blitt undersøkt.

NRK har tidligere omtalt at arbeidere fortalte om timelønn på 30 kroner mens de bygget cruiseskip.

Timelister som ikke stemte

Ved Ulstein Verft ble ni arbeidere fra det litauiske selskapet Izoton kalt inn til intervju. De bygger blant annet vegger og tak i skip. Selskapet har de siste årene jobbet ved flere norske verft.

Arbeiderne fortalte om arbeidsuker som vanligvis var på 54 timer. Det er lovlig gjennom avtale med tillitsvalgte, noe selskapet hadde.

Men Izotons egne timelister viste langt kortere uker. Bare 37,5 timer.

Hvem hadde rett?

Verftet bekreftet at normal arbeidstid for underleverandører var 54 timer i uka. Og at arbeidere brukte adgangskort gjennom porten.

Dermed var det mulig å sjekke når de faktisk kom og gikk.

Arbeidstilsynet fikk port-loggen for de ni Izoton-ansatte. NRK har kopi av den. Loggen viser arbeidsuker på 54 timer pluss overtid.

Siden arbeidernes ord ble bekreftet av verftet og portlistene, konkluderte Arbeidstilsynet med at timelistene fra Izoton var falske.

Ifølge Arbeidstilsynets seksjonssjef, Jens Erik Romslo, er det ikke uvanlig at de mistenker falsk dokumentasjon.

– Slike vurderinger er krevende. På papiret ser alt fint ut. Men når vi tar en prat med arbeiderne, så forteller de noe annet. Da må vi gjøre litt detektivarbeid, sier han til NRK.

En tredjedel av lønna manglet

Arbeidstilsynet kontrollerte også lønnen til Izotons arbeidere. Lønnsslippene viste minstelønn hvis man regnet 37,5 timer i uka. Men ettersom tilsynet hadde konkludert med langt flere arbeidstimer, manglet en tredjedel av lønna.

I tillegg manglet overtidsbetaling.

Altså var store deler av arbeidernes lønn ikke utbetalt.

– Dette ser vi svært alvorlig på. Her er det snakk om en grov utnyttelse av sårbare arbeidstakere, sier Romslo.

Arbeidstilsynet besluttet å gi Izoton en økonomisk smekk.

De regnet ut at selskapet hadde spart nesten 200.000 kroner på underbetaling av de ni arbeiderne gjennom tre måneder.

– Det kan godt tenkes at besparelsen var enda større. Men vi måtte legge til grunn dokumentasjonen vi hadde, sier Romslo.

Som hovedregel skal et overtredelsesgebyr overgå gevinsten ved lovbruddet.

Izoton fikk et gebyr på 600.000 kroner.

– Et overtredelsesgebyr svir fordi det går rett på lommeboka. Det har vist seg å være effektivt, spesielt innenfor arbeidslivskriminalitet, sier Romslo.

Arbeidere fortalte om munnkurv

Men Izoton nektet å betale gebyret. I stedet saksøkte de staten. NRK var til stede under rettssaken i Oslo tingrett i mai.

– Det er ikke tilstrekkelige bevis i saken og ikke snakk om gjentakelse, sa Izotons advokat, Sandra Latotinaite.

Hun ba retten droppe gebyret.

Statens advokat, Omar Saleem Rathore, var helt uenig.

– Dette er systematiske og planlagte handlinger, sa han.

Rathore trakk også frem et annet tilsyn med selskapet, som ikke var en del av rettstvisten.

I oktober 2021 ble Izotons arbeidere ved verftet Vard Langsten, i Møre og Romsdal, kontrollert.

NRK var til stede under dette tilsynet.

Da Arbeidstilsynet her spurte Izotons arbeidere om lønn, ville flere av dem ikke svare.

De sa de ville få sparken hvis de oppga lønnen sin, og at dette stod i kontrakten deres.

Arbeidstilsynet noterte dette i sin intervju-rapport.

Når NRK nå spør Izotons advokat om dette, avviser hun munnkurv.

– I fremlagte arbeidsavtaler står det intet som skulle tilsi at selskapets ansatte har vært avskåret fra å opplyse offentlige myndigheter om sin lønn, sier Latotinaite.

Hun hevder arbeiderne ga «fullstendige opplysninger om sin lønn».

Dette avviser Arbeidstilsynet.

– Noen av arbeidstakerne har oppgitt timelønn på skjema. En har forsøkt å stryke over det han først skrev om lønn, sier Romslo.

Arbeidstilsynet undersøkte også Izotons timelister fra Vard Langsten. De stemte med det arbeiderne fortalte. Og verftet hadde ingen port-logg å sammenligne med.

– Lønnsslipper viste minstelønn. Vi har også sett bankutskrifter som viser at de fikk det som stod på lønnsslippen, sier Romslo.

Arbeidstilsynet sjekket også hvilken lønn som var rapportert til Skatteetaten. Enkelte måneder var timesatsen under minstelønn, mens andre måneder langt over. Det ble vurdert som sannsynlig at arbeiderne samlet sett fikk minstelønn i perioden.

Saken ble lukket uten pålegg om forbedringer.

– Selskapet er fornøyd med resultatet av tilsynet, sier Izotons advokat til NRK.

Dømt til å betale

Nå har det falt dom i rettssaken mellom staten og Izoton om lovbruddene ved Ulstein Verft. Izoton tapte på alle punkter.

Dommen slår fast at «det foreligger et betydelig, systematisk og forsettlig brudd fra virksomhetens side – med andre ord sterk grad av skyld».

Retten mener også Izotons lovbrudd trolig skjedde over lengre tid og gjaldt flere enn de ni arbeiderne som Arbeidstilsynet kontrollerte.

– Retten er også enig med staten i at overtredelsene må karakteriseres som alvorlige i art og omfang, og at denne typen brudd på arbeidslivets spilleregler må avstedkomme reaksjoner. Vi er svært fornøyde med dommen, sier statens advokat Omar Saleem Rathore til NRK.

Izotons advokat sier det ikke kan «aksepteres at avgjørelser baseres på noe man tror kontra noe man vet».

– Avgjørelsen etterlater tvil om retten har stilt tilstrekkelige krav til bevisets kvalitet og styrke.

Latotinaite legger til:

– Dagens praksis av regelverket er dessuten lite konsekvent. Det fremstår som vilkårlig hvem som blir ilagt overtredelsesgebyr og hvor store gebyrene er.

Izoton vurderer å anke dommen.

Vil ha flere kontroller

Konsernsjef ved Ulstein Verft, Cathrine K. Marti, sier til NRK at de ser alvorlig på alle brudd på regelverket om minstelønn.

– Vi oppfordrer også til flere uanmeldte kontroller. Dette vil bidra til å redusere risikoen for regelbrudd i leverandørkjedene og bidra til likere konkurransevilkår, sier hun.

Marti forteller at verftet nå oppdaterer rutiner og sjekklister. Dette gjøres i lys av funnene fra «Operasjon verft».

– Vi vil også legge opp til fleire kontroller av underleverandørene, sier hun.

Ifølge Marti har Ulstein Verft ikke funnet avvik hos underleverandører siden tilsynet i 2020.

Les hele rapporten etter «Operasjon verft» her.